Vårt Land kom ut med sin første utgave i august 1945. Da hadde det i lang tid vært gjort et viktig grunnarbeid. Noe av det viktigste som ble bestemt, var at avisen ikke skulle være organ for en organisasjon eller et politisk parti.
Freden hadde ikke vart lenge før gamle kirkepolitiske skillelinjer dukket opp igjen. Vårt Land ble en kampplass. Da 50 års-historien skulle skrives, fikk boken tittelen «I strid siden freden».
Men én ting var ikke tema for diskusjon, avisens uavhengighet. Hos folk flest var det vanskelig å forstå. De betraktet Vårt Land som en KrF-avis. Jeg var sjefredaktør i avisen fra 1991 til 2016, og det var en stri jobb å forklare uavhengigheten. Skulle jeg være morsom, prøvde jeg meg på følgende: «Det eneste partiet som eier noe få aksjer i avisen er Venstre. Slike eiere er en drøm for en hver redaktør, små og ubetydelige».
Alle Vårt Land-redaktører, inklusive Åshild Mathisen, har vært opptatt av å markere at avisen ikke er et organ for KrF. Avisen skulle ikke være et instrument for politiske ledere. I altfor lang tid hadde det vært et samrøre mellom redaktører og politikere i norsk presse, noe som svekket avisenes troverdighet.
Jeg trodde vi hadde kommet langt i å markere et viktig skille inntil redaktørkonflikten i Vårt Land kom til overflaten nå i våres. Det er ikke min oppgave her å si noe om en konflikt som virker å være meget sammensatt, men jeg gjør unntak på ett punkt: KrF-folks betenkelige rolle. Åshild Mathisen har tidligere jobbet i partiet. At tidligere kolleger ønsker å gi en bamseklem til en leder som får styret mot seg, er forståelig. Men så var det dette med rolleforståelse og de indirekte virkningene som støtteerklæringer kan gi.
Leder Knut Arild Hareide ledet an. Da det ble kjent at Mathisen ikke hadde Vårt Lands-styrets tillit, ringte han på eget initiativ til DN for å gi sin støtte til Mathisen. Mange stilte spørsmål ved Hareides rolle. Hadde KrF plutselig et eierskap i Vårt Land? Hvor hadde han dybdekunnskapen fra? Tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland lærte ikke mye av kritikken mot Hareide. Da oppsigelsen av Mathisen var en realitet, slo hun til med voldsomt utfall mot styret. Hun gikk offentlig ut og flagget sin oppsigelse av både Vårt Land og Dagsavisen. Fylkesmannen, som er statens øverste representant i hovedstadsområdet, fikk en sterk korreks av VG på lederplass for hennes boikottlinje.
Hareide og Svarstad Haugland er ikke alene blant KrF-ere som går i bresjen for Mathisen. Silje Kvamme Bjørndal er leder av Vårt Lands representantskap, men har også en sentral rolle som rådgiver for KrF på Stortinget. Hun har ikke etterlatt noen tvil om hvem hun støtter. Det gjelder også tidligere leder i KrFU og mangeårig statssekretær for partiet, Idar Magne Holme. Han er nå sjef på Diakonhjemmet, som er aksjonær i aksjeselskapet som eier Vårt Land.
Man skulle tro at KrF har rikelig med egne problemer og at det skulle være unødvendig å rote seg inn i nok en smørje. Muligens er det slik at folk med politisk bakgrunn har sine egne måter å løse tunge konflikter på. De er vant til at det skal skje i offentlighet, og overfører det helt naturlig til aksjeselskaper.
Skaden er skjedd. De som leser aviser, må ha fått styrket sin oppfatning om at Vårt Land er en KrF-avis. Uavhengigheten har fått et skudd for baugen.
