- Navn: Heidrun Reisæter
- Alder: 39
- Stilling: Medieutviklingssjef i NRK
Dette er Medier24s intervjustafett «Mediesommer». Dagens gjest Heidrun Reisæter ble utfordret av Espen Sundve. Les alle Mediesommer-pratene her!
Først tre spørsmål til deg:
Espen Sundve spør først: Det er jo spennende å høre hva en som ikke trenger å bekymre seg for inntekter tenker om kommersielle mediers utvikling i konkurranse med rene tech-spillere (som Facebook og Google) og lisensfinansierte medier?
- Jeg tenker at Espen og jeg deler en stor bekymring uavhengig av hvordan vi er finansiert: Vi er små i global sammenheng, men nye selskaper definerer standarder som brukerne forventer av oss også. Hvordan skal vi få journalister og utviklere til å spille like godt sammen som i amerkanske startups? Hvordan skal vi kunne bygge like fleksible publiseringsverktøy? Kommersielle medier har en stor tilleggsutfordring i å fornye inntektsmodellene, men vi kommer ikke unna at uten å svare godt på brukernes forventninger er det heller ikke noen brukere å kommersialisere på.
Og ja, - du gikk i fjor fra VG til NRK. Hvordan var egentlig den overgangen - hvordan er det å jobbe i en lisensfinansiert allmennkringkaster kontra kommersielt mediehus?
- Både i VG og NRK har jeg vært så heldig å få jobbe med flinke folk som brenner for å skape gode digitale brukeropplevelser. Og selv om mange inkludert det tidligere meg selv kanskje tror noe annet, køen av utviklingsoppgaver er like lang og prioriteringene oppleves like vanskelige i NRK som de gjorde i VG. Den store overgangen har ligget i å justere på suksesskriteriene man bedømmer en tjeneste utfra. Jeg har skrelt bort det kommersielle og lagt til andre vurderinger rundt NRKs allmennkringkasteroppdrag og omdømme, mens ønsket om å tilby brukerne gode tjenester ligger fast.
Som en med bakgrunn fra begge leire: Hva tenker du om debatten og kritikken rundt NRKs rolle på internett?
- Det føltes som en spesiell tid å «bytte side» i fjor høst, med såpass skarp retorikk mellom gamle og nye kolleger. Personlig liker jeg å tro at det er rom for både allmennkringkastere og kommersielle medier på nett. Alle tradisjonelle mediehus tar nå i bruk flere plattformer enn den de opprinnelig startet sin virksomhet i, og det er nødvendig for oss alle om vi vil oppfylle vårt samfunnsoppdrag for nye generasjoner. Det er i innholds- og publiseringsvalg vi må differensiere oss, og ikke i valg av distribusjonsplattformer.
Så ni kjappe sommerspørsmål:
Hvor og hvordan tilbringes sommeren?
- I år blir det en tur til min fars hjemby Kristiansand, men aller mest tid hjemme i hagen på Ås. Jeg gleder meg til rolig Norgesferie og håper den gode gjengen bak YR.no vet å melde rett vær.
Hvilken responstid har du på e-post i ferien?
- Jeg prøver å holde meg mest mulig unna, men er innom mail på mobilen minst en gang om dagen. Det stresser meg mindre å rydde unna småting underveis enn å komme tilbake til full mailboks.
Hvilke medier bruker du i ferien, og følger du nyhetsbildet like tett som vanlig?
- I ferien blir det mindre skjermbruk og mer radio og bøker, mindre løpende nyheter og mer fordypning. Jeg har en uendelig liste over artikler jeg tenker jeg skal lese «når jeg får bedre tid», men som også konkurrer med en ventende bokstabel.
Hvilke store spørsmål bruker du ferien til å grunne over?
- Jeg grubler hele tiden på hvordan vi kan frigjøre nok tid til nyskaping samtidig som vi skal klare å levere godt på daglig drift. Og så grubler jeg litt ekstra på om vi egentlig klarer å ta inn over oss hvor fort endringer i mediebruk ser ut til å skje? Hvor stort er gapet mellom generasjonene i måten de bruker medier på? Hvor bør vi skynde oss og hvor har vi bedre tid? Jeg er redd for å falle av lasset og oppdage det for sent.
Hvordan skal avisbransjen og journalistikken overleve?
- Journalistikken overlever om den er god nok. Men finansiering for bransjen blir stadig vanskeligere, og jeg tror ikke det finnes ett svar her. Jeg synes for eksempel VG er gode til å tenke nytt rundt både annonsemodeller, partnerskap og brukerbetaling på samme tid. Jeg mener man må ha stor respekt for at det er nødvendig å eksperimentere med nye modeller så lenge den redaksjonelle ryggraden er like sterk som før.
Er teknologi så viktig som stadig flere skal ha det til?
- Ja! Alle må kjenne verktøykassa som er tilgjengelig hvis vi skal kunne utnytte potensialet i digital formidling til fulle. Det holder ikke i lengden å kopiere gammel form til nye medier. Det er så mange muligheter til kreativ formidling som venter på oss når vi ikke lar oss binde av formatene til et tv-program eller en avisartikkel, og jeg drømmer om at vi skal klare å utnytte det mye bedre enn vi gjør i dag.
Ja eller nei til DAB og å stenge FM-nettet?
- Ja til å fullføre et DAB-løp som er godt i gang. Og et samtidig ja til å følge godt med på utviklingen slik at vi hele tiden kan tilby lyd på den måten brukerne ønsker, enten det er gjennom DAB eller webbaserte løsninger. Min lyd kommer fra DAB-radio i bilen, Sonos på kjøkkenet og app på mobilen.
Når kjøpte du en papiravis sist?
- Snakker vi løssalg går vi nok mange år tilbake, jeg husker ikke sist det skjedde. Jeg leser digitalt i ukedagene, men i helgene fylles postkassa av Aftenposten, DN og Morgenbladet. Hvor mye det faktisk leses varierer, men det har blitt bedre igjen nå ettersom barna har vokst til bittelitt.
Har du brukt Popcorn Time?
- Nei. Jeg ønsker å bruke tjenester der rettighetshaverne får betalt for det de gjør. Innhold skapes ikke gratis.
- Og til slutt: Hvem vil du utfordre til å bli neste intervjuobjekt?
- Anette Mellbye, administrerende direktør i Aftenposten mobil. Aftenposten imponerer med bra utviklingstempo på mobiltjenesten sine og tør å eksperimentere - hva er hemmeligheten? Hva tror hun blir viktigste digitale inntektsmodell for Aftenposten framover? Og hvor lenge tror hun Aftenposten kommer til å bære ut papir syv dager i uka?
