«NRKs beste journalist» deler sine beste graveråd: – Ta alle på alvor og hør etter

– Av og til blir det altoppslukende og jeg bruker mer av fritiden min enn jeg kanskje burde. Jeg har nok litt å gå på for å finne den rette balansen, innrømmer  Syed Ali Shahbaz Akhtar med et forsiktig smil. 

NRK Rogaland-journalistens tidsbruk har uansett gitt resultater.

For Akhtar vant ikke bare NRKs journalistpris for fremragende journalistikk tidligere i høst. Han hadde også de to mest leste sakene - målt i lesetid - på NRK.no i fjor. Totalt har han nå to av de tre mest leste featuresakene på NRK.no gjennom tidende. 

Spesielt langleser-saken «Monas oppgjør» - samt TV-dokumentaren «En søsters kamp» - engasjerte stort og fikk konsekvenser.

Saken «Hva skjedde egentlig mellom pappa og Victoria?» og Matilsynet-avsløringen fikk også mye oppmerksomhet. 

Akhtar sopet i tillegg med seg journalistprisen «Årets nyheitssak» i Sør-Rogaland for 2018 - og han holdt foredrag om gravearbeidet sitt under SKUP tidligere i år.

Fellesnevneren for sakene er avsløringer om urett mot enkeltmennesker, noe også NRK-juryen fremhevet da journalistprisen ble tildelt i august (se juryens begrunnelse nederst i saken). 

– Be om dokumentasjon - og ha tålmodighet

Hvordan er det mulig å få til alt dette?

Medier24 treffer gravejournalisten i NRK Rogalands lokaler på Ullandhaug i Stavanger for å få svaret.

– Det åpenbare spørsmålet blir da hva som er hemmeligheten?

– Det som alltid har vært mitt mantra er at jeg prøver å ta alle som tar kontakt med tips på alvor. Selv om jeg har brent meg på det også, sier Akhtar.

– Ta de i hvert fall på alvor den første gangen du snakker med dem. Det gjelder også hvis jeg får en mail full av feilstavinger, eller en fyr som skriker til meg i telefonen. Ta de på alvor og hør etter hva de har å si, sier Akhtar. 

Og fortsetter:

– Så må du alltid be om dokumentasjon. Og ha tålmodighet med dem. Det er viktig. Jeg har selv en variert bakgrunn, og har jobbet med folk i alle mulige samfunnslag. Jeg tror jeg har det litt innboende i meg, sier han.

Den tidligere selgeren - med både journalistikk-, økonomi- og historieutdannelse - tenker også ut tidlig hvordan han vil løse saken.

– Tenk ut fortellerstrukturen tidlig. Se på forhånd for deg en start med en scene, hvordan du skal bygge saken og kanskje et vendepunkt. Gjør du det, har du ofte nok ramme til å bare putte inn informasjon og sitater der det passer seg etterpå. Sånn jobber i hvert fall jeg, sier han. 

– Skriv lett og forståelig

Akhtar har også et annet triks. Noe som nærmest er blitt hans signatur i alle nettsakene: Måten å skrive på.

– Jeg skriver veldig enkelt språk. I NRK har vi en lesbarhets-indeks, og noen av sakene mine har vært på barnebok-nivå, forteller han.

– I enkelte saker har det litt «overkill», da, medgir han med et smil.

Men påpeker samtidig: 

– Skriv lett, forståelig og bruk enkle ord. Og ikke bli farget av kildespråket.

– Hvilke tanker har du om tidsbruken på en sak? Hvor lang tid kan man - eller bør man - bruke?

– Man må bruke så lang tid en sak krever. Hvor lenge det er avhenger selvsagt av kompleksiteten, sier Akhtar.

Hans metode involverer også å holde i flere saker samtidig.

– Hvis du for eksempel har sendt inn tre innsynsforespørsler i en sak, så får du kanskje ikke noe svar på flere dager. Da kan du i mellomtiden jobbe med en annen sak, før du vender tilbake den første, sier han.

Jobber med «strikketøy»

I Akhtars journalistiske verden har den type jobbing et spesielt navn.

– Jeg kaller det «strikketøy». Man jobber litt på en sak, legger den vekk, før man strikker videre igjen når du har anledning, forteller han.

Akhtar understreker også at tålmodighet er viktig. Ikke bare overfor kildene, som tidligere nevnt. Også overfor seg selv.

– Men hvis det går mer enn et par måneder med en sak uten at den blir klar, så blir jeg stresset, innrømmer han.

– Da jeg jobbet med Brennpunkt-dokumentaren i fjor, så var det spesielt tungt fordi ingenting kom ut av det på lang tid. Da føler du deg ikke veldig produktiv, og hele selvbildet ditt henger på hvordan det vil treffe, sier Akhtar.

Og poengterer:

– For hvis du bruker et halvt år på en sak, så er du veldig avhengig av at det skal treffe.

Forstår kritikken mot NRKs featuresatsing

Akhtar understreker at han tidsmessig er heldig og privilegert som NRK-journalist.

Som statsansatt trenger han ikke å tenke på klikktall, og en NRK-redaksjon har følgelig et helt annet tidsbudsjett å bruke på journalistikken sin enn et kommersielt mediehus.  

Akhtar forstår derfor de som er kritiske til at NRK skal bruke skattepenger på lange featuresaker - i konkurranse med andre kommersielle aktører med stramme budsjetter.

Disse XL-sakene - som de heter internt i NRK - har det bevisst vært satset hardere på de siste årene.

– Jeg har selv jobbet som selger, og jeg jobbet også tidligere i Stavanger Aftenblad. Så jeg skjønner den kritikken. Vi har nærmest en evig pengebinge her i NRK, sier han.

– Men hvis NRK skal kunne ha den posisjonen, så må vi også levere ting som folk vil ha. Hvis vi ikke gjør det, så rettferdiggjør vi ikke de midlene vi har til rådighet. Dette gjelder både nyheter, underholdning og drama, sier Akhtar. 

– NRK har absolutt mange fordeler, men vi må også levere. Og det finnes selvsagt krav. Det er både fordeler og ulemper ved å være organisert slik vi er, sier han. 

Har fått mer oppmerksomhet - og flere tips 

Når det gjelder all oppmerksomheten rundt hans egen featurejournalistikk er Akhtar kledelig beskjeden. 

– Det er alltid «kjekt» med anerkjennelse. Men det betyr nok enda mer for lederne her på huset enn for meg selv, sier han og ler. 

NRKs journalistpris i august var likevel veldig smigrende, innrømmer han. Om enn noe overraskende.

– Det var veldig kult og veldig uventet å få journalistprisen. Jeg hadde overhodet ingen forventninger om å vinne, selv om jeg visste at jeg var nominert. Jeg hadde ikke tenkt til å dra til prisutdelingen en gang, forteller Akhtar.

– Hvilke konsekvenser har alle prisene og oppmerksomheten hatt for deg som journalist?

– Det har nok hevet forventningene til meg, selv om jeg føler de har vært der en stund allerede, sier Akhtar.

– Jeg har også fått mer oppmerksomhet, og både gratulasjoner og en del tips fra eksterne folk som vil at jeg skal lage saker for dem. Det er åpenbart flere som nå har fått med seg hva jeg har gjort, forteller han. 

– For meg personlig har jeg i tillegg fått en økt motivasjon til å jobbe videre med slike saker. Du føler at du får noe igjen for all tiden du bruker på dette, sier Akhtar. 

Håper å grave mer i økonomisaker

På spørsmål om hva han selv helst vil jobbe med fremover, er Stavanger-karen krystallklar:

– Jeg håper å kunne jobbe mer med økonomisaker. Der er det mye spennende å grave i.

–Det siste året er det blitt mange sosialsaker på meg, noe som egentlig har vært litt tilfeldig. Men det er som en ketsjup-effekt. Når man først har gjort én sosialsak, så kommer det gjelder flere nye tips, forteller han.

– Så kommer også oppfølgingen av tidligere saker som utvikler seg, sier Akhtar. 

Denne høsten og vinteren har han i hvert fall flere interessante saker på blokka.

Den foreløpig siste XL-saken som ble publisert var «Vietnamjentene» i forrige uke. Den er allerede NRK Rogalands best leste sak i hele 2019 med over 550 000 visninger.

– Jeg har to-tre saker som nok vil komme ut før året er omme, sier Akhtar.

Og legger smilende til:

– Jeg har nok å gjøre.