SKUP er endelig ute av uføret. Nå må bare mennene oppføre seg, håper John Bones

– Nå sitter faktisk juryen her inne og avgjør hvem som vinner SKUP-prisen, hvisker John Bones ivrig.

SKUPs daglige leder gløtter på døren inn til den hemmelighetsfulle gjengen inne i kontorlokalene i Rådhusgata i Oslo. Der inne pønsker juryen ut hvem som får den prestisjetunge prisen, i det som kalles Norgesmesterskapet i journalistikk, i Tønsberg neste helg.

– Er alt under kontroll før konferansen, da, John? spør juryleder Bernt Olufsen.

– Ja da, ja da! Blir det noe dansing på deg der i år og, da? fleiper Bones tilbake, før han haster tilbake til pulten og bunken med gjøremål.

Den travleste perioden av året er akkurat over for Bones. Programmet er spikret, i alt fem hoteller er fullbooket og bare siste finpuss gjenstår. Selv en graveveteran som Bones gleder seg som en unge til årets viktigste pressebegivenhet. 63-åringen beskrives som et arbeidsjern av de sjeldne.

– Jeg gikk av med AFP i 2016, og nå holder jeg på med dette så lenge jeg synes det er morsomt. SKUP er veldig morsomt. Dette er den viktigste læringsarenaen for norske journalister. Nå har vi 614 deltakere, det høyeste antallet siden 2013! sier Bones stolt.

Brenner for datajournalistikk

Bones slutter aldri å jakte på ny gravelærdom. Nylig reiste han til NICAR-konferansen i Chicago og Global Investigative Journalism Conference i Johannesburg.

I forbindelse med Stup-kurs har han besøkt ledende gravemiljøer i New York Times, Chicago Tribune, Wall Street Journal, NBC News og Pro Publica.

Hjertebarnet er datajournalistikk. Bones bidro sterkt til at SKUP fra 2014 ble utvidet med den årlige Data-SKUP-konferansen.

– Datajournalistikk har tatt fullstendig av de siste fire-fem årene. Nå håper vi det kommer stadig mer av det i Norge også. Da må journalister både lære seg håndverk og bli inspirert av andre, sier han.

Offentlighetsloven, statistikk, dataregistre i Norge og i utlandet. Verktøy alle bør kunne for virkelig å oppfylle det journalistiske oppdraget, mener Bones.

– For mange fremstår kanskje datajournalistikk som litt avskrekkende å gå løs på?

– Ja, det kan være. Men mye kan gjøres med helt elementær Excel-kunnskap, sier Bones.

Håper mennene oppfører seg

For Bones er det ikke ett, men mange høydepunkter på årets konferanse: det ypperste innen podcast, intervjuteknikk, datajournalistikk og jakt på økonomisk kriminalitet.

Også metoo-debatten blir viktig. Siden forrige SKUP-konferanse har en bølge av avsløringer om seksuell trakassering skylt innover alle bransjer, også mediebransjen.

–SKUP er en typisk anledning hvor slike ting kan skje. Mye prestisje, mye mingling, mye alkohol, unge kvinner og eldre menn. Hva tenker du om det? 

– Slikt kan skje overalt hvor det er fest, og det har helt klart skjedd ting. Men vi er ikke kjent med varslingssaker knyttet til SKUP-arrangementet. Det som skjer på SKUP, er svært gjennomsiktig: Alle ser til enhver tid hva enhver gjør.

– Hva kan dere gjøre?

– Ikke annet enn å be mannfolkene oppføre seg skikkelig mot hverandre. Etter at dette har vært så høyt på agendaen det siste året, håper jeg mannfolk oppfører seg bedre og at vi slipper å se noe sånt på SKUP. Ved siden av det faglig interessante, skal det også være en fest og en mingleplass.

Ute av uføret

SKUP var i hardt vær for to år siden.

Det ble avdekket kluss i regnskapet, manglende dokumentasjon av kostnader og privat, ikke-autorisert forbruk. Tidligere sekretariatsleder Jens Egil Heftøy ble politianmeldt for underslag. Saken ligger fremdeles hos Oslo-politiet.

– I dag er økonomien på stell, rutinene er skjerpet og vi har gått gjennom alle poster for å se hvor vi kan kutte, sire Bones.

For å redde SKUP fra konkurs, ble det satt i gang en kronerulling, som dro inn over 1 millioner kroner.

– Alle vi spurte, stilte med nødhjelp. I en tid hvor norsk presse har gjort store innsparinger og nedbemanninger, slutter man likevel opp om SKUP. Det sier mye om viljen i norsk presse til å stadig bli bedre. Det gjorde at vi slapp å gå ned i kvalitet og å drastisk øke konferanseavgiften.

– Så dere har ikke noe dårligere navn nå enn i 2010?

– Nei, sier Bones kontant, men føyer til:

– Eller, akkurat i 2010 hadde vi Julian Assange her, da! Et slikt navn blir det nok ikke i år, sier Bones lurt.

Men han gleder seg minst like mye til å høre Leila Haddou fra The Times og Eva Jung fra Berlingske Tidende.

Bones tror vi har lagt bak oss den verste krisen i mediebransjen og økonomien forøvrig. Han gleder seg over at de fleste redaksjoner setter av ressurser til å lage undersøkende journalistikk for å avdekke kritikkverdige forhold.

– Før var det slik at journalister måtte kunne litt av alt. Nå er graving i ferd med å utvikles til et ordentlig fagområde, et håndverk du må kunne, sier Bones.

Delingskultur

Bones har stor tro på at SKUP bidrar til at kvaliteten på norsk journalistikk blir bedre for hvert år. Nøkkelordet er delingskultur.

– Brorparten av foredragsholderne er norske journalister og redaktører som underviser hverandre om noe de kan. Selv om de er sterke motstandere og konkurrenter, har de felles interesse i at alle blir bedre.

The Global Journalism Investigative Network, som SKUP er en del av, er en foregangsmodell for en slik delingskultur på tvers av landegrenser, påpeker Bones. Det gjorde Panama Papers mulig.

– Norsk økonomi stopper ikke ved landegrensene. Heller ikke kriminalitet, sport eller noen andre stoffområder. Når stoffet blir mer internasjonalt, må journalistene bli det også.

Hard kamp for innsyn

Selv ble Bones bitt av gravebasillen i 2001, da han begynte å lære seg datajournalistikk.

Gradvis har han blitt mer strukturert og oppsøkende, og mest fornøyd er han med avsløringene han gjorde for VG i 2013–2014, om pengebruken i politiet.

Siden har han holdt flere Excel-kurs og sittet i SKUP-styret i fem år.

– Det har aldri vært mer informasjon tilgjengelig enn nå. Ta miljøregistre for eksempel. Det er bare å leke seg, jakte på stoff, så vil du finne det! Ved å kombinere informasjon fra forskjellige registre og databaser, kan du se etter mønstre, sier Bones ivrig.

– Hvilken er din personlige SKUP-favoritt?

– Vannverksskandalen, som ble tidenes SKUP, står seg godt. Jeg har også veldig sansen for Nigeria-båt-avsløringene. Kristoffer Egeberg (daværende Dagbladet-journalist, jour.anm.) sto fast, ble aktivt motarbeidet og forsøkt latterliggjort av Forsvarsdepartementet. Men han sto på, brukte researchmetoder han blant annet fikk på SKUP og gjorde avsløringer som fikk store konsekvenser.

Bones viser også til Vegard Venli, som egenhendig greide å åpne opp aksjonærregistret etter to års kamp.

For gravejournalister av dette kalibret kan det ikke være viktigst å bli godt likt av alle.

– Du får ikke mange venner av å legge deg ut med så sterke krefter i samfunnet. Det er en iherdig kamp mot etater som aktivt saboterer innsynsretten, sier Bones.

Resett ikke påmeldt

I fjor ble en researcher fra PST nektet å delta på SKUP. I år skal i utgangspunktet alle være velkomne, også dem som ikke er tilknyttet presseorganisasjonene, understreker Bones.

Helst skulle han også sett en påmelding fra noen i Resett.

– Det er rett i kjernen av oppdraget vårt å bidra til kvaliteten på metodebruken i Resett og andre medier blir bedre. Det er alle tjent med. Velkommen! Det er plass til alle, erklærer han høytidelig og slår ut med armene.