- INGRID N. JORTVEIT, fagmedarbeider i Norsk Presseforbund
Teksten er opprinnelig publisert på PFUs blogg på Presse.no.
Beklagelser, feil og mangler, begrepsbruk og skapte inntrykk var tema i sakene som ble behandlet i ukas PFU-møte.
Seks av ni innklagede medier gikk fri i PFUs november-møte. De tre som ble felt var Fagbladet, Brobyggeren og Framtid i Nord.
Hvem står bak rapporter?
Skal du omtale forskningsrapporter, er det god presseskikk å opplyse om hvem som har utarbeidet rapporten og hvem som eventuelt har bestilt den. Utvalget felte Fagbladet for ikke å ha vist åpenhet om slike bakenforliggende forhold, da utvalget mente dette var avgjørende for publikums oppfatning av innholdet som ble formidlet.
Bladet ble også felt for å ikke å ha kontaktet den angrepne part, VVP punkt 4.14. Og har man ikke kontaktet den angrepne, så har man ofte ikke oppsøkt de nødvendige og relevante kildene. Derfor ble Fagbladet også felt på VVP punkt 3.2.
Opplysninger vs vurderinger
Det er stor takhøyde i meningsjournalistikken, men heller ikke denne sjangeren er fritatt for presseetisk vurdering. Det stilles for eksempel like store krav til det som står av fakta i kommentar- eller lederartikler som til tradisjonell nyhetsjournalistikk. Retter man i en leder eller kommentar nye, sterke og faktiske beskyldinger mot noen, så har den angrepne part rett til å få forsvare seg – samtidig (VVP punkt 4.14).
Hvis kommentaren eller lederartikkelen derimot inneholder sterke angrep i form av synspunkter, karakteristikker, meninger, verdivurderinger etc, så er det tilsvarsretten som utløses, det vil si retten til å forsvare seg mot angrepet i ettertid (VVP punkt 4.15).
En lederartikkel som stod på trykk i Metodistkirkens blad «Brobyggeren» ble på tirsdagens møte felt fordi faktakontrollen var for dårlig. Utvalget mente at «påstander av faktisk art, som innebærer en alvorlig krenkelse, må belegges selv om de er framført i en meningssammenheng».
Derimot gikk en kommentarartikkel i Øksnesavisa fri. I artikkelen tok redaktøren et kraftig oppgjør med kommunens folk. Blant annet mente han de «turer frem» og «sabler ned privatpersoner og privat næringsliv med ubrukelige kort på hånden». Utvalget oppfattet dette som verdivurderinger, og ikke faktiske (etterprøvbare) beskyldinger. Utvalget mente derfor det var tilsvarsretten, og ikke imøtegåelsesretten, slik klager påstod, som var utløst.
Rettsreferatet
Avisa Listers omtale av en rettsak ble innklaget av han som vant rettssaken. Klager mente at avisa gjenga og gjentok den tapende parts beskylding mot ham – uten at han fikk mulighet til å imøtegå denne beskyldningen i samme artikkel. Utvalget mente imidlertid at det kom tydelig frem av artikkelen at den tapende part ikke ble trodd av dommeren, og at beskyldingen ikke førte frem. Det er normalt ikke presseetisk påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av rettsavgjørelser, ettersom kontradiksjon er en del av den rettslige prosessen. Les hele uttalelsen her.
Skapt inntrykk
Mange av klagene til PFU gjelder såkalt «skapt inntrykk»; at klager mener artikkel/innslag gir et inntrykk av at noe klanderverdig har skjedd, uten at det stemmer med virkeligheten.
På tirsdag ble en slik klage mot Budstikka behandlet. Klager mente avisen koblet sammen to forhold og dermed skapte et inntrykk av korrupsjon.Utvalget var imidlertid ikke enig med klager og mente avisen hadde god grunn til å omtale forholdene. Utvalget kom også til at klager – i samme artikkel – hadde fått uttale seg og avvise en slik kobling. Det er også slik at har man først fått samtidig imøtegåelse, kan man ikke automatisk også kreve å få på trykk et tilsvar. Les uttalelsen her.
Polsk konsentrasjonsleir vs konsentrasjonsleir i Polen
Å skrive «polsk konsentrasjonsleir» når du egentlig mener konsentrasjonsleir som ligger i Polen, kan bli feil. Det har avisa Sør-Trøndelag fått erfare. Klager mente at avisa ved en slik begrepsbruk drev feilinformasjon og historieforfalskning, og knyttet Polen og polakkene til tyskernes forbrytelser. Utvalget forstod klager, men trodde på at avisa ikke hadde ment det slik klager oppfattet formuleringen. Selv om utvalget minnet om bevissthet rundt ordvalg og manet til presise og korrekte fremstillinger av fakta, så fant utvalget at avisa måtte gå fri i dette tilfellet. Det ble lagt avgjørende vekt på avisas beklagelse.
Tabbekvota oppbrukt
Det er ikke alle glipper, tabber eller feil som automatisk fører til et brudd på god presseskikk. Det kommer an på alvorsgrad og hvordan feilen rettes opp og eventuelt beklages, jf. VVP 4.13.
Men avisa Framtid i Nord ble på tirsdagens møte felt for rekken av glipper. I gjengivelsen av en pressemelding fra en politiker ble det for mange feil, og én av feilene var såpass alvorlig at den endret en avgjørende del av meningsinnholdet. Utvalget mente også at avisas forsøk på å rette og beklage, ble for svak. I tillegg var den avtalte sitatsjekken glemt. Avtalebrudd er noe utvalget ser strengt på ettersom dette kan bidra til å svekke publikums og kilders tillit til mediene.
Rettelser og beklagelser
Mangel på beklagelse ble også diskutert i klagen fra Morgan Andersen mot VG.
Klagen gjaldt en feilaktig påstand i en artikkel som var publisert for flere år siden. Artikkelen var også felt i PFU, og Høyesterett hadde også kommet frem til at påstanden var feil. Utvalget mente imidlertid at VG måtte gå fri da avisen på tilstrekkelig vis hadde korrigert den opprinnelig artikkelen, og at en beklagelse ikke var presseetisk påkrevd. PFU-medlem Henrik Syse var imidlertid uenig med flertallet, og tok dissens da han mente at VG skulle beklaget; ved å unnlate å beklage kom Syse til at VG hadde opptrådt kritikkverdig.
Morgan Andersen hadde også innklaget Fredriksstad Blad for samme forhold. Men her gikk et samlet utvalg for en frifinnelse, både fordi den opprinnelige artikkelen tok forbehold og var mindre konstaterende, og fordi avisen også hadde beklaget.
