Ingrid Nergården Jortveit er fagmedarbeider i Norsk Presseforbund. Opprinnelig publisert på Presse.no.
Kan mediene fritt forsyne seg med stoff fra folks Facebook-sider?
Svaret er tja. I enkelte tilfeller kan man det, i andre ikke.
Det kommer ofte an på hvem som har lagt ut noe (ytrerens rolle) og hva som er lagt ut (ytringens karakter).
Tirsdagens PFU-sak gjaldt en statusoppdatering på Facebook, skrevet av en ikke medievant person, en mor. Innholdet i oppdateringen gjaldt også kvinnens datteren. At avisen tok hele statusoppdateringen og publiserte den ordrett i avisen, uten å ta kontakt, mente utvalget var et presseetisk overtramp. Spesielt når omtalen også gjaldt navngitte barn.
At avisen publiserte et privat bilde hentet fra kvinnens Facebooks-side, var heller ikke ok. Les saken her.
Hva med fotoarkivet?
Hva med medienes fotoarkiv, det vil si bilder mediene eier: Kan man fritt plukke bilder herifra og publisere dem på nytt? Også her er svaret tja, fordi etiske vurderinger må gjøres før ny publisering:
Hva slags bilde handler det om? Hvem og hva er avbildet? I hvilken sammenheng ble bildet publisert, og i hvilken sammenheng skal det publiseres i nå?
Harstad Tidende ble felt for bruken av et arkivfoto. I forbindelse med et leserinnlegg om selvmord, brukte redaksjonen et bilde av et håndskrevet selvmordsbrev som illustrasjonsbilde. Brevet var tidligere publisert i forbindelse med at mor hadde stått frem og fortalt om sønnens selvmord.
Avisen anførte at brevet var anonymisert. Imidlertid mente utvalget at avisen skulle forstått at et brev av en slik karakter, ville bli gjenkjent av pårørende, og at det derfor ikke kan publiseres igjen uten samtykke.
Det ble her vist til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.6, ta hensyn til hvordan omtale kan virke på pårørende, og til punkt 4.10, om å utvise varsomhet ved bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige.
Om å ha dekning i stoffet
En klagesak som ble gjenstand for større diskusjon under tirsdagens møte, var en klage mot Romerikes Blad. Avisen intervjuet tre kvinner om det å være singel i Hurdal, i omtalen av ny statistikk som viste at Hurdal lå på «singeltoppen» på Romerike.
På førstesiden, på nett og papir, ble et bilde av kvinnene publisert sammen med tittelen «Roper på mannfolk». Klagerne reagerte kraftig på tittelen, og mente dette var noe helt annet enn det de var forespeilet og det de hadde uttalt i intervjuet.
Utvalgets flertall var enig med klagerne, og mente at tittelen var dratt noe for langt, og at det ikke var dekning i artikkelen, jf. VVP punkt 4.4.
Også Bergens Tidende (BT) dro tittel og ingress for langt, da avisen påstod at Norsk Breddefotballforening (NBF) støttet spillselskapet Betsson og var «Norsk Tipping-kritiker».
Utvalget mente det ikke var dekning for å påstå dette. I tillegg felte utvalget BT på VVP punkt 3.2, om kontroll av opplysninger, fordi avisen ikke hadde god nok dokumentasjon til å hevde at NBF støttet Betsson:
«Utvalget er ikke enig i at deltakelse på et seminar og et uttrykt ønske om dialog, er ensbetydende med at man støtter parten som inviterer til seminar og dialog.»
To punkter tett i tett
To punkter i Vær Varsom-plakaten som henger tett sammen, er 3.2 og 4.14. Å drive opplysningskontroll (jf. VVP punkt 3.2) vil også i mange tilfeller bety å kontakte den eller de som opplysningene gjelder, og når opplysninger fremmes som sterke beskyldinger, utløses VVP 4.14.
Avisa Helgelendingen ble felt på begge punkter fordi avisen på konstaterende vis fastslo at en badevakt hadde sluppet ei jente ned fra femmeteren. Avisen hadde ikke tatt kontakt med badevakten før publisering:
«At ikke badevakten ble kontaktet, gjør også at utvalget mener avisen ikke har oppsøkt en nødvendig og relevant kilde for å utføre kontroll med opplysningene, slik det kreves i punkt 3.2 i VVP. At avisen, på et så mangelfullt kildegrunnlag, opptrer konkluderende, og konstaterer faktum, finner utvalget uforenlig med god presseskikk». Les mer her.
Feil skal rettes snarest mulig
Faktiske feil som begås må rettes snarest mulig, jf. VVP punkt 4.13. Østlands-Posten (ØP) begikk en faktisk feil og en upresishet i dekningen av en tidligere rettssak.
Utvalget mente at feilene i seg selv ikke var alvorlige nok til en fellelse på VVP punkt 3.2, som handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger, men utvalget reagerte på at avisen valgte å utsette publiseringen av rettelsen/beklagelsen til etter at PFUs behandling av saken var avsluttet. Avisen ble dermed felt på VVP punkt 4.13.
Bakenforliggende forhold
Å være journalist i krigsområder er krevende, spesielt når det gjelder å få tilgang til områder og kilder etc. Et innslag fra Syria i NRK Dagsrevyen ble innklaget til PFU. Klager mente redaksjonen skulle opplyst publikum om hvordan han fikk tilgang til å være der han var. Det ble vist til VVP punkt 2.3, om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold.
Utvalget mente klager hadde gode poeng, og at det er relevant for seerne å få innsikt i slike forhold. Likevel mente utvalget at det påklagede innslaget ikke representerte et presseetisk brudd. Avgjørende var at det ikke var noe som tydet på at NRK – i dette innslaget – hadde vært utsatt for forhold som var relevante for folks oppfatning av innholdet.
Identifisering
NRK og avisa Valdres var innklaget av en friidrettstrener som var tiltalt for å ha «juksa til seg legelisens». Treneren reagerte blant annet på at han ble identifisert. Utvalget mente imidlertid at i dette tilfellet var identifiseringen berettiget. To grunner til det:
For å hindre unødig mistanke mot andre, og fordi det er av allmenn interesse å vite at en elitetrener er involvert i forhold som kan ha betydning for utøvelsen av dette vervet.
Utvalget la vekt på at det tydelig fremgikk at det var en tiltale, at det altså ikke forelå noen dom, og at klagers syn på tiltalen også ble gjengitt. Les mer her og her.
4.14 igjen, men ingen fellelse
Å referere beskyldinger som fremkommer i kommunale dokumenter, utløser ikke nødvendigvis VVP punkt 4.14. Avgjørende er at man også refererer synet til den som utsettes for beskyldningene. Folkebladet gikk fri i en slik sak:
«Utvalget har forståelse for klagerens ønske om selv å bli kontaktet for å uttale seg direkte til avisen. Men utvalget må samtidig konstatere at det ikke er et absolutt krav i presseetikken at den som utsettes for beskyldninger, skal få seg disse forelagt, så lenge imøtegåelsen er ivaretatt på annen måte. Slik utvalget ser det, er det tilfellet i den påklagede publiseringen, sikret ved hjelp av offentlig tilgjengelig korrespondanse mellom klageren og kommunen.» Les mer her.
Utelot viktige opplysninger
Å utelate opplysninger som kan ha betydning i fremstillingen av en sak, er ikke uvesentlig i presseetikken. Aftenposten ble felt på dette i en artikkel om en eier som hadde revet et verneverdig hus, og som hadde fått problemer med Byantikvaren.
Aftenposten gikk fri fra mange av anklagene (tittelbruk, identifisering etc), men ble felt på VVP punkt 3.2 når det gjaldt utelatelsen av viktige opplysninger. Les mer her.
