Forslaget vil bety et helt nytt regime for taushetsplikt. En dramatisk og ubegrunnet utvidelse av hemmelighold

• INA LINDAHL NYRUD, advokat i Norsk Journalistlag 

Uten noen nærmere begrunnelse utover setningen om at dette vil utgjøre «en forenkling», ligger det et forslag på bordet om å utvide forvaltningens mulighet til å hemmeligholde på grunnlag av taushetsplikten.

Forvaltningslovutvalget (NOU 2019:5) ønsker at det ikke lenger skal være krav om at det må føre til skade for virksomheten dersom næringslivets drifts- eller forretningsforhold blir kjent. Det vil innebære at det at noe i seg selv kan være uheldig om det gis ut. For eksempel at offentliggjøringen vil vekke negative reaksjoner i samfunnet.

Forslaget kan innebære at en bedrift som ønsker å holde skjult metoder fordi de er omstridte eller kritikkverdige fra et samfunnsfaglig synspunkt, kan taushetsbelegges av forvaltningen. Det samme gjelder opplysninger om driften som kanskje kan føre til skadelig omtale av virksomheten – disse skal kunne holdes hemmelig. I dag er ikke disse opplysningene beskyttet av taushetplikten, fordi informasjonen kan ha allmenn interesse.

Forslaget vil altså bety et helt nytt regime for taushetsplikt, og en dramatisk og ubegrunnet utvidelse av hemmelighold. En slik endring vil gjøre det vanskeligere å avdekke korrupsjon, ukultur i bedrifter eller uheldige bindinger.

Det er oppsiktsvekkende at begrunnelsen for å innskrenke en demokratisk innsynsrett, er at ansatte synes bestemmelsen er vanskelig å håndheve. Med en slik tankegang er det mange regler som må forenkles.

Dersom de som er tildelt den store tillit å forvalte opplysninger underlagt taushetsplikt ikke er i stand til å vurdere informasjonen, er det skoleringen det må gjøres noe med. Nyere rettsutvikling på området går tross alt i retning av større åpenhet.