Nareas (33) snakker svensk, kommer fra Thailand og er oppvokst på bygda i Trøndelag. Og når NRK-reporteren prater, klager publikum

Nareas Sae-Khow ble født i Thailand, men har vokst opp i Sverige og Tydal i Sør-Trøndelag.

33-åringen har jobbet i NRK i 10 år - brorparten har vært i NRK P3, der han sist var vaktsjef for P3 Dokumentar.

Men da han begynte i NRK Trøndelag og ble synlig i TV-ruta og i radioen, ble det tydelig at han skilte seg ut.

– Jeg blir ikke lei meg

Thai-svensk-norske Sae-Khow prater nemlig svensk og det er ikke bare populært blant trønderne. NRK har fått flere sure oppstøt fra lyttere og seere, som har sagt:

«Få vekk han utlendingen», «Bort med han svenske» og «hvorfor må dere ty til utlendinger som reportere i Midtnytt».

– Det går ikke inn på meg, så jeg blir ikke lei meg, men det er alltid kulest når man får tilbakemeldinger på at man har gjort en god jobb - i stedet for at man får beskjed at man ødelegger NRK Trøndelags sendinger, sier 33-åringen.

• Slik høres det ut når Nareas Sae-Khow rapporterer på Trøndelagsnytt og her kan du se en av Nareas sine reportasjer på Midtnytt.

Under jobbintervjuet gjorde han det klart at han snakker svorsk, men at han vil gjøre sitt ytterste for å normere språket så mye som mulig.

De første gangene på Trøndelagsnytt på radio eller Midtnytt på TV, begynte meldingene å hagle inn. I starten gikk det ikke en eneste sending uten 2-3 sinte e-poster fra det trønderske publikumet, bekrefter NRK-ledelsen.

Var forberedt på reaksjoner

Sae-Khow sier han forstår dem som mener at det er rart å se og høre en svenske i ruta eller på lufta.

– De skrudde på Midtnytt og ser en ung fyr med utenlandsk utseende, piercing i leppa og som snakker svensk. Jeg var forberedt på tilbakemeldinger, for å si det sånn, sier han.

Han tror ikke det ligger noe rasistisk bak ytringene, men heller en sterk irritasjon på hvorfor man ikke snakker norsk.

– Jeg har fått sure meldinger fra folk som er oppgitte. Eller noen som har helt gyldige poeng som påpeker at NRK har språkregler, for det skal jo være norsk. Det er jo helt rett, for jeg bryter språkreglene hver eneste dag, men jeg prøver å normere så mye som mulig. Målet mitt er jo at folk skal forstå hva jeg sier, det er jo det viktigste. Også skriver jeg på norsk.

Sae-Khow er selv interessert i språk og tar gjerne en diskusjon om uttale og normering.

– Det er gøy at folk er engasjert i språk og dialekter, for det er sterke distrikt her med en regional identitet. Jeg leser klagene som et uttrykk for det, mer enn at de mener jeg er en kjip svenske på lufta.

Som 12-åring flyttet han til Tydal i Sør-Trøndelag, som har 861 innbyggere, ifølge SSBs befolkningsstatistikk. Og i 2013 ble Nareas Sae-Khow norsk statsborger.

Ble advart på jobbintervjuet

Distriktsredaktør Merete Verstad i NRK Trøndelag sier at de forberedte Nareas på at det kom til å komme tilbakemeldinger fra det trønderske publikumet.

– Vi advarte han på jobbintervjuet. Vi visste at det kom til å komme reaksjoner på at han snakket svensk, for det skal ikke så mye til for at «alt som er uvant» på Midtnytt får oppmerksomhet, sier hun.

Eksempler på det kan være alt fra en programleder med ny hårfrisyre til at man snakker pen-trøndersk.

– Nareas er en åpenbart dyktig journalist – som også er grunnen til at vi ansatte ham. Vi sa at hvis han taklet tilbakemeldingene, så skal vi støtte ham. Og det gjør vi, forsikrer Verstad.

Hun har måttet bruke noe tid på å svare de som klager. Men det er ikke alle tilbakemeldingene som er seriøse, sier hun:

– Mye av det har standarden til nettroll. Med «Få bort han svensken» også videre. Det virker som enkelte elsker å ta det som er litt annerledes.

– Svenskene opererer og serverer nordmenn

– Men NRK skal jo ta vare på det norske språket. Strider ikke det å ansette en svenske mot akkurat det?

– Ja, og den oppgaven tar vi seriøst, men det betyr ikke at det ikke kan være noen unntak. Vi skal også speile hele landet og derfor tar vi inn folk med innvandrerbakgrunn som snakker annerledes norsk. Det må vi altså tåle i et multikulturelt samfunn, sier Verstad:

Hun sier at klagene var i stort omfang i starten, men at det har dempet seg etter at hun og andre ledere i NRK Trøndelag gikk ut i sosiale medier og på e-post og forsvarte reporteren.

– I Trøndelag har vi veldig mange forbindelser med Sverige. Svenskene opererer oss og serverer oss og flere trøndere har et veldig nært forhold til Sverige, så jeg mener at det må vi tåle at én person i NRK Trøndelag snakker svensk. Trøndelag består også av folk med piercing, folk fra Thailand og folk som snakker svensk, avslutter hun.

To svenske i NRK

Ingvild Bryn er fungerende språksjef i NRK. Hun sier at det er to svensker i NRK nå. Den ene er Madeleine Cederstrøm i Hedmark og Oppland og Nareas Sae-Khow i NRK Trøndelag.

Hun sier at hun respekterer valget om å ha svenskspråklige reportere på de to distriktskontorene.

– Det er lokale valg og ikke noe som språksjefen i NRK har hatt noe med å gjøre, men dette er dyktige folk og jeg respekterer avgjørelsen. Så lenge det er snakk om to personer og ikke en horde med svensker, så bør det gå bra, sier Bryn.

Som allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å forvalte norsk kultur og språk. Bryn sier at man eventuelt får ta debatten om «utfordringen» skulle eskalere.

– Skulle det komme masse svensker og dansker og jobbe i NRK, så får vi diskutere det da. Jeg kommer ikke til å foreta meg noe, og heller ikke språkstyret i NRK. Jeg kan heller ikke se at det har kommet noen klager på dem til NRKs publikumsservice.

Skal man akseptere pakistansk aksent?

Bryn forteller at det finnes unntaksbestemmelser fra språkreglene i NRK, noe begge distriktskontorene har benyttet seg av:

– Men de har valgt å ansette noen som de mener er så dyktige, at det blir viktigere enn språket. Jeg hører også at han (Nareas) er svært dyktig.

Bryn har hatt et møte med blant annet Sae-Khow og der ble hun klar over at vedkommende gjorde mye for å normere språket og gjøre seg forstått.

Hun mener at også dette aktualiserer en annen problemstilling:

– I hvilken grad skal man akseptere at folk har en aksent fra Pakistan? Jeg mener at man skal akseptere det, for folk har forståelse når de hører at reporteren har et utenlandsk navn. Hvis vi mener noe med det å integrere nye landsmenn inn i journalistikken, må vi også tåle å høre en viss brytning i språket, selv om noen vil måtte reagere.

– Men hvis folk bare hengte seg opp i uttale og ikke fikk med seg hva reporterne sa, så ville det vært problematisk. Men det er visstnok ikke tilfellet her, avslutter Bryn.