VG-journalisten mener medieledere bør få trening i kritikk: – De går rett i forsvar

(PRESSENS HUS): Under fredagens frokostmøte på Pressens hus om ytringsfrihet i arbeidslivet ble det også snakk om ytringsfrihet for journalister og mediehus.

Tidligere klubbleder i VG, nå ansattrepresentant i Schibsted-styret, Ingunn Saltbones, mener at takhøyde for å uttale seg offentlig bør være høyere, spesielt knyttet til uenighet på arbeidsplassen.

– Det er for lav takhøyde i forhold til å se noe negativt om sin egen arbeidsplass, sier hun.

Det sitter for langt inne å fortelle om kritikkverdige forhold på jobben

– Ja-mennesker

Saltbones påpekte at hun satt som hovedvernombud i VG i ti år, og flere ganger møtte utfordringer med det å snakke høyt om problemer.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått høre «Jeg trenger råd, men ikke si det til sjefen min». Og dette er ting som kunne bidratt til å gjøre arbeidsplassen bedre. De eneste gangene jeg kunne si noe var kun hvis det gjaldt en stor gruppe, og da på vegne av gruppen, forteller hun.

Hun tror det kan komme av at arbeidstakere ønsker å være ja-mennesker.

– Vi skal være sterke, vi skal ikke stå utenfor.

Saltbones mener også at flere ledere burde få kurs i å motta kritikk.

– Det snakkes om medietrening, men mange ledere burde få kurs i å få kritikk. De går rett i forsvar, og så får man disse litt usynlige straffereaksjonene. Og jeg tror ikke de er klar over det selv engang, sier hun.

Hun viser til et innlegg på SKUP hun selv holdt i fjor - sammen med Trond Idås i NJ - om oppfølging av journalister under og etter traumatiske hendelser.

– Der er VG i likhet med alle andre altfor dårlig på debriefing. Den type kritikk, at det blir fulgt i opp gjør oss til et bedre mediehus. Vi utvikler oss ikke om ingen tør å komme med kritikken.

– Tilbake til femtitallet

Sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen, var i debatten enig i at ledere burde ha kurs i kritikk.

– Vi må øve på å være uenig, og kjenne at det er greit å være uenig, sier hun og legger til:

– Mange ledere og kanskje ansatte også misforstår lojalitet med lydighet. Selv om vi har et godt lovvern, er det litt tilbake til femtitallet. For mediene vil det være konkurransefortrinn å ha skapt en kultur om at man tillater uenighet.

Halvorsen mente det må være friere ytringer innad.

– Jeg tror både ledere og ansatte kan være enig i at det ikke alltid er en fest med de mest frittalende ansatte. Spørsmålet er hvilke ytringer har du lagt til rette for innad. Og hvis den uenigheten kommer innad er det nok ikke så farlig. Men hvis den aller først kommer utad, kan det være farlig. Da kommer spørsmålet om hvem som bestemmer og hvor vi skal.

Halvorsen viste til at det har vært flere saker hvor mediebransjen har hatt offentlige konflikter.

– Både i VG og Bar Vulkan-saken, og Amedia med Nidaros–saken, fikk vi som bransje kjenne at vi ikke er så flinke selv. Men så må man skille mellom løpende debatt om hvordan vi har det, og der det reelt har skjedd noe galt, sier Halvorsen.

Sjefredaktør i Medier24, Cornelia Kristiansen, deltok også i debatten. Hun mener mediehusene bør se i seg selv.

– Mediehusene begynner å bli ganske store. Og det finnes flere store, gamle gnagsår innad, som gjør at det blir mindre åpenhet innad. Og i forlengelsen av det, mener jeg mediene bør tillate de ansatte å snakke utad, for det er et prinsipp mediene krever av alle andre, sier hun.

For ordens skyld: Cornelia Kristiansen er sjefredaktør i Medier24.

Norsk presse har ingen planer om å bruke «OneLove»-båndet: – Skille mellom journalist – og aktivistrollen