– Først ville jeg egentlig ikke lage episoden om ensomhet. Jeg følte ikke at jeg hadde noen rett til å føle meg ensom

Vilde Bratland Erikstad var 19 år da hun hadde sin første arbeidsdag i NRK Nordland. Da var hun fersk ut av Medier og Kommunikasjonslinjen på videregående.

– Det var dritskummelt! Jeg husker at det til og med var skummelt at det sto NRK på bygget, sier Erikstad og ler.

I dag er hun fast ansatt i NRK Nordland, men er på utlån til Marienlyst. Der jobber hun som programleder for dokumentarserien Innafor, en jobb hun fortsatt ikke kan tro at hun landet.

– Fy fader, jeg skjønner det egentlig ikke helt nå heller, hvor heldig jeg har vært.

Erikstad opplevde det som skummelt å overta for sin forgjenger Emma Clare Gabrielsen som var programleder de første to sesongene var Innafor.

– Selvfølgelig var jeg nervøs for å fylle hennes sko, hun har jo gjort en kjempejobb. Jeg ser veldig opp til henne, sier Erikstad og fortsetter:

– Det er noe med at når man har blitt vant til noen, og liker personen, også skal jeg komme å gjøre hennes jobb. Jeg er jo ikke henne, og kan ikke gjøre det på samme måte som henne. Jeg må jo være meg selv, og det er det ikke sikkert alle liker.

Hatmelding

Erikstad innstilte seg tidlig på at ikke alle kom til å like henne som programleder, og ble godt forberedt av NRK.

– Det har vært overraskende lite kritikk, jeg har faktisk bare fått én hatmelding.

Hatmeldingen kom etter at den første episoden ble sendt. En episode som handlet om unge gutter som sitter i fengsel for vold. Meldingen kom fra en mann som lurte på hva slags naivt kvinnemenneske hun var, som kunne ha medfølelse for kriminelle mennesker.

– Han syntes jeg var helt syk i hodet, og at sånne som meg kom til å bli banka til jeg ble invalid eller noe sånt sykt. Den meldingen var så usaklig at jeg lo ordentlig høyt da jeg leste den.

Erikstad synes det er bedre å få kritikk enn at seerne er likegyldige til det hun gjør.

– Hvis man får kritikk har det jo stukket litt i folk, og det er jo det jeg vil. Hvis folk blir forbanna er det kjempebra, blir folk glad er det kjempebra, men hvis de ikke bryr seg så er det kjempedårlig.

Gruet seg til å spille inn episode om ensomhet

Erikstad synes det har vært greit å utlevere seg selv på TV, men da hun lagde siste episode i sesongen var det vanskeligere.

– Episoden om ensomhet går veldig på meg, så jeg gruet meg en del.

I episoden betror hun seg til kameraet flere ganger. Hun forteller at å snakke om følelsene sine til at kamera ofte kan oppleves litt teit, og at mye naturlig nok har blitt bort i klippen.

– Vi har en regel om at jeg skal kunne si akkurat hva jeg føler i vloggene, og at jeg skal få sitte i klippen etterpå å si hva jeg ikke ønsker at skal være med. Jeg er aldri usikker på om det kommer noe på TV som jeg ikke vil, sier hun og fortsetter:

– Jeg står veldig trygt i det, og har et ekstremt bra team rundt meg. Det føles bra.

Etter hvert i prosjektet forsto Erikstad at hun ikke var alene om å føle seg ensom, selv om hun hadde mange mennesker rundt seg.

– Først ville jeg egentlig ikke lage den episoden. Jeg følte ikke at jeg hadde noen rett til å føle meg ensom, men jeg så etter hvert at ensomhet ikke handler om å ikke ha venner. Det kan være alt mulig rart, egentlig – det er litt godt å vite.

Ble fort voksen

Det er ikke første gang Erikstad har følt seg ensom. Da hun som 19-åring flyttet fra hjemstedet til Bodø for å begynne i fulltidsjobb i NRK Nordland kjente hun på ensomhet.

– Plutselig hadde jeg masse ansvar, og jeg jobbet med folk som kan så veldig mye mer enn meg selv. Jeg kjente litt på at jeg var redd for at de skulle ta meg for å være en dum videregåendeelev, men jeg ble tatt så godt imot.

– Jeg ble kastet ut i voksenlivet. Og måtte finne ut av hvordan det fungerte. Jeg hadde jo ikke vennene mine rundt meg lenger heller. Det var en helt ny verden. Jeg følte meg veldig liten.

Samtidig som hun prøvde å finne ut hvordan voksenlivet fungerte prøvde hun å gjøre minst mulig ut av seg selv på jobb. Heldigvis fant hun fort ut at aldersforskjell ikke har mye å si, og at man kan ha gode samtaler med dem som er 20 år eldre.

– Jeg fikk mye trygghet fra sjefen min.

Kunne ikke være for stolt

Erikstad synes det er viktig å ikke være for stolt til å be om hjelp når man er ny på jobb.

– Jeg ble nødt til å be om masse hjelp, det var jo så mye jeg ikke kunne fra før.

– Har du noen tips til andre som er helt nye i gamet?

– Ikke vær for kul for ting! Ta dritten først, og gjør det til noe dritbra, man kan ikke begynne på toppen. Det går ikke.

– Noe av det som presses på journalister i dag er at de skal kunne veldig mye, man får ikke lov til å drive bare med skriving. Så lær deg å filme, lær deg å klippe, skrive og ta gode stills. Da vil det alltid være bruk for deg.

Erikstad er glad for at hun startet i et av NRKs distriktskontor, det vil hun råde andre til å gjøre også.

– Fy fader så mye man lærer, jeg har hatt en helt syk læringskurve der. Alt jeg kan har jeg jo derfra og fra videregående. 

Store NRK

Erikstad følte seg klar for å flytte fra Nord-Norge. Hun ville se seg rundt. Oppleve noe nytt.

– Det var ganske overveldende. NRK her er jo gigantisk, det er ekstremt mange folk og kjempesvært. Og Oslo er svært. Plutselig var jeg ikke i de trygge omgivelsene lenger. Jeg følte meg litt liten igjen. 

Ett år etter at hun kom til hovedstaden har hun funnet seg godt til rette, og har ikke noe ønske om å forlate NRK Marienlyst og serien Innafor. Heldigvis for Erikstad blir det en ny sesong av serien. Med henne foran kamera. Selv om hun har funnet seg godt til rette i Oslo, sliter hun fortsatt med å navigere seg rundt på arbeidsplassen sin. 

– Hvis jeg får beskjed om å gå til Dagsrevyen så aner jeg ikke hvor det er. Det er derfor jeg kom litt sent i dag. Jeg gikk meg bort i gangene, ler Eriksatad, som kom for sent til avtalen med Medier24.

Gleder seg til ny sesong

Den nye sesongen av Innafor er fortsatt i idéfasen. Erikstad vet fortsatt ikke hvilke temaer hun vil ta opp. Det eneste hun vet er at hun vil finne ut av ting.

– Det er interessant med folk som er helt annerledes enn meg, uansett hva det er – om det er at folk kommer fra andre plasser, interesserer seg for andre ting eller har ekstreme holdninger til ett eller annet. Jeg synes det er gøy å prøve å forstå hverandre.