NTB-sjef Mads Yngve Storvik mener Norsk Redaktørforening burde slippe Resetts Helge Lurås inn i «det gode selskap».

NTB scanpix/Eira Lie Jor

NTB-sjefen vil ha Resett-redaktøren inn i Redaktørforeningen. Tirsdag faller avgjørelsen

Får Helge Lurås være med i «det gode selskap»? Ingen i Norsk Redaktørforenings styre ønsker å kommentere eget standpunkt før saken er ferdig behandlet.

Eira Lie Jor

Publisert 10.02.2020 - 11:19

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag behandler styret i Norsk Redaktørforening søknaden fra Resett-redaktør Helge Lurås.

Styret skal ta stilling til om han får være med i Norsk Redaktørforening. Om styret innvilger søknaden vil Resett bli underlagt pressens etiske regelverk – og kan dermed både klages inn og eventuelt felles i PFU for presseetiske overtramp.

Redaktørforeningen har allerede avslått søknaden til Lurås en gang tidligere. Høsten 2019 ble det klart at han søkte om medlemskap på nytt. Søknaden skulle opprinnelig behandles på styremøtet i november, men avgjørelsen ble utsatt fordi styret ønsket «ytterligere avklaringer».

Mener redaktørforeningen burde si ja

NTB-sjef Mads Yngve Storvik er blant dem som mener at det er riktig å innvilge Lurås medlemskap i Redaktørforeningen. Han er ikke medlem i styret i Norsk Redaktørforening, men er medlem i selve foreningen.

– For NTB sin del, som leverer innhold til Resett, noe vi ofte må forsvare både ut fra et ytringsfrihetsperspektiv og et kommersielt perspektiv – så ville det vært en stor fordel om redaktøren i Resett var med i Norsk Redaktørforening og at journalistikken deres dermed er omfattet av Vær varsom-plakaten, sier Storvik til Medier24.

Han mener det ville vært en styrke å underlegge Resett de etiske retningslinjene for pressen – slik at de kan bli behandlet og felt i PFU – på lik linje med andre medier. Storvik tror også det vil redusere synsingen rundt Resett.

– Slik det er i dag overlater vi det til alle å synse fritt om Resett – og hvorvidt det er en «grumsete søppelplass» eller en «dyd av nødvendighet, fordi resten av mediene ikke slipper slike synspunkter til», sier han.

Når det gjelder dagens situasjon, er Storvik klar på at han ikke har gått grundig gjennom alt Resett har publisert, og at det derfor er vanskelig å si noe om etiske overtramp i dag.

– Jeg har ingen sterk formening om de har mange presseetiske overtramp i dag. Enkelte mener jo at det ikke er så mange etiske overtramp å finne, men at dette handler mer om smak – og at man misliker det som kommer fram hos Resett, for eksempel i kommentarfeltet.

Storvik henviser til de tre forskerne, som har gått gjennom publiseringene på Resett i to uker og mener de ikke fant presseetiske brudd.

Han mener man er i ferd med å skape et slags «utenforskap» i pressen, gjennom å ikke la alternative medier bli underlagt presseetikken.

– Jeg er redd for at om vi fortsetter med dette «utenforskapet» – så vil den alternative virkeligheten få enda større grobunn. Da mener jeg det er bedre at den journalistikken er basert på en normal, presseetisk standard.

LES OGSÅ: De politiske aktivistene i Resett er ikke journalister. Men de har alt å tjene på å late som

– En konstruktiv dialog

Styreleder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg, sier til Medier24 at de behandler dette som en helt vanlig søknad.

Hanna Relling Berg er styreleder i Norsk Redaktørforening. Her fra høstmøtet 2019.

– Søknaden til Lurås blir vurdert opp mot Norsk Redaktørforenings vedtekter på lik linje med alle andre søkere.

Relling Berg ønsker ikke å gå i detaljer rundt dialogen foreningen har hatt med Lurås, men understreker at hun opplever dialogen med Lurås som konstruktiv.

– Styret har hatt mange spørsmål – de har stilt spørsmål og fått svar. Det er slik vi gjør når vi behandler slike søknader. Vi har hatt en konstruktiv dialog, sier hun.

Hun ønsker ikke å si noe om eget standpunkt i saken.

– Uansett utfall på tirsdag, om det blir ja eller nei, så har det skapt en viktig debatt om hva journalistikk er og hvilke krav man skal stille til en redaktør. Den debatten er viktig, sier hun.

Saken skal behandles i styret uten innstilling fra sekretariatet, opplyser Relling Berg.

Dette er kravene som må være oppfylt:

Dette er hentet fra vedtektene til Norsk Redaktørforening:

§3. Medlemskriterier og medlemskap

Sekretariatet i NR innvilger etter fullmakt fra styret medlemskap når følgende kriterier er dokumentert:

Oppgaven: Redaktøren må ha redaktøransvaret, eller være en redaksjonell leder som representerer ansvarlig redaktør. Redaktørarbeid må være vedkommendes hovedbeskjeftigelse.

Garantien: Mediet må ha garantert for redaktørens frihet og uavhengighet, ved å ha forpliktet seg på Redaktørplakaten og prinsippene i Veiledende normer.

Forpliktelsen: Både eier og søker må ha forpliktet seg til å følge pressens etiske normer, slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten.

Formålet: Mediets formål må være fri og uavhengig produksjon og/eller publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt. Det må rette seg mot og være tilgjengelig for allmennheten.

Medlemmer har plikt til å underrette NR om endring i stilling eller oppgaver. Medlemskapet opphører fra den dato medlemskriteriene ikke lenger er oppfylt.

– Setter selvdømmeordningen på spill

Blant motstemmene til at Lurås skal tas opp i redaktørforeningen finner vi Filter-redaktør Harald Klungtveit. I forrige uke sa han til Kampanje at han ikke kunne se at Resett har forbedret seg nevneverdig de siste året – og at han derfor ikke kan se noen grunn til at redaktørforeningen skal endre mening.

Harald S. Klungtveit er redaktør i Filter Nyheter. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– PFU er jo en tillitsbasert selvdømmeordning, som bare fungerer hvis de enkelte mediene har et oppriktig ønske om å følge VVP. PFU vil aldri være i stand til å håndtere alle problemstillingene som et medlemskap fra denne typen publikasjon vil medføre, og da får man jo en situasjon der man setter hele selvdømmeordningen på spill, sa han til Kampanje i forrige uke.

Da Lurås offentliggjorde at han søkte om medlemskap på nytt – brukte også han ordet «utenforskap» som en beskrivelse på situasjonen de befinner seg i idag.

– Resett anser seg selv som en vaktbikkje for pressen. Slik sett burde vi kanskje stå utenfor pressens organer. Men Norsk Redaktørforening (NR) og pressens formelle organer har monopolisert en del rettigheter som gjør Resetts utenforskap til et praktisk problem for oss. Blant annet blir vi nektet tilgang til pressekonferanser i offentlig og partipolitisk regi og til Stortingets presselosje når vi ikke er medlemmer i NR, skrev han på egne nettsider da det ble klart at han på nytt søker om medlemskap i Norsk Redaktørforening.

Spurte om moderering og forholdet til styret

I en kommentar til Medier24 skriver Lurås at han har besvart spørsmålene fra Norsk Redaktørforening:

– De sendte fem spørsmål som spente fra hvordan vi organiserer moderering til forholdet mellom styret og redaksjonen til hvilke felles interesser det skule være mellom NR og meg, skriver han i en sms til Medier24.

Lurås ønsker ikke å gå inn på hva han svarte eller ordlyden i de konkrete spørsmålene fra NR. Han er usikker på hva han tror blir utfallet av tirsdagens styremøte.

– Jeg vet virkelig ikke hva NR faller ned på. Flere i styret ønsker nok å kunne si nei, men er nytt avslag har også negative konsekvenser for dem. Og de vil uansett være inkonsekvente på alt de har kommet med av kritikk mot Resett så lenge de aksepterte Hans Rustad uten at noen tilsvarende gjennomgang av Document fant sted, skiver han.

Disse avgjør:

Medier24 har tatt kontakt med alle styremedlemmene i Norsk Redaktørforening – inkludert varamedlemmene – og spurt om de møter i tirsdagens styremøte og hvordan de stiller seg til søknaden fra Helge Lurås.

Ingen har ønsket å ta stilling til spørsmålet før det er behandlet i styret.

Styret i Norsk Redaktørforening, som skal avgjøre om Lurås får innpass i Redaktørforeningen, består av følgende redaktører: