Skipper­tak i år igjen? Her er sensorenes beste eksamens­tips til stressa journalist­studenter

Eksamenssesongen er godt i gang for mange og Medier24 har snakket med to sensorer som gir sine tips for å gjøre det best mulig på eksamen. 

En av disse er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, Roger Gjermundshaug. Han har jobbet med sensurering og undervisning av journalistikk-studenter i over 20 år – og deler her sine beste tips og triks om både hjemmeeksamen, skippertak og eksamensnerver. 

Husk relevant pensum

For studenter med både en praktisk og teoretisk del av eksamen vil det i den praktiske delen være viktigst at man har en klar og tydelig idé, og at både vinklingen og hele saken er bygget opp rundt det, ifølge Gjermundshaug.

Det som ellers karakteriserer en god besvarelse er ifølge sensoren ganske enkelt – i alle fall i teorien.

– Interessant innhold, relevante og kompetente muntlige kilder, god språklig flyt, god struktur, god faktainformasjon og etisk bevissthet. For de journaliststudentene som også har foto som en del av sin eksamen, er det viktig å jobbe med å ta gode bilder. Ofte har det visuelle mer å si enn man tror. 

Når det kommer til lengre oppgaver, hvor man skal drøfte en gitt problemstilling, er det ifølge Gjermundshaug viktig at man viser at man evner å tenke selvstendig. – I den drøftende delen er det sentralt at kandidaten viser evne til refleksjon og at det brukes tydelige referanser til relevant pensum, sier han. 

– Jobb jevnt og trutt

Gjermundshaug mener at journalistikk er et studie som definitivt ikke er egnet for skippertak. 

Hvis du likevel befinner deg i en situasjon hvor det er tilfellet, er det likevel viktig å ta seg tid til å lese gjennom besvarelsen grundig, slik at man unngår de verste skrivefeilene. 

– Hvis man skal tilegne seg praktiske journalistiske ferdigheter er det viktig å jobbe jevnt og trutt. Men hvis målet bare er å komme seg gjennom, hjelper det å få luket bort de verste skrivefeilene, sier han. I en muntlig besvarelse anbefaler Roger at det er lurt å jobbe med å forstå det man leser – ikke bare pugge fagbegreper og satse på at det holder.Gjermundshaug mener også at det er en fordel å lese besvarelsen høyt for seg selv – og på den måten kontrollere at det er god flyt og logiske sammenhenger. 

– I tillegg er det smart å sjekke grammatikken. Det er generelt altfor mange unødvendige småfeil i eksamensbesvarelser. 

Selvstendig tenkning vektlegges

Førsteamanuensis på fakultet for samfunnsvitenskap ved OsloMet, Åse Kristine Tveit, sensurerer i år både skriftlig og muntlig eksamensoppgaver.

Hun mener det viktigste en student kan gjøre er å vise at man har forstått pensum.

– En god eksamensbesvarelse handler ofte om både å vise kunnskap og å være original. I emner og oppgaver som gir rom for refleksjoner og utdypende svar, er det de gode, faglige og selvstendige refleksjonene som gir best uttelling, sier Tveit.

Tveit mener selvstendig tenkning er noe som vektlegges, og som er viktigere enn å kunne gjenfortelle poengene fra lærebøkene – hvis det kobles til god fagkunnskap. 

– I arbeidet med en hjemmeeksamen, der man har tilgang til all verdens gode kilder, kan og skal man vise til autoritative kilder og trekke inn pensumlitteratur, sier hun. 

En autoritativ kilde er altså en kilde hvor man er sikker på at informasjonen er kvalitetssikret, og kommer fra noen med tyngde på sitt fagområde.

– Det er aldri for seint å begynne å lese

Hvis skippertak er eneste løsning mener Tveit det kan være god hjelp i å lese på emne-planen for å få et overblikk på hva som er sentralt å lese på. 

– Det viktigste rådet er at det faktisk aldri er for seint å begynne å lese! Jo dårligere tid man har, jo viktigere er det å konsentrere lesingen om det som er de mest sentrale delene av pensum. 

I tillegg kan det være lurt å se på tidligere års eksamensoppgaver, hvordan de er utformet og hva som har vært viktige emner tidligere. 

Hun mener også at det er viktig å snakke med andre studenter som kanskje befinner seg i samme situasjon.

– Diskuter gjerne med andre skippertaksstudenter. Og bruk ikke tiden til å snakke om hvor fæl eksamen er, bruk tida på faglig forberedelse, understreker Tveit. 

Les oppgaven nøye

Før en muntlig eksamen mener Tveit at det er viktig å tenke på hvilke deler av pensum ditt arbeid viser til.

– Vær forberedt på at samtalen kan komme inn på det stoffet og de valgene du har tatt i det foreliggende arbeidet. Det er ikke så vanlig å spørre på et detaljnivå på muntlig eksamen, så det er ikke nødvendig å huske absolutt alle detaljer. Det er viktig å kunne si noe om større sammenhenger.

Tveit minner om at det kan være lurt å øve på situasjonen, ved for eksempel å presentere fagstoff for to andre bak et bord.

– Sørg for at du har tilgang til drikke, og gjør gjerne noen pusteøvelser også. Husk å hilse pent når man kommer inn, og husk blikk-kontakt med sensorene.

Til skoleeksamen understreker Tveit at det er viktig å sove nok på forhånd, spise nok, og glem sommerkroppen til etter eksamen.

– Under hjemmeeksamen så husk å gå eller løp en tur og se noen trær hver dag.

Les oppgaven nøye, gjerne flere ganger før du går i gang. Og vis at du brenner for faget du studerer. 

– Å være en god student handler ikke nødvendigvis om å få best karakterer, men om å investere noe av seg selv i studiet. I en eksamensbesvarelse kommer slike ting til syne, og det gleder alltid et sensorhjerte, sier Tveit.