- Vi forhandler med NRK, og har veldig lyst til det. Men det er fortsatt et stykke fram til noen endelige avklaringer.

Det sier Peder Kjøs til Medier24, psykologen som ble kjent for et stort publikum gjennom TV-serien «Jeg mot meg» våren 2016. Den var produsert av ANTI, og ble sendt på NRK TV og ikke minst nett.

Serien fulgte åtte unge mennesker og deres psykiske utfordringer - både gjennom egne videodagbøker, og gruppeterapi hos psykologen.

Og det gikk hjem hos TV-seerne: 

Totalt seertall inkludert strømming for første episode har komet opp i hele 680.000 seere, som er meget godt for en dokumentarserie som dette. De øvrige episodene har et snitt på nært opp mot en halv million. 

Serien fikk noe kritikk, men ble i all hovedsak mottatt særdeles positivt. Serien og psykolog Kjøs fikk blant annet Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse i fjor høst.

Vil gjøre det samme, men enda litt bedre

Medier24 møter Kjøs på Kantar TNS sin konferanse Medietrender 2017 i Oslo torsdag, hvor han nettopp har vært med på sesjonen TV-året som forandret alt, med fokus på nettopp «Jeg mot meg», og en annen NRK-serie: SKAM.

Begge har på hver sin måte løftet tabuer og skapt åpenhet på en måte som også gikk rett hjem hos et bredt publikum.

Og det har altså Kjøs lyst til å fortsette med.

- Blir en ny sesong det samme, eller kan dere ta nye grep?

- Hovedideen er den samme, så må vi se på hvordan vi kan tweake det til i neste runde. Vi vil jo bevare det som er bra, og kanskje gjøre det enda litt bedre, sier psykologen til Medier24.

- Snart ett år etter at serien gikk: Hva tenker du om responsen i etterkant?

- Jeg synes responden var veldig fin. Man kunne frykte at det skulle bli mye fokus på at dette var uforsvarlig, ikke sånt man kunne snakke om på TV, men responsen har vært veldig god. Det virket som om folk syntes det var viktig, og at vi har løst det på en god måte. Og det er klart vi tok en sjanse med å lage en TV-serie om dette, sier Kjøs.

Både tidligere og i panelsamtalen torsdag snakket han også om hvordan man jobbet mye i «castingen» - for å sikre at dette var problemer man kunne snakke om på TV, at deltakerne ville tåle det, og at de kunne leve videre med det i etterkant.

- De aller fleste har ikke fortalt historien sin

Med i torsdagens panelsamtale på Medietrender-konferansen var også Ingvild Endestad, leder i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Ådne Feiring, medieviter og ungdomsveileder for UngInfo.

Feiring satte dagsorden i høst da han skrev kronikken Skam forandrer alt.

- For hvert nye klipp som publiseres av nettserien «Skam» sprenges grensene for hva som tidligere har blitt laget for barn og unge, skrev Feiring. Han pekte på at der tidligere ungdomsfilmer og serier gjerne inneholdte konservative kjønnsroller, moralske pekefingre og problematiske skildringer, så var ikke SKAM noe av dette.

- Ungdomsfil har vært spekket av referanser til homofili og homofobi. Det så vi ikke noe av. Det var rett og slett en vanlig norsk gutt som stod fram som homofil, sa Feiring i samtalen torsdag.

Ingvill Endestad og medlemmene i FRI er blant dem som har deltatt i hyllesten av SKAM. Blant annet hvordan den viser at det fortsatt ikke er så lett å «stå fram», selv om vi liker å tro at vi har et åpent samfunn.

Endestad understreket samtidig:

- Hvis du har fortalt historien til en homofil gutt, så har du ikke fortalt historien til alle.

- Hvilke historier er det vi ikkke har hørt?, spurte ordstyrer Nils Petter Strømmen.

- Lesbiske, flerkulturelle homofile, transpersoner som ikke har en «problematisk» rolle. De aller fleste har ikke fortalt historien sin. Men SKAM er en veldig fin start!

Fra «Jeg mot meg»:

Ny serie: «Jeg mot meg»

Gjennom tre måneder har åtte unge mennesker filmet seg selv. De sliter med ting som angst, depresjon og spiseforstyrrelser, men ved hjelp av samtaleterapi gjør de hverandre sterkere. Se første episode av dokumentarserien «Jeg mot meg» på NRK1 mandag kl 21.30 eller se alle episodene når som helst i NRK TV: https://tv.nrk.no/serie/jeg-mot-meg

Posted by NRK on 4. april 2016

Tror TV-serier åpner opp for samtaler i de tusen hjem

I samtalen fortalte også psykolog Peder Kjøs om det mange kanskje lurer på: Hvordan gikk det og går det med profilene fra «Jeg mot meg»?

Han sa at alle hadde en positiv opplevelse av det, men at det selvsagt varierte hvor mye det har betydd i etterkant.

- Så langt vi vet synes alle det var bedre å være med, enn å ikke være med. Vi har hatt dialog med alle i etterkant, noen mer enn andre. For noen ble serien et vendepunkt i livet, for andre var det noe som var greit å være med på, sier han.

Og «Jeg mot meg» har trolig hjulpet flere enn bare de åtte som var på skjermen.

Kjøs tror nettopp TV-serier som den og SKAM gjør det lettere å snakke om ting hjemme foran skjermen:

- Det er noe av de tilbakemeldingene vi har fått, at dette for mange har hjulpet til å åpne opp for temaer som det har vært på høy tid å prate om, sier Kjøs til Medier24.

- Når man har sett det sammen med foreldre, familie eller venner så har det vært lettere å snakke om disse tingene etter at det har vært på TV. Plutselig er det ikke like skummelt.

- Men kan det bli «for mye»? Hvis alle TV-serier skal handle om bifile, bipolare unge menn og kvinner?

- Nei, det tror jeg ikke vi skal være redde for! For det første kommer det ikke til å skje. Og så kommer folk alltid til å ville se på fotball, Seinfeld og nyheter også.

• PS! Mens vi venter på en eventuell ny sesong av «Jeg mot meg», kan TV-seerne låne et øre til noe som allerede er på vei: Peder Kjøs varslet at de jobber med å lage en podkast om samme tema.

NRK vurderer en sesong 2, men kommer til å bruke litt tid på å bestemme seg

- Vi har sesong 2 til vurdering as we speak, men kan ikke si så mye mer enn det akkurat nå.

Det sier Gitte Calmeyer til Medier24. Hun er prosjektredaktør i NRKs eksternredaksjon, som til slutt vil avgjøre å kjøpe inn en ny sesong av «Jeg mot meg», dersom det blir konklusjonen.

Calmeyer forklarer at det handler om «totalbildet» på hele NRKs tilbud og prosjekter framover:

- Vi har flere prosjekter som har med «ung virkelighet» å gjøre, og da handler det om en totalvurdering av om vi skal gjøre det nå, om vi skal gjøre det senere - eller om vi ikke skal gjøre det i det hele tatt, sier Calmeyer.

- Men jeg håper at vi skal ta en avgjørelse i løpet av vinteren, slik at vi kan søke etter deltakere mot våren, hvis vi bestemmer oss for å gå for det.

Calmeyer understreker at «Jeg mot meg» absolutt ble vellykket - og forteller at man var veldig kritiske og usikre i forkant på om man skulle tørre å eksponere åtte personer med psykiske utfordringer for hele Norge.

- Det er umulig å være 100 prosent sikker i forkant av et slikt prosjekt. Men vi hadde gode krefter som jobbet med dette, og prøvde å kvalitetssikre alt. Det tror jeg vi lyktes med: Alle fikk noe godt ut av det, og vi klarte mål nummer 2 - å sette psykisk helse for unge på dagsorden, sier Calmeyer.

Og innenfor «ung virkelighet» kan det bety noe at det blir mer av for eksempel «Jeg mot meg», men det kan også bety andre tema og sjangre.

- For oss som ikke jobber med TV til daglig - hva er det som gjør at disse vurderingene tar så lang tid?

- Det handler om at vi skal meisle ut et helt år i sendeskjemaet, på alle tre kanaler. Da prøver vi å lage et så variert tilbud som mulig, til forskjellige målgrupper. Så skal det samkjøres med både distriktskontorer og interne produksjonsmiljøer. Det tar tid, fordi mange ting skal besluttes flere steder. Og fordi vi ønsker å være så treffsikre som mulig, sier Calmeyer.

- ...en suksess som SKAM viser jo også at gode forberedelser og kunnskaper gir gode resultater?

- Ja - SKAM hadde en lang forhistorie. Både i form av måten å publisere på, med serier på NRK Super. Og de analysene vi gjorde i målgruppene. Har vi god kunnskap om målgruppen og publikums behov, er det lettere å gjøre riktige valg.