Ina Lindahl Nyrud, medierettsadvokat i Norsk Journalistlag.

NJ reagerer kraftig:

– Knefall for legemiddel­industriens krav om hemmelighold

Journalistenes fagforening kjemper for åpenhet om medisin­priser: – Vi må kunne ettergå helse­vesenets valg.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I 2016 besluttet direktørene i de regionale helseforetakene at prisene på all sykehusmedisin kjøpt inn etter anbud, skal være hemmelige. 

Torsdag er det høringer om tre Dokument 8-forslag i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget som går på åpenhet rundt legemidler og honorarer fra legemiddelindustrien. 

Blant høringspartene er Norsk Redaktørforening (NR), Norsk Presseforbund (NP) og Norsk Journalistlag (NJ). 

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag vil ta for seg den rettslige biten på vegne av NJ. 

Dette skal behandles i høringen torsdag:

  • Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) vil «sikre full openheit om legemiddelprisar i den offentlege helsetjenesta». 
  • Stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol (Ap), Tuva Moflag (Ap), Tore Hagebakken (Ap), Tellef Inge Mørland (Ap) og Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) sitt forslag går på åpenhet om enhetspriser på legemidler i norske sykehus. 
  • Stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash (SV), Kari Elisabeth Kaski (SV) og Lars Haltbrekken (SV) krever åpenhet om honorarer fra legemiddelindustrien til helsepersonell. 

– Praksisen om hemmelighold ble snudd, uten at lovverket på området er endret, sier hun. 

NJ vil legge vekt å behovet for åpenhet om priser for journalistikkens del. 

– Et knefall

– Vi mener dette er et knefall for legemiddelindustriens krav om hemmelighold. Medisinpriser handler om helseprioriteringer, om liv og død, og er i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, sier Lindahl Nyrud. 

NJ-advokaten mener praksisen om hemmelighold strider imot både norsk lovgivning og de internasjonale forpliktelsene Norge har gjennom den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). 

– I henhold til EMK paragraf 10, om ytringsfrihet, skal det foretas en konkret interesseavveining om sakens allmenne interesse før noe taushetsbelegges. Og medisinpriser er samfunnsrelevante. 

– Dette handler om myndighetenes forvaltning av fellesskapets ressurser. Da må vi kunne ettergå beslutningsprosessene og helsevesenets valg, sier Lindahl Nyrud. 

Prinsipper for enhetspriser

I september i fjor var Sykehusinnkjøp HF ferdig med en rapport om «håndtering av enhetspriser for legemidler og videre arbeid med prinsipper for prisinformasjon […].»

Rapporten er signert av de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. 

I den gir de sin tilslutning til prinsipper om håndtering av enhetspriser: Det er kun dem med tjenstlig behov som skal ha tilgang til informasjon om enhetspriser på legemidler.

Helsepersonell kan «[…] opplyse pasienter om omtrentlig størrelsesorden på prisforskjeller mellom ulike behandlingsmetoder. Dog må ikke konkrete enhetspriser eller prisforskjeller angis.», står det. 

Sykehusinnkjøp HF foretar innkjøp på vegne av flere av de regionale helseforetakene. 

Administrerende direktør Kjetil M. Istad i Sykehusinnkjøp HF ønsker ikke å kommentere saken overfor Medier24, men skal holde innlegg under høringen torsdag. 

Legemiddelverket: – Bør strebe etter åpenhet

Legemiddelverket mener åpenhet om prisene på legemidler bør være hovedregelen, ifølge direktør Audun Hågå. De er en av høringspartene i saken. 

– Det er noe vi bør strebe etter. Men i noen tilfeller er det viktig å kunne gjøre unntak for å sikre at pasientene får tilgang på nye legemidler. Prisene settes ofte så høyt i dag at det ikke blir reel tilgang for pasientene før det er offentlig finansiering, sier Hågå. 

– Det er viktig for myndighetene som skal betale for legemidlene, å få de prisene ned på et bærekraftig nivå. Da er det viktig å få en best mulig forhandlingsposisjon. 

For myndighetssiden er det dermed, ifølge Hågå, to forskjellige situasjoner, som gir ulikt styrkeforhold i forhandlingene. 

Den første er når et legemiddel er i introduksjonsfasen, mens den andre er når det er konkurranse, enten fra likt eller tilsvarende legemiddel. 

– Når det er i introduksjonsfasen, er det gjerne bare én tilbyder. Det gir legemiddelindustrien stor forhandlingskraft. Erfaringsmessig kan de gå ned i pris, men de ønsker ikke at den skal gjøres offentlig kjent, sier Hågå. 

- Bør kunne akseptere taushetsplikt

Dette forklarer han med at det er mange land som følger med på hva som skjer i Norge. 

– I denne situasjonen bør vi kunne akseptere taushetsplikt. Men det er ulemper ved dette, det innser vi. Vi mister oversikten over reel markedspris, som er viktig for å kunne sammenligne, etterprøve og sjekke at vi faktisk får gode avtaler, sier han og fortsetter: 

– Vi kan redusere ulempene ved å forsøke å gjøre denne taushetsplikten tidsbegrenset. Slik at det er noe man gjøraksepterer i begynnelsen for å få tilgang, før det etter hvert dukker opp konkurranse. 

I den andre situasjonen, altså når legemiddelet har konkurranse, blir også forhandlingssituasjonen annerledes, forteller Hågå. 

– Da er det mulig for myndighetene å sette ulike tilbydere opp mot hverandre. Det blir ekstra effektivt om man kan ha åpenhet om priser.

Hågå forteller at den absolutt største andelen legemidler er i en konkurransesituasjon. 

Powered by Labrador CMS