Heidi hadde akkurat feiret 40-årsdagen sin. Så fikk hun sjokkbeskjeden. Nå blogger redaktøren seg gjennom kreften

Februar 2018: Heidi Nilima Monsen får beskjeden fra legene. Livmorkreft. 

- Det var et sjokk. Jeg hadde ikke forventet det. Jeg hadde akkurat feiret 40-årsdagen min. Kreftbeskjeden fikk jeg knappe to uker etterpå. Jeg rakk så vidt å tenke før jeg våknet fra operasjonen.

- Hva tenkte du? 

- Jeg måtte tenke at dette går over. Det er bare en fase. Jeg blir frisk. sier Heidi.

Siden 2016 har hun vært redaktør for den kvenske avisa Ruijan Kaiku.

Før den tid var hun blant annet journalist for Finnmark Dagblad.

Nå er hun sykemeldt og får cellegift – men er fast bestemt på å komme tilbake på jobb i august. Før den tid skal hun gjennom en ny operasjon.

Blogg som terapi

Hun forteller engasjert om avisa:

- Vi kommer ut ti ganger i året, og har bare 1,5 årsverk i redaksjonen. Så selv om jeg er redaktør, fungerer jeg jo også for det meste som journalist.

Avisa er litt over 20 år. Abonnementsavis, som har lesere over hele Nordkalotten.

- Vi jobber mer og mer opp mot nett, og det er det som også blir fokus fremover. Vi skriver på kvensk, norsk og finsk – med vinkling på språk, kultur og politikk.

Nå skriver Heidi for det meste på bloggen sin. Hun ønsker å bidra til mer åpenhet rundt livmorkreft.

- Jeg bruker også blogg som terapi. Det har vært godt å sette ord på ting, og jeg har fått gode tilbakemeldinger på den, både fra folk som har kreft og pårørende til kreftsyke. De takker for at jeg setter ord på følelsene.

Hun sier at det fortsatt er tabu å ha livmorkreft.

- I alle fall i såpass ung alder. Hvis dette kan føre til at folk sjekker seg og oppdager kreften tidlig, er det et kjempepluss at jeg kan hjelpe til å sette fokus på dette.

Hun bruker også humor.

- Jeg forsøker å ha litt selvironi, og å tvinge folk som er på besøk til å prøve parykkene mine, ler Heidi, og fortsetter:

- Du må gjerne bruke den fine selfien jeg tok på 17. mai i artikkelen, med blondie-parykken min!

• Følg Heidi på dramakven.blogg.no!

- Ondartet jævel som spredte seg raskt

- Hvordan har du det i dag?

- Det er veldig variabelt. Jeg kjenner at jeg ikke har så mye krefter som jeg er vant til. Jeg er vant til et høyt energinivå, til å løpe i fjellet, løfte trær. Nå orker jeg knapt å gå opp og ned trappa til loftet.

Heidi har tidligere drevet med styrkeløft og strongman.

- Og det å løfte biler blir nesten bare blåbær i forhold til det å gjennomgå denne kreften.

Hun har innimellom vanskelige dager, sier hun.

- Men det ordner seg. Jeg håper at jeg blir sterkere av dette, men akkurat nå følger jeg meg slapp. Det er noe dritt, og jeg skulle helst sluppet. Jeg kan ikke legge meg ned å dø – jeg får prøve å ta det med et smil, så godt jeg kan. Bruke humor og selvironi, for det gjør hverdagen litt bedre.

Heidi forteller at hun skal tilbake til Hammerfest sykehus for nye cellegiftkurer, og ny operasjon.

- De trodde først at det var en muskelknute i livmora, men så viste det seg at det var en ondartet jævel som spredte seg raskt. Kreften har nå spredt seg til lymfene. Så de skal prøve å knerte de siste kreftcellene som måtte være igjen. Deretter skal jeg være ferdig med cellegiften i slutten av juli, og håper å kunne jobbe igjen i august. At jeg klarer det.

Prognosene skal være gode, sier Heidi.

- Så jeg håper at dette bare er en hump på veien videre.

Fikk hjelp av streikende NRK-journalister

Fredag forrige uke fikk hun besøk av streikende NRK-journalister. De dukket opp i hagen hennes i Alta.

- De hjalp meg med å rake i hagen og annet hagearbeid. Det har vært helt fantastisk, for å si det mildt. For dette er arbeid som har hengt over meg som en mare. På grunn av kreften, har jeg ikke hatt krefter nok til å kunne gjøre alt dette selv nå. Så dette har vært en utrolig god hjelp.

NRK-ansatt André Bendixen er en av dem som stilte opp.

- Heidi hadde skrevet på bloggen sin at hun trengte litt hjelp. Vi rakte litt løv, klippet ned litt busker og ryddet hele hagen. Hun er veldig glad i å være ute i hagen sin, så det var fint å kunne hjelpe til.

- Dette var god bruk av tida du nå har fått som følge av streiken?

- Absolutt. Nå har vi jo ledig tid. Da føles det meningsfylt å gjøre slike ting, og spesielt for Heidi. Vi kjenner alle Heidi, og situasjonen hennes – så det var veldig lett å hive seg i gang med arbeid der.