Over 50 aviser har valgt å gjøre seg usynlige for politikere, embetsverk og bedrifter. Hvorfor gjemme seg bort?
MEDIEKRITIKK: En gjennomgåelse viser at mange lokalaviser ikke har avtale med Retriever. Det er synd - for avisene selv, og for alle som prøver å følge med.
På klipptavlen her hos oss i Riksarkivet henger et oppslag fra lokalavisen Bø Blad i Telemark.
De har skrevet om digitale arkiver i forbindelse med kommunereformen, og flere ansatte stopper opp ved dette oppslaget for å lese hva avisen skriver.
Det er godt mulig at andre lokalaviser også har skrevet om samme tema, men det kan ha gått oss hus forbi, dessverre.
HELEN FRØYSETH NICHOLSON, tidligere journalist og redaksjonell fagmedarbeider i Landslagetforlokalaviser.
Jobber nå som kommunikasjonsrådgiver i Riksarkivet
MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com vil våren og sommeren 2016 presentere en ny spalte og etter hvert en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.
Inntil videre som en tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.
En gjennomgåelse viser nemlig at over 50 lokalaviser ikke har avtale med Retriever.
Avisene er ikke å finne på deres kildeliste for papir.
Konsekvensen er at det disse avisene skriver ikke dukker opp på medieovervåkningen til politikere, bedrifter og embetsverk.
Jeg er klar over at det finnes flere medieovervåkningsbyråer i Norge. Denne saken er skrevet med utgangspunkt i Retriever, siden det er den største aktøren på markedet.
Retriever (og avisarkivet Atekst) benyttes av skoleelever, studenter, politikere, embetsverk og næringslivsledere.
For de som ikke er kjent med hvordan Retriever fungerer, er det slik at eksempelvis Riksarkivet har en rekke søkeord som vi får varsel om hver gang noen omtaler. Vi kan for eksempel legge inn varsling på Landssvikarkivet, eller kommunevåpen.
På samme måte kan en politiker på Hordalands-benken på Stortinget be om å få varsel hver gang noen omtaler byggingen av nye E39 Hordfast.
Horten Tekniske skole / Statsarkivet i Kongsberg
Verken vi eller politikere har tid til å aktivt oppsøke alle aviser og publikasjoner i Norge for å sjekke om noen omtaler oss, eller tema vi er interessert i.
Vi er avhengig av en effektiv medieovervåkning i en hektisk hverdag.
Jon Reidar Øyan, kommunikasjonsrådgiver i Aps stortingsgruppe bekrefter dette:
– Dette er en utfordring for oss i vårt daglige arbeid. Vi har ikke kapasitet til å gå igjennom de 50 avisene som ikke har avtale med Retriever hver eneste dag.
– Det betyr at vi er avhengig av tips fra våre lokale folk om saker som vi bør ha oversikt over, eller angrep som rettes mot oss. Noen av disse avisene har vi tilgang til gjennom BuyAndRead, men lokalaviser går vi svært sjeldent inn for å sjekke om vi ikke har fått konkrete tips og tilbakemeldinger.
– Nå kjenner ikke jeg til årsaken til at ikke alle ikke har en avtale med Retriever. Men vi håper at «lokalavishullet» er et problem som kan la seg løse til det beste for alle parter, sier Øyan.
Synlighet bør være et mål
Totalt dekker Retriever per i dag 239 aviser i sin overvåkningstjeneste, der 188 aviser leveres digitalt.
For at papirutgaven skal bli en del av medieovervåkningen må avisen inngå avtale med Retriever og ”levere digitalt”.
Det betyr som regel at de sender papiravisen som en PDF til Retriever.
I følge Retriever mangler det i dag digitale avtaler med 51 aviser.
Det er mulig å kjøpe manuell tilgang til disse kildene, men det er dyrt, og gir stort merarbeid.
Lokalavishullet fører til at vi som bruker Retriever ikke få full oversikt over omtale i media.
Det er selvsagt synd for oss, men kanskje enda verre for avisene selv.
En avis som på lederplass i papirutgaven skriver kritisk om det foreslåtte kuttet i pressestøtten vil aldri nå lenger med budskapet sitt enn til sine egne abonnenter uten en avtale med Retriever, med mindre jungeltelegrafen går, eller noen på Stortinget abonnerer på avisen.
Et annet element er leserinnlegg og kronikker på trykk i disse avisene.
Forfattere av disse vil heller ikke nå ut til flere enn de faste abonnentene av papiravisen.
Jeg mener at lokalavisene må være mer sultne på å sette dagsorden, utover sin egen kommune og egne abonnenter.
Det overrasker meg at så mange lokalaviser tilsynelatende ikke er interesserte i å være synlige. Lokalavisene må vise at de har muskler, er å regne med. Synlighet gir vel også inntekter, i form av nye lesere?
Takker nei av flere årsaker
Hvorfor mangler det så mange lokalaviser i Retrievers overvåkning? Er det mange som takker nei?
Å inngå avtale med Retriever er gratis, og avisene tjener attpåtil litt penger på avtalen.
Det er med andre ord ikke økonomi som er årsaken.
Espen Viskjer, Country manager i Retriever Norge, svarer:
– Vi ønsker selvsagt en digital avtale med samtlige norske aviser, men av ulike årsaker er ikke det mulig. Noen ønsker ikke avtale, men tekniske og praktiske årsaker spiller også inn.
– Retriever sine brukere og kunder forventer og ønsker å finne frem i hva som er skrevet av norske journalister, uavhengig av kilde og publiseringsplattform. Vi inngår kontinuerlig avtale med nye kilder, og regner med at flere av de som ennå ikke leverer digitalt kommer til å gjøre det i tiden fremover. Vi opplever at de aller fleste ønsker å levere, sier Viskjer.
Generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) sier følgende om hvorfor så mange lokalaviser ikke har avtale med Retriever:
– Lederne i lokalavisene har svært travle dager. Derfor blir nok slike saker som å ordne formaliteter med Retriever lett utsatt og gjerne glemt.
– Lokalavisene er som kjent svært opptatt av å få betalt for journalistikken. Det er nok også noen aviser som er litt skeptiske til at mange på denne måten får lese innholdet de lager gratis.
– Men mange lokalaviser er knyttet til Retriever og/eller konkurrenten Opoint. Vi i LLA har her fått en påminnelse om å minne medlemmene våre på at her er noe de bør vurdere å være med på. Kanskje Retriever og Opoint også bør være mer frampå og tilby tjenesten, sier Hetland.
Retriever har også en arkivtjeneste, Atekst, hvor man kan søke på norske artikler tilbake til 1945. For å være til stede i dette arkivet må du som avis ha en avtale med Retriever.
– Atekst blir brukt som en viktig kilde til alt fra doktoravhandlinger, masteroppgaver, skoleoppgaver og til redaksjonelle artikler, det er derfor viktig å være tilstede i dette arkivet for alle norske kilder.
– Om ikke blir man ikke sett eller hørt når noe skal dokumenteres, skrives eller forskes på, mener Espen Vidskjer.
Dette bekreftes av professor Svein Brurås ved journalistutdanningen ved Høgskulen i Volda:
– Atekst er et viktig redskap for medieforskere. Her har forskerne gode søkeverktøy som er velegnet til å kartlegge hvordan ulike tema og hendelser blir dekket av norske medier. Også blant studenter som skriver oppgaver er Retriever mye brukt.
– Selvsagt burde alle lokalavisene være med her. Lokalavisene er en viktig del av det norske mediebildet, ikke minst nå som de store regionavisene legger ned sine distriktskontorer og reduserer dekningen av distriktet utenfor sin egen hjemby.
– Det hadde vært fint om alle avisene som er organisert i pressens organisasjoner også var tilgjengelig i Retriever, mener Brurås.
Betalingsmur forverrer situasjonen
Mens 50 lokalaviser ikke overvåkes på papir, overvåker Retriever til gjengjeld de aller fleste nettaviser.
Men også her er det utfordringer:
Dersom saken legges ut bak betalingsmur er det ikke sikkert at saken kan leses.
Her er det ulik praksis hos utgiverne. Mange kilder lar Retriever indeksere og vise alt innhold for kundene.
Andre gir kun tilgang til tittel og ingress, med lenke til nettavisen der utgiver krever at kunden må ha eget abonnement for å kunne lese hele artikkelen.
Mitt inntrykk er at flere og flere lokalaviser nå legger nettsakene sine bak betalingsmur.
Uten digital avtale, og med nettsaker bak mur, er faren stor for at avisen skriver for en liten eksklusiv krets av lesere.
Og i denne sammenhengen er eksklusivitet ikke positivt. Tvert om.
PS! For komplett oversikt over papiraviser i Norge anbefales rapporten Avisåret 2015 av professor Sigurd Høst ved Høgskulen i Volda.
