Advokat Mona Høiness tapte sak i EMD mot Hegnar Media

Advokat Mona Høiness tapte saken om nettsjikane i Menneskerettsdomstolen (EMD), men opplever det likevel som en moralsk seier.

NTB

Publisert 19.03.2019 - 15:35

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Selv om resultatet i EMD ikke ble slik jeg ønsket, angrer jeg ikke på at jeg anla saken. Dette fordi det underveis førte til bedret åpenhet i kommentarfeltene og derigjennom til mindre hets, sier Mona Høiness til NTB.

Åtte år har gått etter at den kjente advokaten klaget på tre seksuelt ladede utsagn om henne, postet av anonyme brukere på nettforumet hos Hegnar Online. Tirsdag satte Menneskerettsdomstolen i Strasbourg punktum for saken.

I saken mot staten fikk ikke Høiness medhold. Likevel sier hun at hun opplever hele prosessen som en moralsk seier.

Domstolens balanse

EMD har konkludert med at de norske domstolene ikke har gjort noe galt i sin behandling saken.

– Retten finner at de nasjonale domstolene har handlet innenfor de rammene den må ha for å finne en balanse mellom klagerens rettigheter i henhold til artikkel 8 og rettigheten nyhetsportalen og deres debattforum, må ha til ytringsfrihet under artikkel 10, skriver EMD.

Høiness hadde klaget de tre innleggene fra nettforumet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Hun mente Hegnar Online ikke hadde oppfylt sitt redaktøransvar siden de ikke fjernet de sjikanerende kommentarene. I PFU fikk hun medhold. Mona Høiness stanset imidlertid ikke der, men tok prosessen videre til retten hvor hun krevde 250.000 kroner i erstatning. Tingretten delte ikke hennes oppfatning og slo fast at Høiness måtte betale Hegnar Media og en redaktør drøyt 183.000 kroner i sakskostnader

Hun anket nederlaget til lagmannsretten, men der ble saken avvist. Høyesterett nektet i 2014 å ta søksmålet opp til ny vurdering og derfor ble dommen fra tingretten stående. Da svarte Mona Høines med å stevne staten for brudd på menneskerettighetenes artikkel om respekt for privatlivet.

Mange har takket

– Å bli utsatt for sexsjikane, rasisme, kjønnsdiskriminering eller andre hatytringer, er som å bli utsatt for blind vold i verbal form. Det kan ramme oss alle, og det er viktig at vi står opp for våre meninger, sier hun.

Saker som #meetoo fantes ikke i 2010. Nett-troll, netthets og mobbing på internett var ennå lite omtalt, og alle kunne stort sett skrive hva de ville anonymt i diskusjonsforum som bare ble moderert dersom noen oppdaget og klaget på hva som ble skrevet. Rettsprosessen Mona Høiness satte i gang satte søkelyset på disse tingene.

– Hva har ikke skjedd på fem år. Det hele førte til at alle seriøse nettaviser ganske umiddelbart fjernet de anonyme kommentarfeltene og derigjennom automatisk mange hatefulle ytringer, sier Høiness.

– Mange har takket meg for at disse anonyme kommentarfeltene har opphørt etter denne saken, så jeg angrer ikke på at jeg klaget dette hele veien til EMD, legger hun til.

Hatt betydning

Advokat Hallvard Helle har gjennom hele åtte år lange prosessen representert Mona Høiness. Til Rett24 beklager han at EMD ikke tok klagen til følge, men sier det har hatt stor betydning at saken ble behandlet i Strasbourg.

– Det viser at hets og sjikane av kvinner som er synlige i offentligheten er et stort, felleseuropeisk problem som det er nødvendig å ta på alvor. Dessuten tror vi denne saken har vært medvirkende til at nærmest alle ansvarlige medier har strammet til kontrollen av kommentarfeltene sine de siste årene, sier Helle til Rett24.