Tirsdag ble VG felt av Pressens Faglige Utvalg for en reklame-historie betalt av Nordisk Film, som reklame for storfilmen Bølgen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommersiell reportasje på VGs nettsider om en flodbølge på Vestlandet i 1934. Oppslaget omtalte også områder i Norge som ligger utsatt til for slike naturkatastrofer, og henviste til den aktuelle kinofilmen «Bølgen», hvor handlingen kretser rundt samme tema. Reportasjen var finansiert av Nordisk Film og laget av en ekstern innholdsprodusent.
Klager er en vanlig leser som mener at reportasjen kunne forveksles med redaksjonelt stoff og således var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6, der det heter at redaksjoner aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame, og at det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.
VG avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen fremholder at den korrekte betegnelsen på kommersielle produkter som den innklagede reportasjen er «native advertising». Videre argumenterer VG for at reportasjen var meget tydelig merket som sponset innhold både på front og i selve reportasjen, og at merkingen var godt innenfor VVPs punkt 2.6 og etablert praksis i anerkjente mediehus internasjonalt. I tillegg bemerkes det at denne type innholdsmarkedsføring vil bli en viktig inntektskilde for mediehus fremover.
Pressens Faglige Utvalg vil presisere at denne saken ikke dreier seg om hvilke begreper som skal brukes om ny type reklame, eller om disse konseptene kan finne sin plass innenfor norske presseetiske rammer eller ei. PFU mener at det heller ikke er hensiktsmessig å diskutere om VGs merking av den påklagede reportasjen var tydeligere enn merking av tilsvarende type reklame i noen utenlandske publikasjoner. Saken handler om hvorvidt skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold er så tydelig, at det er åpenbart for publikum at det påklagede fremstår som det det er, nemlig kommersielt betalt innhold.
PFU oppfatter at fronthenvisningen til reportasjen skilte seg ut fra omkringliggende oppslag, dels gjennom gul bakgrunn og svart toppstripe, og dels gjennom skriftlige merknader og logoer. I PFUs øyne kan imidlertid ikke begreper som «sponset innhold» og «partnerstudio», forutsettes like umiddelbart forståelige for den jevne leser som eksempelvis «reklame» og «annonse». Alt tatt i betraktning mener likevel utvalget at forsidehenvisningen var innenfor det presseetisk akseptable.
Den påklagede artikkelen er produsert i forbindelse med premieren på en film med samme tematikk, men det er intet ved artikkelens innhold som skiller den fra annen journalistisk reportasjevirksomhet i tilknytning til tilsvarende aktualiteter. Innholdets tilknytning til den kommersielle oppdragsgiveren fremstår som følge av dette svært utydelig. PFU konstaterer derfor at dette vil gjøre det vanskelig for en leser å være seg bevisst at det er kommersielt innhold som konsumeres. For å kunne ivareta uavhengighet og troverdighet for den frie journalistikken mener utvalget derfor at redaksjonen må være særlig varsom med hvordan slikt subtilt kommersielt finansiert innhold presenteres.
I denne artikkelen har VG valgt å legge «sponset» i nettreportasjens URL. Det står dessuten «sponset innhold» på toppen av artikkelen, og hvis en klikker på merkelappen «Hva er dette?», åpnes et vindu med informasjon om hva denne type kommersielt samarbeid innebærer. PFU oppfatter ikke merkingen som særlig iøynefallende, spesielt ikke på desktop. Merkingen forsvinner dessuten når en leser videre nedover. Ut over det ovennevnte konstaterer utvalget at det ikke er nevneverdig informasjon eller avvikende fremstilling av innholdet som gjør leseren i stand til å oppdage det som skal være åpenbart, at dette ikke er fri journalistikk. På bakgrunn av den klare formaningen i VVPs punkt 2.6: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame», mener derfor utvalget at VG burde ha gjort mer for å gjøre den kommersielle koblingen til stoffet mer fremtredende.
Utvalgets flertall finner at VG har opptrådt kritikkverdig.
Utvalgets mindretall uttaler:
Spørsmålet PFU skal ta stilling til, er hvorvidt skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold er så tydelig at det er åpenbart for publikum at det påklagede fremstår som det det er, nemlig kommersielt, betalt innhold. Det skal heller ikke være noen tvil om at det er et klart skille mellom redaksjonen og de innholdsprodusentene som lager det kommersielle innholdet.
«En norsk tsunami» er merket flere steder. Både på front, øverst inne på nettsiden, ved tekstens begynnelse, og i nettsidens url kommer det tydelig frem at det dreier seg om sponset innhold. VG tydeliggjør også i en egen tekst at dette innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør, og at VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen.
VG har valgt å merke materialet som «sponset innhold». VG kunne med fordel gjort det tydeligere overfor leserne ved å bruke enda mer gjenkjennelige begreper, som «annonse» eller «reklame». Men utvalgets mindretall mener ikke at begrepsvalget i seg selv medfører noe brudd på VVPs punkt 2.6.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets mindretall at VG ikke har brutt god presseskikk.
