I august i fjor fikk mange nordmenn opp annonser på Facebook med et svindelforsøk, der avsenderen brukte kjente NRK-profiler i falske nyheter for å selge hudprodukter.
Fra framleggelsen av rapport fra Medietilsynet om kritisk medieforståelse 27. mai 2019.Erik Waatland
Det førte til at NRK anmeldte saken, men den ble henlagt kort tid etterpå.
– Det er mest synd på alle som har latt seg lure og blitt trukket flere tusen kroner fra kontoen, uttalte Solheim til Medier24 i fjor.
Alarmen gikk
Fakta om kritisk medieforståelse i befolkningen
Ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet kan befolkningen grovt sett deles inn i fire ulike grader av kritisk medieforståelse:
Høy kritisk medieforståelse (43 prosent av befolkningen)
* Flest med høyere utdannelse, høy inntekt, yngre og menn.
* Scorer relativt høyt på de fleste former for kritisk medieforståelse. Leser mange aviser og er svært opptatt av nyheter.
* Mye kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering, lite kunnskap om digitale medier. Papiraviser og TV er viktigste kilder til nyheter.
Lav kritisk medieforståelse (9 prosent)
* Har oftere lav inntekt og uten høyere utdannelse.
* Scorer lavere på de fleste indikatorer. Leser få aviser og er mindre interessert i nyheter.
(NTB/Medietilsynet)
Denne svindelen fikk alarmen til å gå i Medietilsynet, som satte ned en egen gruppe som skulle ettergå problemstillingen videre, forteller kommunikasjonsdirektør Kristine Meek i Medietilsynet.
– En av sakene vi har setter delt mye er at NRKs Ingunn Solheim, som ifølge annonsen, skal ha sluttet i Dagsrevyen for å satse på en ny karriere ved å selge antirynkekrem. Den ble voldsomt spredt og mange trodde på det. Det viser hvor lett det er å få fart i mediebildet med god overskrift og riktig bildebruk, sier Meek til Medier24.
Solheim-saken var én av flere eksempler der Medietilsynet skjønte at de måtte ta grep. Det var rett og slett behov for mer kunnskap om problemstillingen.
– Vi gjorde en erkjennelse av at vi egentlig ikke har god nok oversikt over hvordan det står til med leserne – som blir utsatt for slike saker. Hvordan finner man ut hva som er sant og hvilket kritisk nivå er man på? Derfor besluttet vi å gjøre en stor befolkningsundersøkelse. Vi må rett og slett vite hvor robuste vi nordmenn er til å stå imot den type saker.
Skal sette inn tiltak for eldre
Kommunikasjonsdirektør Kristine Meek i Medietilsynet, redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk, generalsekretær Kristin Ruud i Seniornett, Bente Sollid Storehaug i Digital hverdag og direktør Mari Velsand i Medietilsynet.Erik Waatland
Undersøkelsen viser at halvparten av de over 60 år ikke klarer å avsløre en falsk nyhet – eller var usikre på om den er falsk. Den viser også at den mediekritiske forståelsen i befolkningen generelt er høy, men at det er flere avvik, blant annet rettet mot eldre (se fakta).
Redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk. Her fra framleggelsen av rapport fra Medietilsynet om kritisk medieforståelse 27. mai 2019.Erik Waatland
Medietilsynet har utviklet et undervisningsopplegg sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet som retter seg mot ungdomsskolen. Der skal de lære unge om blant annet kritisk medieforståelse.
Nå viser undersøkelsen at også eldre har behov for bistand.
– Vi vil se på det undervisningsopplegget om det er muligheter for å gjøre noe tilsvarende for eldre også. Det er viktig for oss å få ut god informasjon om dette til en større del av befolkningen og den eldste aldersgruppen har behov for mer kunnskap om dette temaet, sa direktør Mari Velsand i Medietilsynet mandag.
– Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen blant dem over 60, uttalte hun videre.
