- Ingrid N. Jortveit, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund - som er sekretariat for Pressens faglige utvalg. Opprinnelig publisert på Presse.no/blogg
I etisk forstand er det ikke noen forskjell på mediets bruk av bilder eller bruk av ord. De samme aktsomhetskrav gjelder for bruk av bilder som for skriftlig og muntlig fremstilling, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.12. PFU hadde to bildesaker på sitt bord tirsdag.
Bildebruk – VVP punkt 4.12
Den første gjaldt Universitas. Avisen hadde tatt et bilde fra et åpent studentarrangement (en drikkekonkurranse). Hovedpersonen på bildet (klager) var ikke klar over publiseringen. Selv om PFU mente at det alltid er en fordel om mediene tydelig gir seg til kjenne, så måtte klager i dette tilfellet likevel akseptere å bli avbildet. Det var et åpent arrangement med flere tilskuere, klager var en av hovedpersonene i konkurransen, bildet hadde aktuell og allmenn interesse, og ellers et innhold som var presseetisk akseptabelt.
Hva med Facebook, kan man bruke bilder fra Facebook? Stord24 gikk fri i en slik Facebook-sak. Klager hadde samtykket til at et bilde av henne ble publisert på et serveringssteds Facebook-side, men reagerte på at avisen publiserte samme bilde i en sak som omhandlet kommunens kritikk av serveringsstedets bildebruk. Utvalget mente at klager måtte akseptere at bildet hadde blitt en del av offentligheten, og viste også her til bildets aktuelle og allmenne interesse.
Retten til et forsvar – VVP punkt 4.14
Alle som blir utsatt for sterke faktiske beskyldninger i mediene, skal personlig bli kontaktet av mediet før publisering. Det holder ikke at nærmeste leder takker nei og henviser til andre. Det hjelper heller ikke om noen andre i artikkelen får mer kritikk, eller står mer ansvarlig.
Videre må også den kritiserte vite hva kritikken består i. Hvis ikke den kritiserte tar telefonen, send en epost eller sms med innholdet i beskyldingene, og gi en klar tidsfrist, innen rimelig tid, for tilbakemelding. Hamar Arbeiderblad brøt god presseskikk i en slik sak.
Titler og ingresser- VVP punkt 4.4
Det er fort gjort å spisse sakene for mye, slik at titler og ingresser går lengre enn det strengt tatt er dekning for. Det gjorde Glåmdalen i en sak om et inkassoselskap som hadde mistet bevillingen.
I tittel og ingress påstod avisen at firmaet hadde sendt en pornoregning til en 10-åring. I brødteksten kom det imidlertid frem at det ikke var 10-åringen som hadde fått regningen, men moren – selv om mobilen var i bruk av 10-åringen.
Detaljer fra rettsaker – VVP punkt 4.1 og 4.3
At man kan omtale og referere fra rettssaker og dommer, innebærer likevel ikke at man ukritisk kan gjengi alt. Tvedestrand gikk imidlertid fri i en slik sak. Den aktuelle rettssaken handlet om ulovlige bilder, og PFU mente det var relevant å forklare hvorfor bildene ble sett på som ulovlige.
Kildegrunnlaget – VVP punkt 3.2
Sier noen at de har hørt noen si noe, og det de har hørt er en påstand av faktisk art, som i tillegg kan oppfattes som et angrep, ja, da mente utvalget at en slik påstand ikke kan videreformidles uten noen forsøk på å sjekke den opp. Moss Avis ble felt i en slik sak. Utvalget mente avisen skulle kontrollert innholdet i en slik faktisk påstand, og ikke bare videreformidlet den som et rykte til publikum. Les mer her.
Sykehuset Innlandet (klager) mente TV 2 ukorrekt framstilte det slik at sykehuset anbefalte personer med utviklingshemming å sterilisere seg. Utvalget viste til kildegrunnlaget, og mente TV 2 hadde rimelig grunn til å tolke det samlede materialet som at klager gir anbefaling om sterilisering.
Polemisk hale – VVP punkt 4.15.
Redaksjonell publiseringsmakt må ikke misbrukes. Derfor skal ikke mediet utstyre tilsvar og debattinnlegg med polemisk replikk. Men ikke alle replikker er polemiske, i betydningen redaksjonell gjendrivelse av en skribents meninger/påstander. Den norske tannnlegeforenings Tidende gikk fri en slik sak, der redaktøren i en lederartikkel kommenterte et leserinnlegg. Utvalget mente imidlertid ikke at lederartikkelen var polemisk.
Omtale av barn – VVP punkt 4.8
Å omtale barns helsesituasjon i forbindelse med saker om f.eks skolegang er også en del av pressens oppgaver. I slike situasjoner må redaksjonen vurdere hva som må med for at saken skal bli godt nok opplyst og allmennheten tilstrekkelig informert, og hva som bør utelates av personsensitive opplysninger med tanke på barnets privatliv/personvern. Agderposten gikk for langt i sin omtale av barnet i en slik sak, og det ble brudd på punkt 4.8.
Identifisering – VVP punkt 4.7.
Identifisering må aldri motiveres ut fra et argument om at den identifiserte har påført seg dette selv, slik at identifisering skal fungere som en tilleggsstraff eller en gapestokk. Det er utelukkende samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifisering, jf. VVP punkt 4.7. Videre må et slikt informasjonsbehov veies opp mot den belastning dette medfører. Dagbladet gikk fri i en slik identifiseringssak. Utvalget mente Dagbladet hadde en berettiget grunn til å identifisere.
