Noen feil er av mindre betydning for berørte, og konsekvensene kan enkelt begrenses ved at feilen rettes og beklages. Andre feil er så store at rettelser og beklagelser ikke veier opp for skaden som er gjort. Hvordan mediene retter og beklager er også av betydning.
Forskjell på feil
Fredriksstad Blad begikk en større feil da en sitatsjekk ikke ble fulgt opp slik den skulle. Avisen var rask med å rette og beklage, men PFU er strenge på avtalebrudd, da dette handler om medienes tillit. Flertallet i PFU mente derfor at et slikt overtramp vanskelig lot seg rette opp, og utvalget konkluderte med kritikk. Les hele saken og uttalelsen her.
Alle plattformer
En feil må rettes på alle plattformer hvor feilen er publisert. Dette ble påpekt av PFU i en klage mot avisen iTromsø. En feilaktig opplysning ble rettet i papiravisen, men ikke i den påklagde nettpubliseringen. Under tvil gikk avisen likevel fri. Dette fordi opplysningen var forholdsvis liten vurdert opp mot selve saken. Les mer.
4.13 versus 3.2
Enkelte faktafeil er lett å enes om, og løses raskt gjennom 4.13- punktet i VVP. Andre feil kan kreve en større gjennomgang av kildegrunnlaget.
I NRK-programmet Folkeopplysningen sa en forsker at Greenpeace hadde påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. I en voiceover opplyste programlederen at Greenpeace avviser at de har påstått noe slikt. Hva var korrekt? PFUs flertall mente at her skulle NRK gjort mer for å finne ut om Greenpeace virkelig hadde påstått dette, jf 3.2 i VVP. PFU har mange ganger sagt at det ikke bare handler om å gjengi kilder korrekt, men også om å finne ut av om det kilden opplyser, er korrekt. Les mer.
Avisa Demokraten manglet dekning for en påstand publisert i en kommentarartikkel. Det ble hevdet at ingen turte å motsi styrelederen i Stjernen Hockey. Demokraten presiserte og beklaget formuleringen, og utvalget mente rettelsen var god nok, jf. VVP punkt 4.13. Les mer.
Tvillingpunktene
Avisa Raumnes omtalte en konflikt. Men her ble påstander og anklager fra én part stående både udokumentert og uimotsagt. Et klassisk tvillingpunkt-brudd: Har man ikke kontaktet den som blir utsatt for beskyldningen (punkt 4.14), har man ofte også gått glipp av en svært sentral kilde (punkt 3.2) Les mer.
Ikke dekning i stoffet
Også i avisa GD gikk det galt. En prest ble i ingressen anklaget for en sak som var bestemt av andre (det kirkelige fellesrådet) . Saken ble imidlertid bedre opplyst i brødteksten, og det ble derfor ikke et brudd på punkt 3.2, men på punkt 4.4, som handler om at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i artikkelen ellers. Utvalget merket seg også at avisen ikke forsøkte å rette opp da den ble klar over feilen. Les mer.
Spissede saker
TV 2 Helsekontrollen gikk fri fra en klage som i stor grad gjaldt kildekritikk, vinkling og samtidig imøtegåelse. PFU advarte om at kritisk vinkling og dramaturgi ikke må gå på bekostning av etterretteligheten. Selv om utvalget forstod klagers ønske om å komme noe bredere til orde, var likevel det publiserte innenfor VVP. Les mer.
Selvmordsmetode og varsling
En mann var tatt for oppbevaring av et livsfarlig giftstoff. I Bergensavisens første omtale av saken ble det forklart at mannen hadde planlagt å ta sitt eget liv. Videre omtalte avisen at stoffet enkelt kan fremstilles og ta liv i svært må doser. Dette mente utvalget ikke var i tråd med VVP punkt 4.9, om å unngå beskrivelse av metode.
Noe senere døde mannen. Bergensavisen (BA) omtalte dødsfallet og koblet det til den første artikkelen. Klager mente familien på denne måten ble varslet om dødsfallet via mediene. BA mente artikkelen ikke ble koblet opp mot den første artikkelen før den ble oppdatert neste dag, men dette har ikke avisen kunnet dokumentere. PFU tok derfor utgangspunkt i den artikkelen som var lagt frem for behandling og BA ble felt på punkt 4.6 i VVP. Les mer.
Anonymisering
En mann stod tiltalt for flere forhold: ulovlig sexdukkekjøp, ulovlig våpenoppbevaring og oppbevaring av farlige kjemikalier. Folkebladet omtalte tiltalen, men anonymiserte mannen. Mannen mente likevel han var identifisert fordi en annen avis tidligere hadde navngitt ham i forbindelse med en sak om kjemikaler. PFU forsto at omtalen var belastende, og at enkelte kunne koble de to artiklene. Likevel mente PFU at Folkebladet ikke kunne klandres da mannen var tilstrekkelig anonymisert i avisens publisering. Les mer.
