Deler av redaksjonen i NRK P1 Her og Nå - her representert ved Kristian Hovstad, Pål Solheimsnes. Andre rad: Karina Rydningen Torberntsson, Vilde Aurora Klyve, Anniken Sande, Selena Konjhodzic, Bjarte Johannesen

Erik Waatland

Disse journalistene har sett seg lei på å stadig jakte konflikter. Nå vil NRK-flaggskipet «Her og nå» heller finne løsninger

(TRONDHEIM): – Vi må tørre å tenke litt annerledes, sier vaktsjef Kristian Hovstad.

Erik Waatland

Publisert 16.08.2017 - 11:39

Denne artikkelen er over to år gammel.

Nyhets- og aktualitetsmagasinet Her og nå på NRK P1 er en av landets største radioprogrammer og tar for seg nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt.

Programmet, som går på hverdager mellom klokken 17:00 og 18:30, har holdt koken siden 1981. Nå blir det flere endringer, varsler vaktsjef Kristian Hovstad:

– Vi er igang med et prosjekt med konstruktiv journalistikk som handler om å vri måten vi lager journalistikken vår på. Vi skal jakte mer løsningsorienterte vinklinger, retninger, stille mer konstruktive spørsmål og være tøffere på utvalg av saker, sier han.

– Har misset litt på helhetsbildet

Medier24 møter redaksjonen på Tyholt i Trondheim. Daglig fyller de sendingen med politikk, klima, debatter, konflikter og reportasjer fra Norge og utlandet - for å nevne noe.

Vaktsjef Kristian Hovstad i NRK P1 Her og Nå på Tyholt i Trondheim..

Reportasjene og debattene løfter problemstillingene og konfliktene, men ofte henger spørsmålene igjen i lufta: «Hvordan kan vi fikse det? Hva er løsningen?».

– Vi må tørre å tenke litt annerledes og oppsøke kilder som kan nyansere bildet og kanskje finnes det et snev av håp og løsning og ikke bare konflikt. Ofte er konflikten som bærer hele saken, men slik må det ikke være alltid, fortsetter vaktsjefen.

– Hvorfor er det nødvendig?

– Den vanlige nyhetsjournalistikken har kanskje misset litt på helhetsbildet. NRK skal være først med hele bildet og i det ligger det også at man må peke på løsninger og håp - hvis ikke gir man faktisk ikke hele bildet heller.

– Man er ikke helt troverdig som nyhetsformidler hvis man alltid peker på det som er kjempevanskelig og de som ikke har fått det til.

Finne kilder som kan nyansere

Hovstad understreker at det ikke handler om å lage flere «mykiser og agurker», men om å ta de tunge sakene og prøve å peke på et svar eller retning.

Et annet aspekt er at Her og nå sendes fra klokken 17:00 og hvis nyhetene har gått i radioen og nyhetsbildet gjennom dagen, så kan folk ha blitt trette av saken. Derfor er det nødvendig å tilføre noe nytt.

– Har du et eksempel?

– Akkurat nå er det kjempetrøbbel mellom USA og Nord-Korea. Hva betyr det? Hvis du googler det så ser du en million mennesker som sier at verden er i større fare nå enn den noen gang. Så er spørsmålet om vi bare skal henge oss på dem som sier at alt blir verre, eller om vi skal finne kildene som kan nyansere ting?

– Vi hadde en ekspert inn i sendinga nylig som pekte på at atomsituasjonen ikke er så dramatisk endret som man kan få inntrykk av nå for tiden, fortsetter vaktsjefen.

Her kan du høre innslaget i Her og Nå

Til tross for dette prosjektet, som i utgangspunktet varer fram til nyttår, så skal programmet fortsette med klassiske konfliktsaker. Men kulturen som nå bygges skal tvinge fram løsningsorienterte vinklinger.

Nyhetstretthet

Programsjef Line Gevelt Andersen i NRK. Hun er også kanalsjef i NRK P1+

Programsjef Line Gevelt Andersen i NRK sier til Medier24 at det er kjempeviktig at NRK også peker på løsninger og ikke bare dyrker konflikt:

– Til slutt kan det bli et demokratisk problem hvis man ikke orker å høre nyheter. Nå setter jeg det på spissen, men jeg tror det er på høy tid med et nyansert bilde, sier hun og fortsetter:

– Spesielt i disse tider der man til stadig diskuterer falske nyheter og slike ting, så skal vi være troverdige. For å forbli troverdige må vi også tenke flere vinklinger og ha den løsningsorienterte journalistikken i bakhodet. Det Her og nå gjør er veldig spennende, sier hun.

Programsjefen sier at NRK har undersøkelser som viser at noen blir nyhetstrette av å høre konstante negative nyheter.

– Når noen sier at de er nyhetstrette eller blir deprimert av å høre nyhetene, er ikke det det samme som at man ikke er interessert i samfunnet rundt seg. Dette er et veldig spennende prosjekt og jeg tror vi kommer til å gjøre mer av det i flere redaksjoner også, avslutter hun.