Faksimile fra iTromsø.no
Sjikanøst. Grov. Stygg og usmakelig. Men presseetisk akseptabel, mente PFU om iTromsø-leder
iTromsø ble skarpt kritisert, men fikk ingen fellende uttalelse mot seg etter den kritiske lederen mot Human Rights Service.
- Noe av det drøyeste jeg har lest noensinne, sa PFU-medlem og TV 2-journalist Øyvind Brigg da PFU i dag behandlet iTromsøs kritiske leder om Human Rights Service tidligere i høst, hvor sjefredaktør Stig Jakobsen går langt i å sammenligne HRS med landssvikere og nazister.
Human Rights Service klaget lederartikkelen inn for utvalget, og fikk på mange måter støtte i utvalget.
For den muntlige kritikken fra PFU-medlemmene var sterk:
- Det er en hver redaktørs tvilsomme rett å drite seg ut i full offentlighet. Det er trist å se en redaktør skrive på nivå med de verste nett-trollene, sa Fremover-redaktør Tone Angell Jensen.
- Debatten om islam må kunne gjøres uten at vi knebler folk, og stempler folk som rasister og nazister, la hun til.
Se hele uttalelsen nederst i saken!
Skarp tone, men stor takhøyde
Det er blant annet dette avsnittet i lederartikkelen, som fortsatt står å lese på iTromsø.no, som har skapt reaksjoner:
De representerer på ingen måte det norske folk. Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge.
At de med årene har byttet ut «jøder» med «muslimer» som fiendebilde, er det eneste nye. Og hvis du lurte på hva det norske folket mente om Nasjonal Samling, skal du vite at mesteparten av medlemmene ble fengslet etter krigen, noen sågar skutt.
- En usmakelig leder, konkluderte Henrik Syse.
- Jeg tror de fleste her i utvalget ikke ville latt denne lederen komme på trykk i sin avis, mente PFU-leder Alf Bjarne Johnsen.
Slike uttalelser var det flere av.
Men: Utvalget slo likevel fast at takhøyden for det som skal være presseetisk akseptabelt og innenfor ytringsfriheten, må være stor.
Også de skarpeste kritikerne understreket at man ikke ville senke takhøyden for den «frie, politiske debatt».
Derfor lot PFU iTromsø gå fri og kom ikke med noen fellende kritikk i sin uttalelse av avisa.
Utvalget skrev imidlertid om uttalelsen noe til å få med strengere karakteristikker, men slår likevel fast at dette er innenfor det som må aksepteres av ytringer i en ellers større politisk debatt.
Det pekes også på at klager - Human Rights Service - ikke er noen svak motpart.
PFUs uttalelse om iTromsø og HRS:
Sak 303/15 – Human Rights Service mot iTromsø
Klagen gjelder to lederartikler i avisa iTromsø, og da spesielt den første lederen med tittelen «Arven etter Behring Breivik», som handler om at synspunktene til Norges største terrorist lever videre, og at vi må tørre å ta debatten. Lederen er innom flere kontroversielle meningsbærere i samfunnet, og hevder at disse er i mindretall; godt under én prosent av den norske befolkning støtter det lederen mener er de ekstreme synspunktene til Human Rights Service og nett-trollene. I artikkelen trekkes det historiske paralleller tilbake til Nasjonal Samling og nazistenes okkupasjon av Norge, og at NS-medlemmene ble fengslet etter krigen, noen også skutt. I en ny lederartikkel – to dager senere – ble det gjentatt at «det kan trekkes historiske paralleller mellom det HRS driver med og hvordan det i førkrigsårene ble drevet propaganda mot jødene».
Klager er Human Rights Service (HRS), via advokat. Klager opplever begge lederartiklene som usaklige, uten faglig substans og injurierende, spesielt gjelder det avsnittet der HRS kobles sammen med Breivik, nazismen, Nasjonal Samling og fiendtlighet mot muslimer som religiøs gruppe. Det anføres at det siste også er en påstand om et straffbart forhold. Videre reageres det på omtalen av at HRS meningsfeller etter krigen ble skutt. Klager mener artiklene inneholder en rekke feil og udokumenterte påstander som er direkte støtende for klager og klagers omdømme – også med tanke på fremtidig økonomisk støtte. Det klages dessuten på at det første tilsvaret fra klager ble redigert uten deres samtykke.
iTromsø avviser klagen. Det anføres at takhøyden for redaktørers meninger i Norge skal være stor og at man i meningssjangeren må tillate en mer tilspisset retorikk enn ellers, særlig når motparten «er så til de grader selvvalgt synlige, offentlige og retorisk svært spissede og kontroversielle samfunnsdebattanter». Slik avisen ser det, er avsnittene klageren reagerer på, åpenbare uttrykk for subjektive synspunkter, og ikke objektive sannheter. Sammenligningen mellom HRS og Nasjonal Samling lar seg ikke bevise eller motbevise, og teorien om ståsted i en førkrigstid er en åpenbar subjektiv betraktning, hevder iTromsø. Avisen mener kritikken av lederartiklene baserer seg på feiltolkninger. Det vises ellers til at klager fikk to tilsvar publisert – uten unødig opphold, på både nett og papir.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det påklagede tilfellet befinner seg i ytringsfrihetens kjerne: Frihet for den politiske debatten er selve bærebjelken i et demokratisk samfunn (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 1.1.) Utvalget har derfor gjentatte ganger understreket at det i meningssjangerne må være en særlig stor takhøyde og vide rammer for bruk av karakteristikker, og for å sette saker på spissen. Videre har utvalget uttalt at personer og/eller organisasjoner i fremskutte posisjoner i samfunnet, må tåle mer enn andre. Presseetikken skal ikke hindre eller svekke det politiske ordskiftet eller den allmenne samfunnsdebatten, men utvalget har samtidig uttalt at det går en grense. Når angrepene har vært særlig grove, konkrete og personlige, har utvalget reagert.
Etter utvalgets mening går iTromsø svært langt i sin omtale av HRS meninger, og utvalget kan forstå at HRS opplevde koblingen til Behring Breivik, NS og nazismen som ubehagelig. Spørsmålet blir om iTromsø har gått for langt, og ikke har utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke (VVP punkt 4.1).
PFU har tidligere advart mot sjablonmessige stemplinger og sterke karakteristikker av personer og organisasjoner i nyhetsreportasjen. Betegnelsene «nazist» og «nynazist» er så spesifikt belastende at det er nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker. I det påklagede tilfellet dreier det seg imidlertid ikke om nyheter eller faktiske opplysninger, men meninger. Det går svært tydelig fram allerede i ingressen at dette er en politisk ytring, en ytring i en pågående, løpende debatt av allmenn interesse, jfr. ingressens «må tørre å ta debatten».
Samtidig vil utvalget påpeke at religionskritikk er svært viktig for ytringsfriheten og dermed også for demokratiet. Anledning til å drive religionskritikk, slik HRS gjør, er avgjørende for om vi i ytterste instans har ytringsfrihet. Denne debatten bør være åpen og ikke knebles ved at man stempler meningsmotstandere med sjikanerende karakteristikker, slik det her gjøres. Her har norsk presse og media en viktig oppgave å ivareta.
Utvalget legger vekt på at klager ikke kan regnes som noen svak motpart, og at klager har gode forutsetninger for å ta til motmæle—noe utvalget også registrerer at klager har benyttet seg av.
Når det gjelder redigeringen av tilsvaret, mener utvalget at dette er innenfor redigeringsretten, og at endringen ikke utgjorde noen forskjell når det gjaldt klagers meninger. Utvalget registrerer imidlertid at avisen raskt endret tilbake til opprinnelig innlegg da klager reagerte. Hva gjelder faktagrunnlaget og de feil som klager peker på, mener utvalget at disse ikke er grove nok til å kalle dem presseetisk overtramp. Det vises igjen til at dette handler om meninger i en løpende politisk debatt.
iTromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo 17. desember 2015,
Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Tone Angell Jensen, Frode Hansen, Eva Sannum, Henrik Syse
