– Det er noen anledninger vi har gjort ting som nok er i gråsonen, eller på utsiden av Vær Varsom-plakaten

– Jeg har aldri ment at mine lesere aldri skal lese eller eksponeres for MSM. 

Det sier Helge Lurås, redaktør i Resett til Medier24. 

MSM er et ord som går igjen når man prater med ham. Forkortelsen står for «main stream media», som har blitt et samlebegrep for alle de etablerte mediene. Gjerne de mediene som en gang i tiden eide en trykkpresse, eller som sendte på radiobølgene. 

– Personlig mener jeg det er behagelig å ikke bli eksponert for dem. Samtidig blir man jo fort det uansett. Om jeg oppfordrer mine lesere til å slutte å lese MSM, vil min innflytelse være så marginalt at det ikke vil endre på mengden informasjon de får. 

Lørdag sto Lurås på scenen under Hauststormen-konferansen i Bergen, hvor nesten 300 journalister og andre mediefolk deltok. Der var han med på debatt om «main stream media» med blant andre Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. 

• LES OGSÅ: Resett-redaktør Helge Lurås mener de kjemper mot overmakta: – Det er helt greit å stå utenfor

Seier om 100 slutter å lese

For Lurås vil det være en seier om så få som 100 mennesker sluttet å lese de tradisjonelle mediene. 

– Det er ikke sånn at jeg tror at det plutselig er ingen som leser MSM bare fordi jeg oppfordrer til det, sier han. 

I stedet for å lese de tradisjonelle mediene, mener Lurås at leserne bør oppsøke andre kanaler. Kanaler som sin egen Resett, eller Document.no og Breitbart.

– Vi har relativt få lesere i dag. Det er utgangspunktet for det jeg sier.

Ifølge Lurås har Resett mellom 35.000 og 40.000 brukere om dagen. Rundt 130.000 i uka og rundt 400.000 i måneden. 

– Jeg har aldri påstått at MSM driver med falske nyheter. Men ting utelates. Som hvem er gjerningsmannen i en krimsak? Det er informasjon som redaksjonene sitter med, og politiet går ut til slutt med. Som vi har ressurser til å finne ut av også, sier han. 

60 prosent av sakene Resett publiser er fra NTB. Altså i stor grad saker som siterer de tradisjonelle mediene. 

– Jeg har egentlig fått et positivt inntrykk av NTB. På noen felter er det ikke særlig bra, som amerikansk politikk. Men bortsett fra dét, er det lite å utsette på NTBs utvalg, sier han, og legger til at ofte er det NTB-sakene som blir mest delt på sosiale medier. 

For Lurås er hovedproblemet vinklingene de tradisjonelle mediene bruker. Og ikke minst meningsstoffet som også publiseres der. 

Oppfordret til boikott

Ifølge Lurås har han to ganger konkret oppfordret sine lesere til å boikotte de tradisjonelle mediene.

Først i sommer, så i etterkant av at Sylvi Listhaug var gjest i Dagsnytt 18 forrige uke.

I den siste saken skrev han at det ville vært naturlig å gi programleder Sigrid Sollund en ørefik for hennes oppførsel mot Sylvi Listhaug.

– Jeg syns journalistlaget blåste saken ut av alle proporsjoner. Det var aldri en oppfordring til vold. Men en beskrivelse av frustrasjonen som mange som så på etter å ha sett Sollund. 

– Men det betyr ikke at vi ikke har et sivilisert samfunn. Jeg går ikke rundt og gir folk ørefiker. Om noen tror jeg oppfordrer til det, kjenner de meg dårlig. 

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mente i VGs sak at slike utsagn kan føre til at det blir flere trusler mot journalister. 

– Det kan jeg ikke kategorisk avfeie at det ikke kan ha bidratt til. Man kan ikke ha en garanti for at et forskrudd individ lar seg inspirere til vold. Men om man skal ta alle hypotetiske hensyn, blir man fort opptatt av veldig mye. 

– Det vil redusere ytringsfriheten og mangfoldet vi bør ha. Jeg mener at det jeg sa med ørefiken må være innafor.

Opplevd ytringsfrihet

Apropos ytringsfriheten.

Lurås og det jevne medlemmet i Norsk Redaktørforening har nok ikke så ulikt syn på de juridiske aspektene ved ytringsfriheten, hevder han. 

– Jeg er mer opptatt av den opplevde ytringsfriheten. Det er klare sosiale sanksjoner som begrenser folks opplevelse av hva de faktisk kan si. Det er et problem i Norge, mener han. 

– Å ytre seg kritisk om islam og innvandring gir store konsekvenser. Som de fleste vil betakke seg kraftig for. Det går ut over vennskap og sosiale relasjoner. Selv om du kommer med sunn fornuft og argumenter som åpenbart bør ha plass. 

– Men er ikke det en risiko man tar ved å ytre seg? 

– Jeg angrer ikke på det jeg har gjort. Mange står rundt meg og lurer på om hvorfor det var verdt det. Men en ting er jo meg. Men det kan jo ha negative konsekvenser for for eksempel lærere som ytrer seg mot konsensus, svarer han. 

Selv ville han ikke rådet en ung journalist til å begynne å skrive for Resett. 

– Det ville hatt konsekvenser for den personens videre karriere, sier han. 

Søker ikke redaktørforeningen på nytt

I september ble det kjent at Lurås hadde søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening.

I en pressemelding fra Norsk Redaktørforening ble det oppgitt tre grunner til at han ikke fikk innvilget medlemskapet: 

• Gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner
• Tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt
• Oppfordring til boikott av andre medier

Den gang svarte Lurås til Medier24 at redaktørforeningen står fritt til å velge hvem som kan være medlemmer. 

Resett-redaktøren har ingen planer om å søke nytt opptak. 

– Kommer det en invitasjon, vil det være annerledes. Men jeg har gitt dem muligheten for å bringe Resett inn for PFU, sier han. 

Selv ser han problemer med å være en del av et fellesskap som Norsk Redaktørforening. Men han mener han greier å være egenrådig nok til å fortsatt kunne være medlem der, og fortsatt skrive kritisk om de etablerte mediene. 

– Har gjort ting i gråsonen

Om Vær varsom-plakaten mener Lurås at den er fornuftig å ha som et etisk reglement. 

– Det er noen anledninger vi har gjort ting som nok er i gråsonen, eller på utsiden av Vær varsom-plakaten. Det er ikke noe som vi anser som uproblematisk, eller har tenkt til å la være et vedvarende karakteristikk av Resett, sier han. 

Lørdag var Lurås på Hauststormen, som samla nesten 300 journalister og andre mediefolk. Det var helt uproblematisk for ham. 

– Jeg har vært en del av establishmentet jeg også. Vi er ikke outsidere. Det er jo noen av Norges rikeste og mest profilerte samfunnsfolk som står bak, som har vært mye i mediene før Resett. 

Han forteller at han opplever at man kan forholde seg til hverandre som mennesker på en grei måte, selv om det kjempes en kamp i spaltene. 

– Kampen som pågår er ikke total. Jeg tror mange i MSM har et feilaktig bilde av hvor annerledes vi er. 

I lys av no-platforming-debatten, som oppsto etter at Klassekampen under Arendalsuka inviterte Lurås med på debatt, er han glad for at den ikke fikk bein å gå på. 

– Mange tok avstand fra no-platforming, og det er bra. Det kan ikke være sånn at det er umulig å høre på meg. Jeg marsjerer jo ikke rundt og gjør nazihilsen, sier han. 

Han mener det derimot vil være fornuftig om de etablerte mediene i større grad slipper til stemmer som hans egen. 

– Målsettinga med Resett er at de andre mediene skjerper seg og blir mer som vi ønsker at de skal være. På et tidspunkt vil det ikke være behov for Resett.