Irene Halvorsen, ansvarlig redaktør i Nationen, fotografert i forbindelse med et sommerintervju tidligere i år.

Eira Lie Jor

Nationen lanserer motmakt-prosjekt: – Målet er å få stemmene nedenfra

– De stemmene som jobber annerledes og imot sentralisering, trenger flere forsterkere, sier Irene Halvorsen, ansvarlig redaktør i Nationen.

Publisert 27.11.2018 - 10:36

Denne artikkelen er over to år gammel.

Nationens nye debattarena, «Motkultur», skal gi kraft til motmaktstemmer over hele landet, ifølge ansvarlig redaktør Irene Halvorsen.

– Dette gjør vi for å styrke motmaktstemmer over hele landet. Fordi det er så sterke krefter som virker i sentraliserende retning. Som virker ensrettede. De stemmene som jobber annerledes og imot dét, trenger flere forsterkere, sier Halvorsen.

Medier24 snakker med henne på telefon. Hun er på togtur til Bergen, hvor det nye konseptet skal lanseres tirsdag kveld.

– Motmakt er å kjempe imot overmakt, som statsmakt og økonomisk makt. Målet er å få stemmene nedenfra, fra enkeltmennesker og folkebevegelser, sier hun.

– Tuftet på distriktenes interesser

Halvorsen forteller at avisa har jobbet med konseptet en god stund.

– Det er ikke slik at månedsskiftet november-desember 2018 er spesielt. Dette har vi jobbet lenge med, og kommer i forlengelsen av 100-årsjubileet til avisa. Nationen har alltid vært tuftet på distriktenes interesser. Og folkebevegelse kommer nettopp derfra, sier hun.

På spørsmål om hva Nationen definerer som motbevegelser, svarer hun blant annet målsaken, avholdssaken, freds- og kvinnebevegelse, distriktsopprøret ved forrige stortingsvalg og en del internasjonale bevegelser.

– Der har det vært mer vellykka og ikke så vellykka bevegelser, som grønn aktivisme, eller Occupy Wall Street, som ikke fikk så mye vind i seilene, sier hun.

Halvorsen forteller at hun er åpen på at det å definere motkultur i en mer fragmentert offentlighet er vanskelig.

Rommer mye

– Jeg er ikke den første som personlig ville ment at alt i spaltene er naturlige motkulturer. Masseturisme mot lokalt forankra turisme, er imidlertid en opplagt miljøkamp i vår tid, sier hun.

Dermed rommer motkulturbegrepet mye hos Nationen.

– Ideene om samling gjennom årene har ikke lykkes. Motkulturer er ikke en felles stor bevegelse. De fungerer mer som effektive, små, geriljagrupper i hver sin kamp, sier hun.

Og selv om for eksempel EU-motstanderne i 1972 og i 1994 kanskje var enige om utfallet, var det forskjellige begrunnelser for hvorfor de stilte seg bak, påpeker Halvorsen.

– Sånn vil det være fortsatt med svært mange motkulturer, hvor det er ulik oppstartstidspunkt og ulik forankring.

Hilde Lysengen Havro, debattleder i Nationen

Skal diskutere makt og motmakt

Som nevnt er Halvorsen på vei til lansering av Motkultur i Bergen.

I en pressemelding forteller debattleder Hilde Lysengen Havro i avisa at målet er å styrke Nationen som ei debattavis.

– Vi skal diskutere makt og motmakt, og kanskje òg litt avmakt. Trengs ei motmakt til Oslo? Representerer dei nye regionane ei slik motmakt, eller vil de virke maktsentraliserande innenfor sine regioner?, er spørsmål vi håper mange vil komme og diskutere i Bergen, sier Havro ifølge meldingen.

Nationen har henta inn ti nye skribenter som skal skrive fast for Motkultur:

Fatima Almanea, student, aktiv i AUF og skribent. Fra Verdal i Trøndelag
Hilde Bjørkhaug, forsker ved NTNU og Ruralis
Knut Aastad Bråten, redaktør av Syn og Segn
Ole-Jacob Christensen, småbruker, MDG-politiker og skribent
Marianne Dolpen, sauebonde og landbruksdebattant
Torill Olsen, skribent og nestleder i ForFinnmark
Aasmund Nordstoga, melkebonde og sanger
Audun Skjervøy, jordbær- og potetbonde og tidligere redaktør i Dag og Tid
Inger Johanne Sæterbakk, skribent og forfatter
Bjarne Undheim, bonde og lokalpolitiker for Sp og tidligere leder i Norges Bondelag