Sjefredaktør Gard Steiro i VG talar framføre sine tilsette på eit morgonmøte 11. desember i fjor.

Erik Waatland

Fersk undersøking: Fire av ti nordmenn stoler ikkje på VGs politiske journalistikk

Seks av ti nordmenn meiner Giske-saka har redusert tilliten til VG. – Dette tek me på høgaste alvor, seier avisa.

Ole Alexander Saue

Erik Waatland

Publisert 26.03.2019 - 12:57

Denne artikkelen er over to år gammel.

Ei fersk undersøking gjort av InFact for Medier24 viser at folket si tillit til den politiske journalistikken til VG er fallande etter avsløringane rundt avisa si dekning av dansevideoen med Trond Giske på Bar Vulkan i februar.

Totalt 1.008 personar over 18 år vart måndag spurt om i kva grad dei stolar på VGs politiske journalistikk, om Giske-saka påverkar tilliten deira til VG, korleis tilliten kan gjenskapast og om Giske-saka påverkar tilliten til resten av media si politiske dekning.

Fakta om undersøkinga:

Gjennomført av InFact, 25. mars 2019
1.008 intervju av personar over 18 år
Feilmargin på maksimalt 3 prosent

Hovudfunn frå undersøkinga:

41,5 prosent stolar i svært liten, eller liten, grad på VGs politiske journalistikk.
76 prosent har redusert tillit til VGs politiske journalistikk.
61,3 prosent meiner Giske-saka har redusert tilliten til VG.

Under den pågåande granskinga av Trond Giske-saka, er det utviklingsredaktør Ola Stenberg som svarar media. I ein e-post til Medier24 skriv han:

«Tillit er en del av grunnmuren vår. Når den svekkes er det noe vi tar på høyeste alvor».

– Veldig alvorleg

Gunn Enli, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, er ikkje overraska over InFact-tala, men meiner det er alvorleg for VG.

– At VGs tillit søkk i befolkninga er veldig alvorleg for VG. Dei er vanlegvis blant dei nyheitsmedia med høg tillit i Norge, er ei etablert merkevare og er blant dei mest truverdige kanalane me har, seier Enli.

Av dei spurte meiner 61,3 prosent at Giske-saka har redusert tilliten til VG i nokon eller stor grad.

«Igjen, det er alvorlig», skriv Stenberg til Medier24.

Gunn Enli, professor ved Universitet i Oslo.

Enli har følgjande forklaring på tillitstapet:

– Når publikum ser at media har makt, så lurer dei på om dei fortener den makta. Dette var ei sak VG gjekk høgt ut på, og dei sette dagsorden med den videoen. Når det i ettertid endar opp som ei journalistisk skandale kor avisa må be om orsaking, og går tilbake på saka, er det klart at det svekkjer VG.

Stenberg i VG legg ikkje skjul på at avisa har gjort ein alvorleg feil. Til Medier24 skriv han:

«Vi skal vinne tillit hos folket gjennom god journalistikk. Sånn har det alltid vært og sånn skal det være i tiden som kommer også. VG har de senere årene gjentatte ganger bidratt til å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Akkurat nå har vi begått en alvorlig feil. Den skal vi lære av og reise oss fra. Vi skal jobbe med full styrke fremover for å skape mer journalistikk som betyr noe for folk.»

Jacobsen-saka

Kritikken mot VGs handtering av Trond Giske-saka kjem berre dryge to månadar etter at tidlegare kommentator Frithjof Jacobsen slutta i jobben fordi han ynskja å innleie eit forhold til Ap-politikar Jette Christensen.

Politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten, ansvarleg redaktør Ulf André Andersen i Se og Hør og politisk kommentator John Olav Egeland i Dagbladet skreiv alle om kvifor relasjonen var problematisk for avisa.

«Frithjof Jacobsen har en relasjon som ikke er forenlig med rollen som kommentator i VG. Derfor valgte han selv å si opp sin stilling», skreiv sjefredaktør Gard Steiro i ein kommentar om avgangen.

Det trur Enli har påverka folkets tillit til VG.

– Jacobsen måtte gå, og VG gjekk ut og forklarte. Blandinga av politiske interesser og VGs makt blir ein del av heile biletet, seier ho.

– Høyres ut som om det skjer noko på bakrommet

VG har ikkje gjeve kommentarar om den pågåande granskinga sidan torsdag kveld – dagen etter TV 2 si første avsløringa.

Medier24 har ved fleire høver forsøkt å få ein kommentar, men utviklingsredaktør Stenberg, som har fått i oppgåve å handtere medieførsepurnadar, fortel at dei ikkje kommenterer meir før granskinga er ferdig.

Det meiner Enli er kritikkverdig.

– Det høyres ikkje bra ut, men det høyres ut som om det skjer noko på bakrommet. Dei må beskytte sine eigne, og det er mange faktorar – òg personlege – som speler inn, seier ho.