– Jeg drømmer om et år med masse gode debatter der politikk ikke drukner i retorikk

Medier24 har stilt de samme spørsmålene til flere mennesker i mediebransjen før jul. Dette er det teknologidirektør Heidrun Reisæter i NRK svarte.

– Hva gjør du i jula?

– I jula er jeg hjemme på Ås med familien. Julaften og førstedag er storfamilien samlet til selskap før resten av jula handler om å gjøre hva vi vil når vi vil i egen familie på fire. Planen er å sove lenge, lese masse, gå på ski hvis snøen holder og catche opp på tv-serier. Først på lista er sesong 2 av Vår tid er nu.

– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?

– Jeg har fri hele juleuka og er god på å skru av hverdagen når jeg først kan. Aller mest slapper jeg nok av når jeg får tid i sofakroken med en bok eller kommer meg ut døra og ser Åsnatur og stor himmel.

– Hva spiser dere til jul?

– På julaften serverer min sørlandsfader torsk, og på førstedag tilbereder min sunnmørsmann og jeg kilovis med pinnekjøtt. Så spiser vi pinnekjøttrester i ulike varianter helt til vi koker en ny porsjon på nyttårsaften. Innimellom snackser vi på hjemmelagde drops og godsaker fra søstrene Reisæters årlige juleverksted.

– Hvordan oppsummerer du medieåret 2018?

– I NRK følger vi med på hvordan stadig flere endrer seervaner fra lineær-tv til on demand, og gleder oss over at godt norsk drama samt dokumentarer som Gåten Orderud og Helene sjekker inn blir aktivt valgt blant alt internasjonalt tilbud. Så er 2018 det året vi har fått muligheten for daglig, norsk nyhetspåfyll fra Aftenpostens Forklart og VGs Giæver og Joffen. For meg som liker å oppdatere meg mens jeg gjør andre ting er denne form for lydformater spennende og svært velkomne. På tampen av året har nok mange også fått en smarthøyttaler under juletreet. Det blir spennende å se om stemmestyringsteknologien og ønsket om å styre sin egen mediebruk generelt tar oss enda videre i nyutvikling av lydformater i 2019.

– Hvilke(n) mediesak(er) husker du?

– Når man ser tilbake nå er det lett å la mye annet drukne i politisk ståhei. Listhaugs avgang, KRFs veivalg, Sandberg-saken og ikke minst stadig nytt fra Trump.

– Men bakenfor har jeg satt pris på andre typer journalistikk som «Planet Plast» som aktiviserte landet til strandryddedag, og jeg håper folk fikk med seg de sterke historiene rundt årets fredsprisutdeling samt utvider perspektivet sitt med god utenriksjournalistikk som vekker følelser, slik for eksempel Kristin Solbergs korrespondentbrev gjør for meg. 

– Hva ble årets flause?

– Jeg har ikke noe behov for å dele ut flauser til andre i juletiden – min egen i høst var å brekke lilletåa av en spurt innendørs i eget hus. 

– Hvem lagde den beste journalistikken?

– Det lages mye god journalistikk i flere mediehus, og jeg imponeres av større saker fra året som har gått der man forstår at tålmodig gravearbeid ligger bak. For eksempel VGs Tolga-sak, og vår egen serie om Selvmord i psykiatrien. I sistnevnte har man både jobbet grundig med innsyn og deretter samarbeidet tett mellom journalister, utviklere og designere for å tilgjengeliggjøre funnene på en god måte. I tillegg vil jeg trekke frem Edderkoppen som er en sak som viser tydelig hva mer man kan få til når man kombinerer journalistikk med dyp teknologiforståelse.

– Hvilken bransjeperson inspirerte deg i 2018?

– Mer enn å inspireres av enkeltpersoner inspireres jeg daglig av kollektivet rundt meg. Jeg går smilende hjem fra jobb når jeg har funnet nye svar sammen med kolleger eller når jeg har sett hvordan folk jobber på lag fra ulike fagområder. Jeg tror vår bransje er avhengig av å lykkes med mer og mer tverrfaglig samarbeid mellom journalister, teknologer og produktfolk framover, og lite inspirerer meg mer enn når vi virkelig klarer akkurat det.      

– Om jeg likevel skal trekke frem en enkeltperson fra bransjen har jeg lyst å nevne Kjetil Alstadheim. Generelt fordi jeg elsker at folk tør å leke med språk slik han gjør, og for det siste året fordi han er forfatteren av den eneste artikkelen jeg kan huske å ha lest om igjen flere ganger etter hverandre. At han midt i metoo-året skrev sin kommentar til egen konsernsjef og dermed viste at dette ikke er en endringskamp som engasjerer kvinner alene vekte takknemlighet og inspirasjon hos meg. 

– Hva bør vi gjøre annerledes i 2019?

– Vi bør snakke penere til hverandre. Jeg synes det er trist å se mengden hets og personkritikk som til tider får lov til å prege mediebildet, og som skremmer for mange fra å delta. Jeg drømmer om et år med masse gode debatter der politikk ikke drukner i retorikk, og om fremvekst av mer løsningsorientert journalistikk. La oss for eksempel snakke mer om hvordan vi skal forholde oss til klimaendringene i verden, og gi folk håp om at det er verdt å prøve å gjøre noe.