Lørdag ble det kjent at Lars Akerhaug blir ny redaksjonssjef i Resett.
Dermed forlater han tilværelsen som frilansjournalist i Minerva og den kristne dagsavisen Dagen, som han har jobbet i når han ikke har skrevet bøker.
Akerhaug er kjent for mange som tidligere VG-journalist og lenge før det som venstreradikal aktivist som har bytta side.
Nå ser det ut som at kampen står mot politisk korrekte medier, et venstrevridd samfunn og verden - og en offentlighet som ser verden med mer enn liberale og sosialdemokratiske briller.
Og det er nettopp derfor vi har brukt Akerhaug som mer eller mindre fast spaltist i vår Fritt Ord-støtta mediekritiske spalte på Medier24:
Fordi han har utfordret maktstrukturer i mediene og stilt spørsmål ved (u)balansert journalistisk dekning, for å nevne noe.
Nå skal han altså rydde opp i vepsebolet til Helge Lurås. Og skal Resett evne å følge pressens etiske regler (som de jo hevder), så får Akerhaug litt av en jobb.
Med sin bakgrunn fra blant annet VG, så skapes det nå, med nyheten om hans inntreden, en forventning og et håp om en større journalistisk og presseetisk ballast.
I dag florerer nemlig nettavisa med manglende forskjell på kommentar og nyhetsjournalistikk, de har flere anonyme «gjestejournalister» som åpenbart ikke bedriver noe annet enn ren aktivisme - og de har store problemer med å gi folk anledning til å svare før de publiserer grove anklager.
I spaltene hevder de å ta ytringsfriheten på alvor. Og det er bra. Men en minst like viktig del av det å være et «seriøst» medie - er å ta et ytringsansvar.
Måten de for eksempel har løst Marokko-saken på, har vært intet mindre enn presseetisk problematisk - med publisering av drapsbilder og å bastant konstatere ting lenge før etterforskningen har konkludert.
Huff.
Sauser du sammen dette med kvinnehat, bevisst å fyre opp sinte lesere og et ensidig negativt bilde av minoriteter, NRK og de andre mediene, så får du til sammen en røre så tykk at du får problemer med å røre rundt.
Mitt beste råd til Akerhaug er å umiddelbart få kontroll på de presseetiske refleksene.
Jeg har tidligere uttalt at det er et stort problem i samfunnsdebatten at for få legitime spørsmål stilles til makta fra høyre. I så måte hadde Resett en gylden mulighet til å ta en seriøs posisjon i et ikke akkurat metta marked.
Men i stedet fikk vi tull og tøys.
Ved oppstarten lovet Resett at de ikke skulle bli verken ensidig - eller å ha skribenter med kun én politisk farge. Vel, vi har fasiten i hånden i dag.
Jeg tror fremdeles at det er behov for et rikere mediemangfold i Norge. Og jeg er helt sikker på at Helge Lurås ikke er rette mann til oppgaven.
Nå gjenstår bare å se om Akerhaugs inntreden løfter prosjektet - eller om Lurås & cos manglende forståelse for journalistikk er for ødeleggende til at det er mulig.
Vi får se.
