- STEFFEN FJÆRVIK, rådgiver i Steffen Fjærvik Consulting
Vi må snakke om kommentarfeltene. Og vi må snakke om hva mediene utsetter folk for når de åpner for kommentarer under artikler med vanlige folk.
Alle medier vil ha vanlige folk i sakene sine. Konsekvenseksperter, kalte vi dem da jeg var journalist sjøl. Folk. De som kjenner politikernes vedtak på kroppen. Ekte mennesker som snakker om ekte ting. De må stille opp. Peke mot fotgjengeroverganger som er borte. Fartsgrenser som må ned og barnehagedekning som må opp. Folk må være representert i sakene. Færre dresser og byråkrater.
Folk liker folk, sies det. Men det er ikke alltid sant. Ikke alle folk liker folk.
Når folk brukes som case eller kilder i sakene, så kommer kommentarene fra folkedypet.
«Brø jøk», skrev en kar om en kompis av meg som var med i en artikkel i lokalavisa vår en gang. Han mente nok brødgjøk, og kompisen min ble nok ikke så veldig støtt, men ingen liker jo å bli kalt en «brø jøk» bare fordi man havner i en artikkel om dekkskifte.
Når mediene ber vanlige folk stå fram som case eller kritiker i helt vanlige saker, så ber de dem i praksis også å stå og ta imot dritt fra tullinger i kommentarfeltet. «Brø jøk» er selvsagt ikke det verste man kan bli kalt. Så la oss ta det opp et hakk.
Redaktøren i Medier24 er kanskje ikke «folk», han er snarere en profesjonell kilde. Men han er en sånn som typisk blir bedt om å bidra i andre mediers saker. Og han er et menneske. I VG her om dagen, uttalte han seg om inhabile håndballkommentatorer. Da fikk han høre det, gitt:
- Feite faen du har ikke peiling hold kjeft!
- Du er det dummeste som finnes i detta landet
- Støgge faen drukne i dass
- Erik Waatland - Norges største tosk
Noen hver kan jo ligge våken og tenke på om man er feit og støgg om ikke man skal få det slengt etter seg fra ukjente folk også. I tillegg blir han frakjent enhver integritet, for han er visstnok bare interessert i å “komme på forsida”.
Blir vi kvitt dette om vi stenger kommentarfeltene? Kanskje ikke, for folk kan fortsatt sende meldinger direkte. Men kommentarfeltene er så fulle av ukvemsytringer at denne måten å henvende seg til andre mennesker på er alminneliggjort. Det må kommentarfeltene ta sin soleklare del av ansvaret for.
En annen sak: En kvinne, en vanlig privatperson, forteller i en i VG at hun tar med seg hunden sin og reiser bort. Hun frykter for hundedøden som sprer seg. Kommentarfolket lar seg ikke be to ganger, og forteller gjerne denne kvinnen hvor feil valget hennes er. i tillegg til at de gir henne massive doser dårlig samvittighet for at hun trolig sprer sykdommen. Kanskje hunden hennes er smittebærer?
Ikke noe av dette er sikkert nok til at VG går inn og fjerner eller røkter, for «såpass» må hun nok tåle. Men mange vil oppleve slikt som ubehagelig. Vanlige folk er ikke forberedt på at hele landet skal mene noe om de valgene de tar i en presset situasjon. De aner ikke hva som kan komme av kommentarer på dette, og de har i praksis null kontroll på hva som skrives om dem og hvor det skrives.
Enda en sak: Noen vanlige folk er med i en artikkel om bompenger i VG. I kommentarfeltet får de vite at de burde vært beskyttet mot seg selv. Det er kodespråk, og bety at de ikke har vurderingsevne eller tilstrekkelige kognitive evner til å forstå rekkevidden av det de driver med. De er barnslige og umodne, skriver folk.
Javel. Ikke alle rister av seg sånt.
Og dette passerer, for det når faktisk ikke opp blant hetsen og personangrepene som andre, for eksempel politikere og kjendiser, må akseptere i ett bankandes kjør.
Redaktører og journalister: Dette er det dere utsetter folk for når dere ber folk stille opp. Vanlige folk har ingen beskyttelse mot dritt så lenge dere synes de bør «tåle såpass» eller kanskje ikke følger med så godt på kommentarene.
Sjøl var jeg i et riksmedium her om dagen, og min rolle var å være sinna mann som refset et bompengeselskap. Nåvel. Tenkte det var greit å stille opp når de ville lage en sak.
Denne saken ligger ute hos flere lokalaviser i samme mediekonsern. Jeg har nå INGEN kontroll på omtalen av meg som person. Kanskje er det jeg som må beskyttes mot meg selv? Kanskje er jeg både feit og støgg? Tenk om de har et poeng?
Antakelig er det ikke stort å finne, men akkurat nå jeg er utsatt for vær og vind og hva en redaktør måtte synes jeg bør finne meg i.
Og jeg orker ikke se etter. Jeg har ikke lyst til å lese at jeg er en «brø jøk».
Men når jeg ser hva folk får av meldinger og meninger om seg og sitt når de bidrar som case eller kilde, så tror jeg rett og slett mange betakker seg for i det hele tatt å stille opp i avisa.
Da har jeg ikke engang nevnt dem som utsettes for rene voldstrusler.
Og det er noe mediene taper på. Det er noe leserne taper på. Det er noe demokratiet taper på.
Så vi må snakke om dette. For det går ikke lenger.
