Lanserer kvinnemagasin kun på papir: Slik skal de gjøre det

Sammen med Sigrid Bonde-Tusvik har Ida Eliassen-Coker bestemt seg for å starte et motstrøms kvinnemagasin. Det har fått navnet Altså – og skal, ifølge den ferske redaktøren, være noe ganske annet enn det som finnes på markedet i dag. 

Men hvordan har de egentlig tenkt å lage et kvinnemagasin, som utelukkende skal være på papir, uten kroppspress, kjøpepress, annonser – og som i tillegg skal betale frilanserne sine de veiledende satsene til NJ? 

Redaktør Ida Eliassen-Coker er optimistisk.

– Hvis det ikke går bra, er det bare å finne på noe annet. Men jeg tror vi kommer til å klare det, sier hun. 

– Må betale folk skikkelig 

Eliassen-Coker har vært frilanser de siste fire-fem årene og levert stoff til alt fra medlemsblader til de store riksmediene. 

Hun forteller at hun trodde at betalingen skulle øke i takt med at redaksjonene hun leverte stoff til ble stadig større – og med mer økonomiske muskler. Det viste seg å ikke stemme i Eliassen-Coker sitt tilfelle. 

– Jeg tenkte at når jeg kommer på topp på kvalitet, så skulle jeg også komme på toppen på betaling. Det gjorde jeg ikke, og da ble jeg så skuffa, sier hun. 

Det er en av hovedgrunnene til at hun nå har bestemt seg for at de ønsker å etterstrebe å følge de veiledende frilanssatsene til NJ i betalingen av frilansere, som magasinet i all hovedsak skal basere seg på. 

– Jeg har erfart at det er liten bevissthet blant mange redaktører rundt betaling av frilansere – og at mange tror de betaler helt greit, men så viser det seg at det ikke er mulig å leve av, sier hun. 

Ønsket om et mangfold av stemmer og perspektiver er bakgrunnen for at hun ønsker at de skal basere seg på frilansere. 

– Jeg er opptatt av at det skal være frilansere. Hvis vi skulle ansatt folk fast, måtte jeg ansatt to eller tre, men jeg er redd det ikke blir bredt nok spekter av stemmer på den måten, sier hun. 

Om det viser seg at modellen ikke er bærekraftig, mener Eliassen-Coker at de må legge ned. 

– Vi kan ikke basere oss på at folk skal satse på oss med sin gratisjobbing, sier hun. 

Skal ikke ha annonser 

Det andre som redaktøren mener skal skille dem fra andre magasiner er at de ikke skal ha annonser – men heller bruke annonseplassene på å vise fram bidrag fra ulike kvinnelige kunstnere. 

– Jeg opplever det som at mange aktører i bransjen mest er her for å selge annonser. Det gir ingen merverdi for leserne, så hvorfor skal vi satse mer på det? 

– Man skal jo ha penger å leve av? 

– Jeg har full tro på at norske kvinner vil betale for et magasin som er laget kun for dem, svarer Eliassen-Coker. 

De satser derfor på abonnementsinntekter og crowdfunding. Ifølge redaktøren har de allerede hentet inn 2000 abonnenter. 

Med unntak av 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord har de heller ikke funnet noen støtteordninger som passer profilen eller forretningsmodellen til magasinet. 

– Vi har ikke funnet noen støtteordninger, det er jo mye artigere å gjøre det helt selv, sier hun.

– Jeg elsket egentlig å være frilanser

– Kan du love noen ordentlige avsløringer i første nummer?

– Jeg lover at det kommer noen skikkelig bra saker som ingen andre har, sier hun.

– Gjør du dette fordi du var lei av å være frilanser? 

– Nei, jeg elsket egentlig å være frilanser. Men ideene mine er styrken min, og jeg tenkte: Hvordan kan jeg få gjøre mer av det som jeg synes er aller morsomst? 

Løsningen hennes ble å starte opp noe eget. 

– Jeg vil heller få det beste ut av livet, og gjøre det jeg synes er morsomst. 

Vi vil rett og slett nå alle norske damer. Vi har jo mye til felles alle sammen. 

– Men dere kaller dere feministiske?

– Ja, vi er feministiske, men magasinet skal ikke handle om feminisme, sier hun. 

– Alt vi gjør skal være bærekraftig

Hun sier det er flere temaer som redaktøren ønsker at de ikke skal bruke tid og plass på i magasinet. 

– Vi skal ikke ha slankestoff eller skjønnhetsstoff. Vi har diskutert motestoff, men jeg tror vi skal klare å løse det på en måte som ikke gjør at folk skal føle at de må være på den ene eller andre måten, sier hun. 

Samtidig er hun klar på at det må være bærekraftig – og at det innebærer å finne de mest klimavennlige løsningene. 

– Det skal være bærekraftig alt vi gjør, så jeg kommer ikke til å oppfordre folk til å gjøre noe som ikke er bærekraftig. Skal vi omtale reisestoff, så skal det være grønne reiser, sier hun og fortsetter:

– Vi skal prøve å unngå å fly på alle måter.