- INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund
Teksten er opprinnelig publisert på PFUs blogg på Presse.no
Case 1:
Du gjør et intervju med en kilde som NRK-journalist. NRK vil ikke publisere intervjuet. Du slutter i NRK, og begynner å jobbe for avisen Ny Tid. Kan du publisere det samme intervjuet i Ny Tid?
Svar:
Nei, mente PFU. Dette er brudd på punkt 3.3, premissene «for intervjusituasjoner og ellers» som det heter i Vær Varsom-plakaten (VVP).
Litt mer bakgrunn: Kilden hadde gitt et intervju til NRK-journalisten for publisering i Dagsrevyen tv/radio/nett. Intervjuet ble aldri publisert. To måneder senere kom det samme intervjuet i Ny Tid. Utvalget mente det ville vært både naturlig og redelig å orientere kilden om endret publiseringssted og å gi mulighet til oppdateringer eller korrigeringer.
Case 2:
Kan du lage en nyhetssak (redaksjonelle artikler) basert på PR-stoff (kommersielle artikler)?
Svar:
Ja, det kan du, men du må vite hva du gjør.
PFU kritiserte NTB (kritikk er en mildere form for fellelse) for ikke å ha vært kritisk nok til hvilken type stoff de baserte nyhetssaken sin på. Utvalget mente at NTB-artikkelen formidlet stoffet på en slik måte at det fremsto som om det var hentet fra en redaksjonell artikkel, noe det ikke var. Det var stoff hentet fra en kommersiell artikkel (PR-stoff). Det ble vist til VVP punkt 2.7: «Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.»
Bindinger må flagges!
Klagesaken mot NTB var en «følgefeil» av en klagesak mot Forskning.no. NTB fikk kritikk, mens det i saken mot Forskning.no ble et rent brudd på VVP punkt 2.6, om skillet mellom journalistikk og reklame. Artiklene som nettstedet ble felt for, var såkalte medlemsartikler eller institusjonsartikler, levert av eierne av Forskning.no. Artiklene ble publisert under fanen «Fra forskningsmiljøene».
Forskning.no argumenterte for at dette verken kan kalles reklame eller journalistikk, men en slags tredje kategori: Annet innhold som ikke er redaksjonelt. Utvalget var ikke enig og uttalte at det ikke finnes en slik mellom-posisjon. I dette tilfellet fantes det økonomiske bindinger bak publiseringen av artiklene som førte til at artiklene måtte betraktes som kommersielt PR-stoff. Derfor burde artiklene merkes tydelig. Det må være åpenbart for publikum at det er reklame, og ikke fri og uavhengig journalistikk, mente PFU.
Case 3:
Du – som redaktør – skriver følgende i en lederartikkel: «Rådmannen viser i dette tilfellet en stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven.» Må du innhente samtidig imøtegåelse for å publisere dette?
Svar:
Nei, det må du ikke. Dette er ingen sterk beskylding av faktisk art, men er en type meningskritikk en rådmann må tåle. Utvalget henviste imidlertid rådmannen til tilsvarsretten, punkt 4.15.
Case 4:
Du skriver i en nyhetsartikkel at «grunneierne mener reindriftsutøveren NN ikke overholder gjeteplikten». Må du innhente samtidig imøtegåelse?
Svar:
Ja, det må du. Påstander om lovbrudd regnes som sterke beskyldinger av faktisk art og vil nesten alltid utløse imøtegåelsesretten for den påstandene rettes mot – også for organisasjoner, institusjoner, bedrifter. Dette gjelder selv om påstanden er korrekt.
Case 5:
Kan du omtale en sak som gjelder en sykmeldt person hvor den sykmeldte ikke ønsker omtale?
Svar:
Ja, det kan du. Det presseetisk avgjørende er måten det gjøres på. Her må hensynet til hva samfunnet trenger å få vite noe om, retten til å informere, vurderes opp imot hensynet til å verne den eller de som blir berørt av omtalen. Avisen Kvinnheringen publiserte en sak der den omtalte presten var sykmeldt. Utvalget mente at avisen hadde opptrådt presseetisk akseptabelt. Det ble lagt vekt på at omtalen ikke var av privat karakter, men knyttet til klagers rolle og stillingsfunksjon.
Case 5a:
Kan du sitere det noen sier fra et åpent møte uten samtykke fra den som siteres?
Svar:
Ja. Den som formidler et budskap fra en åpen talerstol, må regne med at sitater gjengis også andre steder. Det betyr ikke at en redaksjon kan gjengi fritt, også her må utvises hensyn i tråd med de presseetiske reglene.
Case 6:
Må du belegge en kritisk innfallsvinkel med fakta?
Svar:
Ja. Det er ikke presseetisk akseptabelt å skape et inntrykk av at noen har opptrådt klanderverdig uten at det er saklig grunn for å påstå dette. Finansavisen ble felt i en slik sak. Utvalget mente at Finansavisen på urettmessig vis hadde skapt inntrykk av at to finansmenn hadde opptrådt kritikkverdig. Her ble det vist til VVP punkt 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om tittelbruk, 3.2 om opplysningskontroll, og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Case 7:
Kan du i en meningsartikkel anføre påstander om dobbeltroller uten at dette rent juridisk er tilfelle?
Svar:
Ja, det kan du. Utvalget mente at Nettavisen hadde god grunn til å rette et kritisk søkelys mot den omtaltes eventuelle formelle og uformelle dobbeltroller. Det ble vist til at dette var en kommentarartikkel som baserte seg på tidligere omtale, og at redaksjonen hadde kontaktet den omtalte en rekke ganger – både før og etter publisering – slik at han kunne forklare seg.
Case 8:
Kan en avis publisere metodisk svake undersøkelser/forskning?
Svar:
Ja, det kan den. En avis kan sette på trykk hva den vil, så lenge de presseetiske reglene er overholdt. Klagesaken gjaldt tre mediehus som hadde gått sammen om å bestille en spørreundersøkelse fra et markeds- og meningsmålingsinstitutt om Møre og Romsdals mulige framtidige struktur. Undersøkelsen utelot imidlertid et åpenbart svaralternativ, ifølge klager. Utvalget mente at klager hadde relevante ankepunkter, men at det likevel er opp til mediene selv å bestemme hvilke spørsmål de ønsker å stille befolkningen, for så å lage journalistikk på svarene. Utvalget merket seg også at det var åpenhet om hvilke spørsmål som var stilt.
Case 9:
Kan man fritt referere fra en offentlig dom?
Svar:
Nei, det er ikke fritt fram å sitere fra en dom. Redaksjonen må alltid vurdere de konkrete forhold i hver sak og ta hensyn til grad av identifisering, jf. VVP punkt 4.7, og hvordan omtalen kan virke på ofre og pårørende jf. VVP punkt 4.6. Poenget er å være bevisst hvilken informasjon som er nødvendig for å belyse saken og hva som kan medføre en urimelig belastning. I en klagesak mot Lister konkluderte imidlertid utvalget at omtalen var innenfor de presseetiske grensene.
Case 10:
Hvis enkelte personer i et nærmiljø mener at én husstand bærer preg av for mye rot (for mange biler/hengere), kan du skrive om det ?
Svar:
Ja, det kan du, men måten du gjør det på er avgjørende. Bladet Vesterålen gikk fri i en klage på en slik sak. Avisen omtalte anonyme folks synspunkter og kontaktet huseieren for at vedkommende skulle få svare på kritikken. Det kom tydelig frem av artikkelen at det påståtte rotet verken innebar trafikkfare eller brudd på forurensingsloven. Klageren – som hadde leid bort huset – reagerte på å bli navngitt, og mente forholdet tilhørte privatlivet. Utvalget var uenig og mente at dette ikke var en type sak hvor det er naturlig eller påkrevd å anonymisere; klager ble verken anklagd for lovbrudd eller spesielt kritikkverdige forhold, og omtalen krenket heller ikke klagers privatliv.
En siste sak i PFU-møtet sist tirsdag, som det er litt vanskelig å lage case av, gjaldt avisen Finnmarkens omtale av et påstått brev som det ble hevdet at inneholdt trusler. Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig dokumentert at et slikt brev fantes, og at avisen i sitt forsøk på å korrigere heller ikke hadde lyktes helt. Av den grunn ble Finnmarken kritisert, og utvalget viste til Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 om å korrigering feilaktige opplysninger.
