Debatt

PFU er ikke i tvil: Kildevernet er absolutt

«Det skal pressens kilder være helt trygge på», skriver Ingrid Nergården Jortveit.

  • INGRID NERGÅRDEN JORTVEITPFU-sekretariatet og Norsk Presseforbund
Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund.
Ingrid Nergården Jortveit i Norsk Presseforbund.

Hovedregelen er at kilder skal identifiseres og samfunnsdebatten føres på åpent vis.

Men mediene kan – på bakgrunn av et ønske om få frem viktig informasjon – love en kilde anonymitet, et såkalt kildevern.

Før man inngår en avtale om kildevern må man tenke nøye gjennom hvorvidt en slik avtale bør inngås. Dette fordi mediene ikke har noen angrerett.  Man kan altså ikke «blåse» kilden selv om kilden – i ettertid – ikke oppfører seg slik du vil, eller om informasjonen var annerledes enn forventet.

Dette handler om tillit. Kilder må kunne stole på at mediene holder det de lover. Det er et ufravikelig prinsipp. Viktig informasjon kan gå tapt for publikum hvis kilder vegrer seg for å fortelle i frykt for hva mediene kan gjøre i ettertid.

Fotballmagasinet Josimar ble felt i PFU, på grunn av et slikt kildevernbrudd onsdag. Les hele saken her.

Hensynet til pårørende

Onsdagens PFU-møte endte med to brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP). Tre medier fikk kritikk, som er en mildere form for fellelse.

Det andre bruddet ble begått av Oppland Arbeiderblad (OA), i en nyhetssak. OA omtalte en leteaksjon. Kort tid etter ble en kvinne funnet død, og OA opplyste at politiet mente kvinnen hadde tatt sitt eget liv. Pårørende reagerte på at OA så raskt omtalte dette som et selvmord, og uten at de var kontaktet. PFU var enig med klagerne, og mente at opplysningen om selvmord, så tidlig, utgjorde en tilleggsbelastning som klager ikke måtte akseptere. PFU viste til punkt 4.6, som gjelder hensynet til pårørende.

Les mer her.

Pressefotografiets troverdighet

Dagbladet fikk kritikk for det mye omtalte bildet fra en bygate på Grünerløkka; bildet var tatt en lørdag formiddag på lang avstand, og skulle vise hvordan folk forholdt seg til de nye reglene etter nedstengningen av Norge som følge av korona-viruset.PFU er opptatt av å verne det journalistiske bildets troverdighet. Poenget er at bilder skal gi en sannferdig fremstilling av det som er avbildet. I dette tilfellet ga bildet inntrykk av at folk sto tettere enn hva de faktisk gjorde. Selv om Dagbladet var raskt ute med å nyansere inntrykket, mener PFU like fullt at Dagbladet burde utvist større aktsomhet for å forhindre at bildebruken gav et misvisende inntrykk.Det ble kritikk på VVP 4.12 som sier at det gjelder samme aktsomhetskrav for bilder som for tekst.

Les mer her. 

Rutiner for tilsvar

Rjukan Arbeiderblad fikk kritikk på grunn av dårlig håndtering av et tilsvar. Mediene må etablerere gode rutiner for å påse at tilsvaret blir publisert på alle de plattformer der angrepet har funnet sted. Her hadde avisen glemt nettet. Det ble kritikk på VVP 4.15 som gjelder tilsvarsretten.

Les mer.

Misvisende forside

Finansavisen fikk også kritikk. Avisens forside ga et misvisende inntrykk av en sak. Klagers navn og bilde ble koblet til alvorlige straffbare forhold. Nødvendige forbehold ble tatt i selve artikkelen, men forbeholdene manglet på forsiden. Det ble kritikk på VVP 3.2, som blant annet gjelder kontroll av opplysninger.

Les mer.

VVP 4.8 – barnepunktet

Seks medier gikk imidlertid fri i onsdagens PFU-møte.

Aftenposten og Drammens Tidende var klaget inn av Det Islamske kultursenter på bakgrunn av artikler om muslimske – «SFO»-er i Oslo og Drammen. Klagerne mente omtalen var stigmatiserende, og ville føre til negative konsekvenser for barna. Det ble også pekt på bildebruken med tanke på frykt for terror.

PFU pekte på viktigheten av journalistikk på området, og mente mediene hadde tatt tilstrekkelig hensyn. Beskrivelsen av barn og foreldre var såpass generell, både i tid og sted, at den ikke rammet enkeltbarn. Det kritiske søkelyset og ansvaret for situasjonen var heller ikke rettet mot barna.

Les mer om klagen mot Aftenposten og Drammens Tidende.

Også Dagbladet gikk fri i en klagesak som gjaldt omtalen av barn VVP 4.8. I denne saken var klager Landsforeningen for barnevernsbarn, som mente artiklene fokuserte for ensidig på at Norge var dømt i barnevernssaker i EMD.

PFU mente Dagbladets vinkling var helt legitim. PFU kunne heller ikke se at omtalen skulle innebære en presseetisk krenkelse av alle norske barnevernsbarn. PFU minnet her om at VVP 4.8 i all hovedsak handler om identifisering av enkeltindivider og den belastning det måtte medføre.

Les mer.

Flere 4.14 – frifinnelser

Dagbladet gikk også fri i en sak om postboksselskaper i Alta, som i en årrekke angivelig hadde forsynt norske fiskebruk med billig arbeidskraft fra Litauen. Det ble i den forbindelse pekt på to navngitte personer. Klager er en av dem. Han reagerte blant annet på identifisering, feilaktig omtale og at han ikke fikk mulighet til å forsvare seg.

PFU var ikke enig. Utvalget kunne ikke se at klager dokumenterte feil, og i tillegg hadde han fått gode muligheter til å bidra i saken. PFU konkluderte også med at identifiseringen var presseetisk akseptabel.

Les mer.

Kapital omtalte et prosjekt som en såkalt straffedømt «finanscowboy» stod bak. Klager reagerte på det han mente var feil, samt fravær av samtidig imøtegåelse. PFU kunne ikke se at det publiserte var feil, og mente også at Kapital hadde anstrengt seg tilstrekkelig for å få klager i tale. PFU minnet om siste del av VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg.»

Les mer.

Rom for tolkning

Klassekampen gikk også fri. Avisen hadde publisert en kronikk der klagerne reagerte på det kronikøren påstod klagerne hadde ment om Ludvig Holberg. Klagerne mente Klassekampen skulle rette og beklage.

PFU slo fast at det var tydelig at dette var kronikørens tolkninger og at det ikke omhandlet påstander som krever kontroll før publisering, eller retting i etterkant. Det må være et visst tolkningsrom på meningsplass. PFU mener imidlertid at de som blir faglig utfordret må få anledning til å komme med tilsvar, noe klagerne fikk gode muligheter til.

Les mer.

Nettkommentarer

Stavanger Aftenblad omtalte en sak som handlet om en bonde som var pålagt å rive et naust i strandsonen. Det var en hyttenabo som hadde klaget på byggingen. I artiklenes kommentarfelt ble hyttenaboen heftig kritisert. PFU mente kommentaren om at klager burde kjølhales «og det som verre er», var på grensen til hva som kan aksepteres. Samtidig påpekte PFU at det skal være stor takhøyde for sterke meningsangrep i kommentarfelt. Også usaklige ytringer vil kunne aksepteres. PFU umente klager måtte tåle debatt rundt hans rolle i den omtalte saken. PFU vektla at klager ikke var  identifisert, noe som gjorde angrepene mindre rammende. Etter en samlet vurdering har Stavanger Aftenblad ikke brutt god presseskikk.

Powered by Labrador CMS