Reem (25) flyktet fra krig i Syria og havnet i Trøndelag. Nå får hun hjelp til å nå drømmen om å bli journalist

(VERDAL): Reem Alatasi (25) hadde akkurat begynt som journalist - samtidig som hun studerte i Latakia i Syria.

Men som mange andre, måtte hun pakke baggen og forlate landet på grunn av krigen.

For tre år siden kom hun til Norge som asylsøker og i dag er hun bosatt flyktning i Verdal i Trøndelag. Med seg i bagasjen var en iboende drøm om å fortsette med journalistikken - og etter hvert utvikle seg til å bli skrivende det på heltid.

Men språket ble en barriere, noe som hindret henne i å hoppe rett ut i drømmeyrket.

Helt til lokalavisen Innherred kom på banen.

- Jeg er her hver onsdag og får skrive om det som opptar meg. Det kan være alt fra det å være flyktning til politiske spørsmål eller andre ting, forteller hun på litt gebrokkent norsk.

Som en del av norskopplæringen, får hun språktrening hos kommunen, på en jobb på to skoler - og som praktikant i Innherred.

Fram til nå har hun tatt tak i tema som #MeToo, rasisme mellom flyktninger, religion og hva minoritetsungdommer tenker og drømmer om, for å nevne noe.

- Du skriver også om kontroversielle tema. Du frykter ingenting?

- Jeg har opplevd manglende pressefrihet og sensur. Her i Norge kan man skrive det man vil, og da må man bruke stemmen, sier hun uredd.

Ønsker å bidra til integrering

Lokalavisa Innherred nord i Trøndelag har satset tungt på stoff om integrering, flyktninger og «nye nordmenn» i mange år.

Gjennom spalten «Nordlige regnbue», slipper de til stemmer som vanligvis ikke blir hørt så ofte i et lokalsamfunn.

Sidene, som har vært fast bidrag på lørdager siden år 2000, har en egen redaktør (Varazdat Grigoryan) og produseres av innvandrere med hjelp fra flyktningtjenesten.

Her blir det skrevet om likestilling, kvinnekamp, dikt, vennskap og tillit i samfunnet, for å nevne noe.

Kommunene Levanger og Verdal, som er dekningsområdet til avisa, har en relativt stor andel bosatte flyktninger - og befolkningen er vant til å se flyktningene i bybildet, forklarer redaktøren.

Men disse stemmene er sjelden representert i offentligheten. Det ville de gjøre noe med.

- Det finnes ingen unnskyldning for å si at man som avis ikke har tid til å bidra. Det handler om å tro på det og tørre å kaste seg ut i det. I dette tilfellet traff vi blink, for Reem er en verdifull stemme for oss. Så må vi hjelpe henne å lære seg enda bedre norsk, men det kommer til å gå bra, sier Rein.

Alatasi er en av tre praktikanter som avisa har hatt siden 2012. Hun begynte først som skribent, men det har også utviklet seg til å bli artikler og reportasjer. Hun tar også bilder selv.

- Jeg leverer tekstene mine til en kollega som går gjennom og redigerer. Norsk skriftlig er litt vanskelig, men jeg får god hjelp. Jeg har ikke så god grammatikk ennå, ler hun.

Rein innrømmer at det er litt jobb med «deskinga», men at det går som regel ganske greit.

Alle journalister som skriver om innvandring vet at kommentarfeltet er en utfordring, der enkelte tror de kan slippe unna med alt av hets og sjikane, bare fordi det er en kvinne med minoritetsbakgrunn som uttaler seg.

- Heldigvis ingen sjikane

Redaktør Roger Rein sier at de legger ut alle sakene hennes på nettet - og på Facebook, men opplever svært sjelden noe annet enn positive tilbakemeldinger.

- Jeg har til og med hørt fra en leser at Reem sin stemme er den viktigste vi har i avisa. Det må sies å være ganske bra, smiler han.

Redaktøren er overbevist om at norske redaksjoner vil få mye igjen for å gjøre som dem.

- Det er ikke noe hokus-pokus, vet du. Når vi får spørsmål om å bidra til språktrening, så innebærer ikke det noen kostnad for oss. Vi tilbyr en kontorplass i redaksjonen og vi får mye igjen for det. Så er hun en del av oss - med det det innebærer. 

Journalisten Reem jobber akkurat nå med en bok om sitt eget liv og drømmer om å kunne leve av tekst - både som journalist og forfatter.

- Jeg er veldig fornøyd med å få lov til å være her i avisa - slik at jeg kan utvikle språket mitt. Kanskje kan jeg leve av dette i fremtiden. Jeg håper det, avslutter hun.