Flertallet sier ja til Trine Skei Grande sitt mediestøtteråd – Senterpartiet går mot

Mandag leverte familie- og kulturkomiteen mediemeldingen til Stortinget, og saksordfører Tage Pettersen (H) skriver i en melding til Medier24 at han mener de har samarbeidet godt med bransjen i arbeidet med meldingen.

Blant annet tar komiteen til orde for at de ønsker å se på muligheten for å diskutere mediepolitikken på Stortinget oftere.

– Flere har vært bekymret for at det blir for sjelden å diskutere mediepolitikken hvert fjerde år på Stortinget. Dette tar vi hensyn til og ber regjeringen vurdere å etablere en mediepolitisk redegjørelse for Stortinget midtveis i hver stortingsperiode, sier Pettersen i meldingen. 

Flertallet vil ha mediestøtteråd

Et av tiltakene i meldingen det har vært mest diskusjon om er etableringen av det såkalte Mediestøtterådet, et uavhengig råd, som ifølge kulturminister Trine Skei Grande (V) skal fordele mediestøtten – og dermed sørge for at det blir større armlengdes avstand mellom medier og politikere. 

Ifølge Pettersen går flertallet i komiteen inn for å støtte etableringen av et mediestøtteråd, samtidig som de ber regjeringen vurdere nærmere hvilken myndighet som bør delegeres fra Stortinget.

– Vi understreker viktigheten av at Mediestøtterådet både tar en gjennomgang av de ulike kategoriene aviser og vurderer omleggingen av pressestøtten i dialog med bransjen. Flertallet mener også det bør vurderes å etablere en kompetansepott som en del av pressestøtten, gjerne i samarbeid med Institutt for journalistikk og Senter for undersøkende journalistikk, skriver Pettersen i meldingen. 

Sp: – Dagens system fungerer

En av de krasseste kritikerne av etableringen av et slikt råd er Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen. Senterpartiet går i komiteen mot etableringen av et eget Mediestøtteråd. 

– Å opprette et mediestøtteråd er vi i Senterpartiet helt imot. Dagens system hvor politiske organ fordeler støtten mellom ulike ordninger og Medietilsynet fordeler støtten basert på objektive kriterier, er mye bedre, skriver hun i en melding til Medier24. 

Det er flere grunner til at Sem-Jacobsen mener det er en dårlig idé med etableringen av et slikt råd. 

– For det første så mener en samlet mediebransje i høringene at det ikke er nødvendig med et slikt råd for å opprettholde god nok armlengdes avstand mellom politikk og medier, sier hun og fortsetter: 

– For det andre så er mediebransjen også særdeles kritiske til at et slikt råd skal komme og få så mye makt som det er skissert at de skal få. For det tredje vil dette bli et mer byråkratisk system. Og for det fjerde så mener jeg og Senterpartiet sterkt at å fordele mediestøtte er mediepolitikk og demokratipolitikk, og da bør det definitivt være gjenstand for politisk debatt og beslutninger. 

Hun peker på at hun mener regjeringens mediepolitikk, slik den nå ligger an til å bli, med endringene i postloven og vridningen av mediestøtten, slik at de minste lokalavisene skal få mer, rammer nisjeavisene. 

– At regjeringen både med ny postlov og omfordeling av mediestøtten fra en gruppe aviser til en annen, nå vil ramme nisjeaviser som Klassekampen, Dagsavisen, Nationen og Vårt Land, det er definitivt politikk.

Ber om oppfølging av FM-rapport

Høyres Tage Pettersen peker også på at komiteen ber regjeringen vurdere å sette i gang et arbeid med å få på plass en «verktøykasse» for bransjen i krisetider, slik flere organisasjoner har etterspurt. 

– Mange innspill har etterlyst en beredskapsplan/verktøykasse som ligger klar ved framtidige utfordrende situasjoner for bransjen. Vi følger opp dette og ber regjeringen vurdere et slikt arbeid, skriver Pettersen. 

Han sier at komiteen også anbefaler at man følger opp FM-kompromisset som Medietilsynet la fram i sin rapport, om å forlenge FM-konsesjonene til lokalradioene fra 2021 og til 2026. 

– Avslutningsvis anbefaler vi regjeringen å følge opp anbefalingene Medietilsynet la fram 8. mai når det gjelder forlengelse av FM-konsesjonene for lokalradioene, skriver Pettersen.