Stortinget holder tirsdag åpen høring om et forslag til ny medieansvarslov, etter forslag fra tre Ap-representanter.
Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen står på høringslista, og alle fire holdt sine innlegg tirsdag morgen.
> LES MER om høringen og forslaget på Stortinget.no
Under følger innlegget fra Norsk Journalistlag, ved advokat Ina Lindahl Nyrud:
Stortinget holder tirsdag åpen høring om et forslag til ny medieansvarslov, etter forslag fra tre Ap-representanter.
Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen står på høringslista, og alle fire holdt sine innlegg tirsdag morgen.
> LES MER om høringen og forslaget på Stortinget.no
Under følger innlegget fra Norsk Journalistlag, ved advokat Ina Lindahl Nyrud:
For Norsk Journalistlag er det aller viktigste i denne runden å få en samlet komite til å støtte forslaget om at regjeringen utreder og fremmer utkast til en medieansvarslov.
Men det er også viktig for oss å understreke at de konkrete løsningene som ligger i forslaget om fremtidig redaktøransvar og kildevern, i all hovedsak er i tråd med de sentrale, faglige anbefalingene på området – og som Journalistlaget støtter.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor vi trenger en medieansvarslov, er det fordi det er behov for en opprydding i reglene om hvordan ytringsfrihet og ansvar skal møtes i en ny mediehverdag.
I dag er reglene om journalistikkens vilkår vanskelige å finne frem i og er teknologisk utdaterte.
Ved å få etablert en lov som samler reglene på området, vil ikke det bare være en fordel for oss som til daglig arbeider med disse spørsmålene. Men dette vil kanskje først og fremst gjøre det enklere for den som opplever seg krenket, å finne frem til ansvarsreglene i lovverket.
Når det gjelder hvilke medier som skal omfattes av loven, er det her enkelt å kopiere mediefridomslovas anvendelsesområde.
Av hensyn til den frie og uavhengige journalistikken bør loven gjelde for alle typer medier som driver redaksjonell virksomhet.
De færreste er nok klar over at journalister i dag arbeider under ulike rettslige rammevilkår, avhengig av hvilken medieplattform sakene deres publiseres på.
Dersom redaksjonelt stoff publiseres i en nettavis, finnes det utrolig nok ikke noe rettslig objektivt redaktøransvar. Denne ansvarsformen gjelder i dag kun for papirutgivelse og kringkasting.
For de elektroniske mediene er det altså her et lovtomt rom. Tiden er overmoden for et teknologinøytralt redaktøransvar.
Dette med objektivt og subjektivt ansvar kan kanskje oppfattes som litt rettslig spissfindig. Men kort oppsummert rekker det objektive ansvaret lengre enn det subjektive. Redaktøren blir her ansvarliggjort uavhengig av skyld.
Det er redaktørens formelle posisjon som gir grunnlag for ansvar.
Det innebærer at hvis redaktøren for eksempel reiser på ferie, vil han eller hun likevel kunne bli ansvarlig, med mindre redaktøren kan bevise at det før reisen var satt i verk tilstrekkelige tiltak for å føre kontroll med innholdet i publiseringen.
Denne ansvarsformen påbyr altså redaktøren å etablere rutiner for redigering av det som publiseres. Det objektive ansvaret har med andre ord en preventiv effekt, og gir dermed et sterkere vern om eventuelle ulovlige ytringer.
Ettersom redaktøren gjennom mediefridomslova har en suveren styringsrett over hva som skal publiseres, må han eller hun også ha et tilsvarende suverent ansvar for lovligheten av publiseringen.
Journalistlaget mener derfor at redaktøren må ha et eneansvar, og alene være den som tar en eventuell straff for ulovlig publisering av redaksjonelt stoff.
Den enkelte journalist kan ikke holdes ansvarlig for noe man ikke har myndighet over. Det betyr ikke at journalister blir ansvarsløse.
De vil ikke bli immune mot ansvar for rettsstridig opptreden i tilknytning til arbeid som gjøres forut for publisering. De vil for eksempel fortsatt ha ansvaret for arbeidsprosessen og behandlingen av kildene.
Men ansvaret for det som publiseres, må ligge hos den som styrer over slike spørsmål.
Norsk Journalistlag støtter videre en regulering av redaktørens ansvar for nettdebatter i de redaksjonelle mediene.
Dersom slike debatter skal ha en samfunnsmessig betydning, må de holdes ved like.
Dette er imidlertid det eneste av de foreliggende forslagene som vi mener ikke går langt nok. I tillegg er det i strid med Menneskerettsdomstolens dom i Delfi-saken fra i fjor.
I korte trekk går vår kritikk av forslaget ut på at vi ikke kan ha en lovgivning som lener seg på at dette ansvaret kun utløses dersom andre varsler redaktøren om lovstridige innlegg.
Lovverket vårt må også inneholde en regel om selvstendig kontrollplikt for redaktøren.
Men man trenger ikke detaljregulere hvordan kontrolltiltakene skal gjennomføres. Redaktøren må imidlertid pålegges å etablere rutiner for oppsyn med de digitale debattene, og så raskt som mulig redigere eller slette ulovlige innlegg.
Når det til slutt gjelder forslaget om å styrke kildevernet, minner jeg her om at en samlet arbeids- og sosialkomite allerede har bedt regjeringen vurdere behovet for den svenske kildevernmodellen.
Det skjedde i tilknytning til behandlingen av varslervernet i februar tidligere i år. Det vil etter vårt syn da også være naturlig å se dette arbeidet i lys av Straffeprosesslovutvalgets innstilling, som legges frem allerede om tre uker, altså 1. november.
Med andre ord:
Dere må gi tydelige signaler til regjeringen om å få på plass en fremtidig medieansvarslov.
