For to uker siden ble VG felt av Pressens Faglige Utvalg for seksjonen VG Familieliv.
Forrige uke kom det knapt nytt innhold der, og forsidehenvisningen på VG.no ble borte. Dette i påvente av en justering av merking og utseende.
Disse endringene er nå gjennomført:
Seksjonen heter ikke lenger VG Familieliv, men Familieliv.
Dette er ikke lenger «i samarbeid med Rema 1000», men merket som annonsørinnhold med en tydelig Rema-logo.
Teksten som beskriver samarbeidet ytterligere - under linken «Hva er dette?» - er også endret og tydeliggjort, for å presentere dette som kommersielt innhold.
Har fjernet «sponset»-begrepet
- Hvorfor vi gjør dette er jo innlysende: Vi ble felt av PFU, og ønsker å rette oss etter deres uttalelse, sier VG-sjef Torry Pedersen til Medier24.
Som tidligere omtalt, fører fellelsen blant annet til at VG ikke lenger bruker NTBs journalistikk til seksjonen.
Og i det store bildet handler det om å tyddeliggjøre at Familieliv er kommersielt innhold, og ikke journalistikk, i tråd med PFUs avklaringer:
- PFU påpekte at navnet VG Familieliv skapte en ytterligere uklarhet. Det har vi endret på. Nå er dette merket som annonsørinnhold, og det står så tydelig at selv jeg ser det med min svaksynthet, sier han.
En stor blå boks merket ANNONSØRINNHOLD følger nå siden i en fast header øverst, også når man blar nedover.
I headeren ligger Rema 1000-logoen, og ingen VG-logo.
VG-logoen er kun med som en del av henvisningen til at dette er «produsert av VG Partnerstudio». Også under ingressen gjentas dette.
Annonsørinnhold-ordet blir dessuten med når man deler innhold på sosiale medier.
- Vi har også endret skriftbildet for å gjøre det litt mindre likt det redaksjonelle uttrykket, sier Torry Pedersen.
Fortsetter debatten om sponsing
Samtidig antyder VG-sjefen at disse endringene bare er en «mellomfase» for denne typen innhold.
Avisen ønsker å levere i tråd med PFUs uttalelse etter gjeldende regelverk, men legger samtidig ikke bort debatten om sponsing av journalistikk.
Her har flere stemmer tatt til ord for at Familieliv-seksjonen burde kunne vært journalistikk, og at den kunne vært sponset av Rema 1000.
Hvis det virkelig er slik VG hevder, at journalistikklignende produkter som «VG Familieliv» må presenteres som Content Marketing fordi Vær Varsom-plakaten forbyr sponsing, så bør Vær Varsom-plakaten endres.
Pedersen har merket seg dette, og gjentar at han vil reise den større og mer prinsipielle debatten rundt sponsing og finansiering av journalistikk. VG-sjefen nevner blant annet Fritt Ord som eksempel på finansering som er «greit»:
- Fritt Ord sponser mye journalistikk. Hvordan skal redaksjonene merke den typen sponset journalistikk? Og jeg mener ikke at det er galt, men er det mer galt at andre aktører støtter journalistikk?
- Norge kan ikke isolere seg fra resten av verden
Uten å si konkret hvordan og når det vil skje, så sier VG-sjefen at han nå vil løfte denne debatten fram gjennom Presseforbundet.
Han viser som før også mot internasjonale trender og retningslinjer - med The Guardian som eksempel på hvordan sponsing av journalistikk kan gjennomføres.
Der for eksempel denne helt «vanlige» saken i seksjonen «sustainable business» er merket sponset av Mondelez International.
Guardian har nå gjort noe om på sin merking, og operer med to begreper for innhold som er finansiert av andre: Supported by for uavhengig journalistikk med ekstern finansiering, og Paid for by/paid content for reklame, tradisjonell innholdsmarkedsføring.
- Og skal vi diskutere dette, så er det vesentlig at man setter seg inn i hvordan utviklingen er i resten av verden. Norge kan ikke isolere seg fra dette, sier han.
- Men her opererer ikke presseetikken i et vakuum, har både Presseforbundet og Forbrukerombudet påpekt?
- Ja - Forbrukerombudet sier at dette er harmonisert på EU-nivå. Sist jeg sjekket, så var Storbritannia medlem av EU. Så enten bryter britene og The Guardian dette regelverket, eller så er det en ulik forståelse av regelverket, sier Pedersen.
Til syvende og sist handler dette handler om finansiering av journalistikk, understreker VG-sjefen nok en gang.
- Og det går ikke så bra med The Guardian heller, ser vi?
- Nei, skulle ikke de spare 600 millioner kroner i året de neste åra? Det er ingen tradisjonelle medieselskap som ikke har sine utfordringer. De eneste som ikke har det, er selskapene uten journalister, mener Pedersen.
