Under idrettens dopingsak mot Therese Johaug gikk plutselig en nyhetsmelding nederst på NRK om at 450 nordmenn hadde skiftet juridisk skjønn.
- Da iler en språksjef til desken og ber om at vi må få fjernet det med en gang! Men noen der ute hadde allerede filmet det og lagt det på Facebook.
Slik fortalte NRKs engasjerende språksjefvikar Ingvild Bryn på journalistsamlingen Hellkonferansen ved Stjørdal lørdag formiddag.
Og hun var retorisk klar:
- Skal vi bare gi opp og gi etter for en slik utvikling i språket?
Da tok en kollega i salen ordet og konkluderte; NRK-veteran Kari Sørbø:
- Nei, jeg er liberal. Men ett sted går grensa. Dette er jo østlendingenes feil!
Korrekt språk gjør innholdet troverdig
Dagsreyv-profil Ingvild Bryn er for tida vikarierende språksjef i NRK for Ragnhild Bjørge, og var invitert til Hell for å fortelle og engasjere om hva hun gjør - og om godt og dårlig språk.
Og språksjefen har alltid vært opptatt av språk, forteller hun:
- Jeg fikk synonomordbok i 10-årsgave, og fremmedordbok da jeg var 13. Mor mi var utrolig opptatt av språk, fortalte hun. Bryn erkjente samtidig at mora satt ved siden av henne ved siden av hver eneste stil som skulle skrives.
Men det er lenge siden. I dag er Bryn blitt sjef for andres språk, og en engasjert sådan:
- Vi må aldri se lett på språket. Hvis vi ikke skriver riktig, vil folk begynne å lure på om innholdet er riktig. Er de helt god disse journalistene, om de ikke kan skrive norsk?
Heldigvis får hun god hjelp, språksjefen: Fra mange engasjerte lesere.
11-åringen som klager på banning i Newton, og mener de blir dårlige forbilder. Voksne som klager på banning på P3. Og kan ikke NRK bestemme seg for om det heter forbundskansler eller statsminister Angela Merkel?
Vil slakte de sterke uttrykkene
Språksjefens jobb er ikke å gå rundt med rødpenn på alle saker i NRK.
Hun prøver å holde et overordnet blikk på språket i hele organisasjonen, inviterer til korte og praktiske kurs, og ja; noen ganger blir medarbeidere sendt til logoped.
Så er det også noen kjepphester.
- Noe av det viktigste er å få bukt med de sterke ord og uttrykkene. Når jeg hører på Dagsrevyen at Erna Solberg blir slakta, så får jeg utrolig vonde assosiasjoner. Jeg er jo vokst opp på et småbruk og er vant til å se slakting av dyr...
- Og hvis du er nominert som nummer to på en partiliste eller nummer to til en jobb, er du vraket da? Hvor ofte skal vi la folk få lov å rase?
Ingvild Bryn mener ikke at man aldri skal bruke disse ordene.
- Men vi bruker dem alt for mye. Det går inflasjon i dem.
En annen viktig kjepphest: Kildespråket. Skal vi skrive som politiet tvitrer?
- Hvorfor skriver vi at noen er funnet død på en bopel? Et offer i en sak er ikke en fornærmede, de er et offer. Og blir noen virkelig skutt i mageregionen? Vi går jo ikke rundt og spør hverandre om de har vondt i mageregionen, sa Bryn.
Det ble også noe diskusjon rundt NRKs språknormer: Skal man få lov til å snakke dialekt på Dagsrevyen og de nasjonale radionyhetene? Noen har fått lov, andre har fått nei. Bryn ville ikke si bestemt ja eller nei, men var klar på at:
- Hvis vi begynner å åpne opp for mange, begynner det fort å bli veldig mye skjønn. Og jeg er ikke sikker på om det blir så lett. Husk at folk over hele landet skal forstå det vi sier.
- Men heldigvis er ikke jeg sjef. Jeg skal bare følge reglene som til en hver tid gjelder, la hun til.