Slik dekker mediene Midtøsten-konflikten: – Et høyrisikooppdrag

Flere norske medier har tilstedeværelse i Midtøsten, der konflikten har tilspisset seg etter at Hizbollahs leder ble drept i et israelsk bombeangrep, og Iran svarte med å fyre av rundt 200 missiler mot Israel tirsdag kveld.

I tillegg er det en vedvarende dramatisk situasjon på Gaza, og i Libanon har Israel gått inn for å angripe Hizbollah.

Den anspente situasjonen er høyt prioritert hos flere riksmedier i Norge.

Dekning og tilstedeværelse

NRK forteller at situasjonen i Midtøsten har høy prioritert, med bred dekning fra deskene i Oslo og team i felt.

De har to team i Midtøsten; Yama Wolasmal i Beirut og Sidsel Wold og Ksenia Novikova i Israel.

– Vi legger vekt på å være tett på utviklingen og nyhetsstegene, forklare og vise sammenhenger, og ikke minst vise tilstedeværelse og komme tett på mennesker og konsekvenser i de berørte områdene, sier redaktør i NRKs nyhetsdivisjon, Kathrine Hammerstad.

VG forteller at de har samarbeidet med to frilansere for lokal tilstedeværelse i korte, konkrete reportasjeoppdrag.

– Ellers dekker vi dette med hele breakingteamet og utenriksgruppen, og vil ha tilstedeværelse i Midtøsten fremover også, sier breakingsjef Geir Arne Kippernes.

Han opplyser at de dekker det som skjer løpende, jobber med relevante kilder å bakken, samt ekspertkilder og andre relevante kilder for å forklare konflikten.

– Målet er å gi VG-leserne den storpolitiske oversikten samtidig som vi får fram de sivile lidelsene, sier han.

TV 2 har vært på flere reportasjereiser i regionen det siste året, og var nylig i Libanon etter personsøker-angrepet.

– Det er viktig for oss å dekke situasjonen i Midtøsten tett og grundig, sier nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold.

Aftenposten har korrespondent Gina Grieg Riisnæs i Libanon. 

Sjefredaktør Trine Eilertsen forteller at Riisnæs konsentrerer seg om å lage sterke reportasjer fra libanesisk hverdag i den spente situasjonen.

I Norge mener Eilertsen at man har en stor utfordring:

– Å hjelpe leserne med å henge med og sette alle hendelsene i sammenheng. Å følge dekningen krever en del forkunnskap som vi må prøve å porsjonere ut, slik at sakene ikke blir ugjennomtrengelige, sier hun.

Nettavisen jobber med å holde sine lesere løpende oppdatert på hva som skjer. 

– Vi skal i tillegg lage egen journalistikk som gir innsikt i hva det betyr at konflikten eskalerer og hvilke konsekvenser det har, både for en mulig videre eskalering og eventuelle økonomiske konsekvenser. Debatt jobber også med å sørge for at vi har gode kommentarer og debattinnlegg om konflikten, sier nyhetsredaktør i Nettavisen, Charlotte Ø. Sundberg.

Nettavisen har ikke tilstedeværelse i Midtøsten per i dag.

Ansvarlig redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk forteller at Midtøsten er et hovedstoffområde for dem.

– Vi har vår egen korrespondent i Israel, Asgeir Ueland som har jobbet bokstavelig talt dag og natt den siste tiden, sier han.

Sikkerhet

– Sikkerheten står selvsagt høyt for oss, og vi gjør fortløpende vurderinger, sier Hammersland i NRK.

VG jobber med å få erfarne VG-journalister inn i Libanon.

– Dette er et høyrisikooppdrag, så vi samler info fra andre journalister i området og samarbeider med lokale kjentfolk vi har samarbeidet med i mange år for å være best mulig rustet, sier Kippernes i VG.

– Våre folk vil gjøre kontinuerlige sikkerhetsvurderinger sammen med hjemmeredaksjonen. 

TV 2 prioriterer også sikkerheten høyt, og Kirkevold opplyser at de ikke sender medarbeidere ut i felt uten å ha gjort skikkelige vurderinger.

– Det bruker vi både sikkerhetseksperter til, samt grundige samtaler med våre mest erfarne folk som har lang erfaring med dette. Vi gjør hele tiden løpende vurderinger av hvilke områder vi er i, sier Kirkevold.

I Aftenposten svarer Eilertsen at de jobber med sikkerhetsvurderinger hele tiden.

– Det har vært høy risiko knyttet til å gå inn i områdene der Hizbollah står sterkest. Vi følger hele tiden med på om det kan endre seg. Det er jo avgjørende viktig at journalister får komme inn og se med egne øyne hva krigen gjør, dokumentasjon er helt nødvendig, sier hun.

Selbekk i Dagen opplyser at deres korrespondent har bodd i Israel siden 90-tallet og har lang erfaring med sikkerhetssituasjonen i landet.

– Men vi snakker selvfølgelig nøye om sikkerhetsspørsmål nå, ikke minst når han besøker grenseområdene mot Gaza og Libanon.

Interesse etter eskalering

Hammerstad i NRK forklarer at interessen som regel øker ved større nyhetshendelser i konflikter som går over tid.

– Men uavhengig av dette er dette et sakskompleks det er viktig for NRK å dekke bredt og grundig, sier hun.

For VGs lesere er også interessen høy.

– Konflikten dominerer på topplistene både på tekst og video. Spesielt tirsdag kveld var det skyhøy interesse, sier Kippernes.

TV 2s Kirkevold svarer at informasjonsbehovet er stort, særlig ved større hendelser og utviklinger.

– Vi prioriterer høyt å vise seerne og leserne våre de menneskelige konsekvensene av konflikten, samt å gi innsikt og dybde, sier han.

Eilertsen i Aftenposten forteller at interessen svinger mye, men at leserne kommer når det skjer store, dramatiske ting.

– Men vi må jobbe hardere for å få folk inn i dette stoffet, noe som skyldes både kompleksitet og ikke minst at mange er svært krigstrette etter nyhetsbildet de siste årene, sier hun.

Hun utdyper at for Aftenposten er det viktig å sette hendelser i sammenheng, slik at leserne skal ha mulighet til å forstå hva som er en avgjørende hendelse, hvorfor det skjer og hva det kan bety fremover.

Nettavisen opplever også interesse for stoffet.

– Som alltid så er våre lesere opptatt av store nyhetshendelser, og dette er ikke et unntak, sier Sundberg.

Selv om interessen for stoffet generelt er stort i Dagen, merker de den nye utviklingen på tallene.

– Vi merker en stor oppsving i lesertall når dramatikken blir overhengende, slik den er nå, sier Selbekk.