Nå faller avgjørelsen i striden mellom Rettspraksis.no og Lovdata: – Alle journalister bør følge med

Høyesterett behandler den mye omtalte rettstvisten denne uken. – Utfallet har stor samfunnsmessig betydning, sier medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal

Publisert 20.08.2019 - 13:25

Denne artikkelen er over to år gammel.

Nå nærmer det seg endelig en avgjørelse i rettstvisten mellom Rettspraksis.no og Lovdata.

Tirsdag og onsdag er det satt av tid til ankesaken i Høyesterett, og Norsk Journalistlags medierettsadvokat, Ina Lindahl Nyrud, er på plass for å følge saken.

Konflikten handler i korte trekk om hvorvidt Rettspraksis.no har tilgang til å legge ut Lovdatas databaser over blant annet høyesterettsdommer åpent ut på internett, eller om Lovdata har databasevern.

Både NJ og Norsk Redaktørforening har tidligere gitt Rettspraksis.no sin støtte til anken.

– Journalister kan få tilgang over et bredere felt

Lindahl Nyrud mener alle journalister og mediefolk bør følge ekstra godt med denne uken, ettersom utfallet kan få store konsekvenser for norsk rettsjournalistikk.

– Dette er en avveiing mellom ytringsfriheten og opphavsretten. Det som kan bli konsekvensen av denne saken, er at allmennheten vil kunne få gratis og lettere tilgang til tilgjengelige rettavgjørelser, sier hun til Medier24.

– For journalister kan konsekvensen - hvis Rettspraksis.no vinner frem - bli at man kan få tilgang over et bredere felt enn i dag. Nå må man be om enkeltstående saker gratis, men man vil kunne gjøre en bredere analyse hvis de vinner frem, sier Lindahl Nyrud.

Og understreker:

– Utfallet av saken har stor samfunnsmessig betydning. Dette dreier seg om borgernes informasjonskrav om rettspraksis fra vår øverste domstol.

Hun prater med Medier24 i den første lunsjpausen tirsdag, og har skaffet seg et visst inntrykk av hvordan forhandlingene går.

– Jeg har sittet og lyttet til flere rettsforhandlinger i Høyesterett tidligere. I dag opplever jeg dommerne som veldig aktive, og de stiller gode og relevante spørsmål. Det ser jeg på som et positivt tegn.

– Men det er foreløpig bare Rettspraksis.nos advokat som har prosedert. Vi har ikke hørt noe av Lovdatas argumentasjon. Men det noteres flittig fra samtlige dommere, og det stilles sjeldent mange spørsmål underveis, forteller Lindahl Nyrud.

NJ-rådgiveren har følgende punktliste på hvorfor de - sammen med Redaktørforeningen - støtter anken:

«Databasevernet i åndsverkloven kan ikke begrunne inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten.»
«Formålet med åndsverklovens bestemmelser har aldri vært å hindre borgerne og journalistene fri adgang til høyesterettsavgjørelser.»
«Rettsavgjørelser er dokumenter som helt eksplisitt er unntatt opphavsrettslig vern etter loven, og ligger i kjernen av det offentliges utøvelse av selve statsmakten.»

Dette må de ta stilling til:

Spørsmålet Høyesterett må ta stilling til er skjebnen til deres egne rettsavgjørelser mellom 2003 og 2007.

Rettspraksis.no publiserte i mai 2018 alle høyesterettsavgjørelser fra 1836 - åpent og tilgjengelig for alle.

Da gikk Lovdata til sak med argumentet om at databasevernet var krenket, og Rettspraksis.no tapte saken i lagmannsretten før jul i fjor.

Lovdatas prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sa følgende til rett24.no den gangen:

– Lovdata er svært fornøyd med at også lagmannsretten er enig med Lovdata, og at det bekreftes at Lovdata har databasevern for sine databaser over rettsavgjørelser, samt at sammendragene av rettsavgjørelsene er vernet som åndsverk.

Ettersom vernetiden for avgjørelsene er utløpt for alle årene før 2003, er det derfor kun årene mellom 2003 og 2007 tvisten handler om. Fra 2008 har Høyesterett nemlig lagt ut alle avgjørelsene selv på sin hjemmeside.

I januar ble det klart at Rettspraksis.no anker lagmannsrettens avgjørelse knyttet til den midlertidlige forføyningen hele veien til Høyesterett.

Påstanden i anken var blant annet at den midlertidige forføyningen skulle oppheves, slik at Rettspraksis.no kan fortsette sitt arbeid.