– Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, men heller ikke de beste

26-åringen har siden sin inntreden på Stortinget høsten 2017 markert seg som en markant og tydelig stemme for Høyre.

Som medlem av utdannings- og forskningskomiteen er det spesielt utdanningspolitikken hun har frontet, og Mathilde Tybring-Gjedde har følgelig hatt mye kontakt med norske journalister de siste årene. 

Men en drøy måned igjen før kommunevalget har hun noen oppfordringer til de politiske journalistene. Samt noen hjertesukk.

– Nivået på norske journalister er ganske likt som på politikerne. Vi har ikke de verste, med heller ikke de beste, sier Tybring-Gjedde til Medier24.

– Når det kommer til kvaliteten og innholdet på den politiske journalistikken, så savner jeg mer dyptgående analyser. Det er mye fokusering på partiprosessene, det interne spillet og dramaet rundt det, men ikke så mye på de politiske prosessene på Stortinget, sier Tybring-Gjedde.

– Så hvis jeg skal selge inn saker basert på politiske prosesser på Stortinget, så må det være i overskrifter, fortsetter hun.

– Påfallende lite økonomikompetanse

Tybring-Gjedde synes kompetansen hos den gjengse politiske journalisten i landet er god. Men hun merker likevel at ikke alle er like oppdaterte på den politiske terminologien.

– Jeg opplever at en del for eksempel har påfallende lite økonomi- og næringslivskompetanse. Jeg vet at noen redaksjoner har prøvd å kompensere for dette, men det mangler likevel. Det kan eksempelvis være en debatt om velferdsprofitører. Da har jeg opplevd at journalister ikke kjenner til helt grunnleggende økonomiske begrep, og for eksempel ikke vet forskjell på utbytte og overskudd. Dermed blander de og stiller spørsmål som er helt umulige å svare på, sier hun.

– Dette mener jeg mange politikere gjør også. Men journalister må være mer bevisste. Jeg prøver å forberede meg før slike debatter, men jeg kan ikke bruke taletid på å gå inn og forklare statistikk eller regnskapstall. Så da må man bare ta en retorisk u-sving og ikke gå inn i diskusjonen, fordi spørsmålene blir feil, forteller Tybring-Gjedde.

Hun etterlyser også mer høyreorienterte spørsmål fra journalistene, vel vitende om at flertallet av norske journalister i en årrekke har vist seg å være på venstresiden.

– Spørsmålene kommer som regel alltid fra venstre. Jeg vet dette er en debatt mange blir irritert av bare man nevner, men jeg får alltid spørsmål som: «Hvorfor kommer det ikke mer penger fra staten, og hvorfor gjør ikke staten mer?»

– Jeg får sjelden spørsmål om dette ikke er familiens ansvar eller om dette betyr at man sløser. Skattebetalerne har egentlig ingen forsvarere, mener Tybring-Gjedde.

Og legger til med et skjevt smil:

– Av og til er dette kjempebra for Høyre, for det betyr at vi slipper helt legitime spørsmål fra høyre side. Det er ikke nødvendigvis at noen vinner eller taper på det, men det blir ikke helt nøytral journalistikk. Vi taper noen perspektiver på det.

Synes politikerne slipper for billig unna

Og apropos å slippe unna. Tybring-Gjedde synes altfor mange politikere noen ganger får for enkle spørsmål. Også henne selv.

– Det er noen journalister som catcher poenget og ser at «her er det mye retorikk, men hva ønsker politikeren egentlig å gjøre?». Mens andre journalister lar det gå med kun ett oppfølgingsspørsmål og er ikke interessert i å grave dypere i det. På en del områder synes jeg politikerne slipper billig unna, sier hun.

Tybring-Gjedde har også gjort seg noen tanker om redaksjonenes vinklinger på saker. Personlig har hun ikke opplevd feilsiteringer, men hun har likevel reagert på vegne av Høyre på en del vinklinger på saker.

Og spesielt på Facebook.

– Jeg reagerer på at vinklingen på en sak kan være to forskjellige. Den ene er på sosiale medier som Facebook, og den andre er i selve saken. Når redaksjonene skal presentere saken på Facebook, så virker det ikke som de gjør den samme vurderingen på vinklingen som i artikkelen. Det har jeg sett flere ganger, sier Tybring-Gjedde.

– Nører opp under en politikerforakt

Hun reagerte blant annet og tok til Twitter om Aftenpostens Facebook-post på saken om PSTs anbefaling til regjeringen i juli om å slutte og bruke kollektivtrafikk – og kun bruke biltjenesten.

Denne vinklingen (med mangel på forklaring på hvorfor i statusteksten + plassert bak betalingsmur) nører opp under politikerforakt. Det vet @Aftenposten. Og det er ganske provoserende. Hvorfor konstruere en større avstand mellom folk og politikere enn det er? pic.twitter.com/W7wNEPYgpv

– M Tybring-Gjedde (@MathildeTG) July 20, 2019

Posten var illustrert med et bilde av statsminister Erna Solberg, og Tybring-Gjedde mener leserne kunne bli lurt til å tro at anbefalingen kom fra statsministeren.

– Det er åpenbart fordi man vil få flest mulig likes og kommentarer under saken, men da kan man endte opp med å nøre opp under en politikerforakt. Ofte virker det som det helt åpenbart er bevisst gjort, sier Tybring-Gjedde.

Hennes Twitter-post fikk Aftenposten til å tydeliggjøre at det faktisk var PSTs sikkerhetsvurdering som lå til grunn for anbefalingen.