«Plagiat» har vært ukens store buzz-ord i pressen, etter at DN/Butenschøn-saken sprakk mandag.
Onsdag kom saken et hakk lengre, da samfunnsdebattant og musiker Kjetil Rolness i et blogginnlegg anklaget Journalisten-redaktør Helge Øgrim for plagiat. Saken ble også omtalt på Medier24.
I korte trekk beskylder Rolness fagbladredaktør Øgrim for å ha oversatt og i praksis stjålet en hel artikkel fra The Atlantic, i Dagbladet for 13 år siden.
Rolness hevder også at det ikke fantes kildehenvisning, noe som visstnok skal ha dukket opp nederst i artikkelen et par dager etter publisering den gang.
Men understreker samtidig at det uansett ikke er tilstrekkelig henvisning - i det som ifølge Rolness uansett framstår som et komplett plagiat.
Saken ble naturlig nok behørig omtalt og diskutert i både tradisjonelle og sosiale medier. Også fra Øgrim selv.
Her er et sammendrag av debatten onsdag:
1) 10.19: «I all hovedsak løftet fra Atlantic»
Kjetil Rolness deler bloggteksten på egen Facebook-profil klokka 09.48. 31 minutter senere kommenterer Helge Øgrim saken samme sted.
Rolness har rett, saken er i all hovedsak løftet fra Atlantic Monthly. Vi lagde mange saker med utgangspunkt i amerikanske medier og hadde som policy å kreditere. Om det først var utelatt her, husker jeg ikke i dag.
Krediteringen er uansett altfor tynn for og gjenbruken for omfattende, selv om den også var resultat av mangeårig interesse for sjakk og Fischer. Jeg vet ikke i hvilken grad det reflekteres i saken.
Jeg tror vi vil finne flere sånne saker framover. Hos meg antakelig i mange korrespondentartikler fra USA.
2) 10.33: «Ikke noe dårlig eksempel på arbeidsmetoder som er ganske utbredt i journalistikken»
Helge Øgrim deler Rolness-kommentaren på egen Facebook-profil, med følgende tekst til lenken:
Kjetil Rolness har avslørt at en artikkel jeg skrev om Bobby Fisher i Dagbladet.no var løftet fra Atlantic Monthly. Den var riktignok kreditert, nederst og lite iøynefallende (noe Rolness mener skjedde i ettertid, jeg er usikker).
Dette er ikke noe dårlig eksempel på arbeidsmetoder som er ganske utbredt i journalistikken. DBs lesere hadde fortjente å bli informert om hovedkilden tidlig i lesningen, selv om min interesse for sjakkhistorie gjorde stoffet ekstra spennende for meg.
Det kommer nok mer, både om meg og andre.
3) 10.50: «En spennende sak og pyntet med lånte fjær»
Øgrim blir utfordret på både egen og Rolness sin Facebook på hva han mener med svarene. Rolness skriver blant annet:
- Saken er ikke «i all hovedsak» løftet fra The Atlantic. Alt sammen er derfra. Helt ned til beskrivelser og formuleringer. Alle sitater er skjulte. Og ikke et ord i brødteksten om kilde. Hva tenkte du selv når du gjorde denne "jobben"?
Hvorpå Øgrim svarer slik:
Jeg tenkte at det var en spennende sak om et fascinerende galt geni som dbs lesere ville ha glede av. Og pyntet meg med lånte fjær.
4) 11.00: «På tvers av politikken vi prøvde å følge»
Helge Øgrim svarer videre på oppfølgingsspørsmål på Rolness’ Facebook, og bekrefter at det var i strid med datidens praksis:
Dette tyvlånet gikk nok på tvers av politikken vi prøvde å følge i db.no i 2002. Vi skulle kreditere tydelig og tidlig i brødteksten og alltid lenke (når mulig).
5) 11.35, på Øgrims Facebook-profil: «Her fins nok ikke absolutte regler»
På egen vegg blir Helge Øgrim utfordret med spørsmål fra flere.
- Ganske utbredt i journalistikken, Helge? Dette er rent stofftyveri og hvis du kjenner til flere eksempler burde Journalisten ha vist dem fram - slik dere nå gjør med Butenschøn, skriver Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider på Institutt for Journalistikk og Øgrims forgjenger i Journalisten.
VG-kommentator Anders Giæver spør:
- Hva mener du med at det nok kommer mer om deg, Helge?
Mens Kjetil Rolness også kaster seg på, og spør:
- Helge, du skriver: "Dette er ikke noe dårlig eksempel på arbeidsmetoder som er ganske utbredt i journalistikken."" Hva slags arbeidsmetode er det du sikter til i dene artikkelens tilfelle? Og hva kaller du den?
Etter mange slike spørsmål, kommer Helge Øgrim tilbake med følgende svar:
Kjetil, Anders og andre: Jeg har bedrevet journalistikk lenge og er sikker på at jeg flere ganger har anvendt andres formuleringer eller innsikter uten å kreditere dem slik vi nå forventer av mediene og hverandre. Det gjelder nok særlig utenlandske kilder fra engelsk, men man kunne helt sikkert også stille spørsmål ved noe norsk gjenbruk.
Her fins nok ikke absolutte regler, men ulike grader av etisk gangsyn. Slik jeg ser det, er faktaopplysninger frie (men opphavet skal oftere krediteres). Originale analyser og formuleringer har større vern og kredittkrav. Andres arbeid fortjener nesten alltid omtale. Debatten og avsløringene vi ser nå, vil antakelig øke bevisstheten.
6) «I all hovedsak riktig»
Flere medier kaster seg på plagiat-beskyldningene, og til Aftenposten kommer Øgrim med blant annet disse svarene:
- Det er ikke noe feil i det Rolness hevder. Det er i all hovedsak riktig.
- (...) her ser det nok ut som om Rolness har rett: at jeg har pyntet min egen profil med litt lånte fjær.
- Det kan godt hende jeg har falt for fristelsen til å fremstå litt mer sjakk-interessert og Fischer-kyndig enn jeg var på det tidspunktet. Det ser jeg ikke bort fra.
7) - Veldig mange har vært lemfeldige
I samme Aftenposten-sak mener Øgrim også at dette nærmest er og var en etablert praksis, på spørsmål om han har gjort lignende før:
- Det har jeg sikkert. Men jeg har ikke gått gjennom min egen journalistiske katalog fra 1983 frem til i dag. Jeg tror veldig mange journalister har vært lemfeldige med særlig utenlandske kilder. Det har vært mer eller mindre akseptert praksis i mange redaksjoner. Jeg ville gjette at om du tok et stort knippe norske journalister som skriver om utenlandske forhold, ville du finne mange eksempler som ikke tilfredsstiller ideelle pressefaglige standarder.
8) - Frekk og uforsvarlig bruk av andres arbeid
NRK.no kaster seg også på saken, og til NRK onsdag formiddag er Øgrim enda noe klarere i svarene sine - dog fortsatt med henvisning til andre:
– Det Rolness her avslører er en god parallell til flere av eksemplene på frekk og faglig uforsvarlig bruk av andres arbeid, som nå er i ferd med å rulles opp i Norge.
9) Øgrim med solid og grundig gjennomgang av eget arbeid
Onsdag ettermiddag publiserer Journalisten-redaktør Helge Øgrim flere steder på Facebook en solid og grundig gjennomang av deler av sitt eget journalistiske arbeid.
Hele gjennomgangen kan leses på hans Facebook-profil (offentlig post).
I gjennomgangen slår Øgrim fast at «det sikkert finnes flere eksempler på uetisk fortielse av kilder og/eller gjenbruk av andres verk i annet jeg har skrevet som journalist».
Øgrim har gått gjennom 800 titler og ingresser fra Dagbladet/DB.no der hans navn forekommer i byline, og sett nærmere på 100 av dem. Og skriver blant annet følgende:
I årene fram mot 2005, er det ganske mange blant de rundt 100 artiklene der opphavet ikke er nevnt i brødtekst, men der leseren styres direkte til originalkilden via lenken. Vi gjorde det slik i en periode, og det ga iallfall opphavet kjærkommen nettrafikk. De fleste slike eksempler er utenlandske.
I mange saker er det flust med både lenker og kildehenvisning, både i de korte og de lengre. Det ser ganske bra ut.
Dermed har kanskje Rolness rett i at saken om Bobby Fischer er eksepsjonelt grov hva gjelder kolportering av andres verk. Det er både en liten lettelse og en understrekning av den svake etiske vurderingen i det tilfellet.
