I mars kom utredningen som anbefaler at ansatte i politiet og kriminalomsorgen bør få utvidet mulighet til å skjule sin identitet av hensyn til deres sikkerhet.
Nå reagerer presseorganisasjonene kraftig, da de frykter at dette vil svekke medienes evne til å avdekke maktmisbruk og ivareta offentlighetens rett til informasjon.
I en felles høringsuttalelse til utredningen «Maktens ansikt – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?» uttrykker Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag bekymring for hvordan forslagene om utvidet identitetsskjerming kan påvirke medienes mulighet til å utføre samfunnsoppdraget.
Organisasjonene advarer om at de foreslåtte tiltakene kan svekke offentlighetens rett til innsyn og dermed undergrave tilliten til offentlige institusjoner.
Utvalget bak utredningen, som ble nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, har foreslått at ansatte i politiet og kriminalomsorgen skal kunne skjule sin identitet i flere situasjoner, der sikkerhetshensyn tilsier det. Dette inkluderer en lavere terskel for anonym vitneførsel i retten, samt at tjenestenummer kan brukes i stedet for navn i offentlige dokumenter.
Presseorganisasjonene er tydelige på at slike tiltak kan skape store utfordringer for journalister som forsøker å ettergå offentlige tjenestemenns maktbruk.
«Å skjerme identiteten til offentlige myndighetspersoner vil svekke medienes mulighet til å undersøke, avdekke og informere om saker av stor allmenn interesse,» skriver organisasjonene i sin uttalelse.
De understreker at pressens tilgang til identifiserende informasjon ofte er avgjørende for å avdekke kritikkverdige forhold, som maktmisbruk, inhabilitet og korrupsjon.
Som eksempler viser de til Omsorgsbygg-saken, der pressens tilgang til ansattdata var avgjørende for å avsløre en praksis med ansettelse av venner og familie, samt saker innen Norsk Narkotikapolitiforening og kommunal sektor, der innsyn i identiteter var nødvendig for å avdekke habilitetsproblemer.
Organisasjonene mener at begrensninger i pressens rett til innsyn i slike tilfeller vil svekke muligheten til å holde politiet og kriminalomsorgen ansvarlig for sin saksbehandling.
Videre peker presseorganisasjonene på at offentlige tjenestepersoner allerede har et sterkt strafferettslig vern, noe som bør tillegges betydelig vekt når man vurderer behovet for ytterligere beskyttelse i form av identitetsskjerming.
De advarer om at ytterligere skjerming kan utgjøre et uforholdsmessig inngrep i medienes rett til informasjon. Å legge til ytterligere vern i form av identitetsskjerming kan være et uforholdsmessig inngrep i medienes rett til informasjon, hevder de.
I sin uttalelse etterlyser også presseorganisasjonene en lovfesting av medienes informasjonskrav. De foreslår en bestemmelse som gir mediene rett til opplysninger om identiteten til ansatte i politiet og kriminalomsorgen, selv når disse opplysningene skjermes for allmennheten. Dette er, ifølge organisasjonene, nødvendig for å sikre at pressen kan oppfylle sin kontrollfunksjon og avdekke kritikkverdige forhold.
De avslutter med å understreke at det må sikres en skriftlig begrunnelse for enhver beslutning om identitetsskjerming, og at pressen bør få tilgang til en anonymisert versjon av begrunnelsen.
Videre advarer de om at anonym vitneførsel og utvidet identitetsskjerming kan hindre mediene i å følge rettsforhandlinger og rapportere om dem, noe som igjen kan svekke offentlighetens kontroll med domstolene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
