- AV: SKJALG FJELLHEIM, politisk redaktør og kommentator i Nordlys. Først publisert på Nordnorskdebatt.no og gjengitt med tillatelse
Hege Ulstein har trukket seg fra en debatt om medienes dekning av metoo under et pressearrangement i Tromsø. På sin Facebook-vegg durer Dagsavisens kommentator i vei med meget sterke påstander mot konferansen Svarte Natta.
- Det er nærliggende å se arrangementet som en bit i puslespillet som handler om Giskes vei tilbake til makten, skriver Ulstein.
For ordens skyld: Svarte Natta er en tradisjonsrik mediekonferanse som er eid av Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, og i år støttet av blant andre Fritt Ord, nordnorske fylkeskommuner, Barentssekretariatet og Utenriksdepartementet.
Det kan virke som Ulstein legger til grunn at de som står bak konferansen er involverte i en lyssky operasjon, som handler om å legge til rette for Giskes comeback i norsk politikk.
Ulstein tar altså fra arrangørene i Tromsø nesten enhver form for integritet, hun går langt i sine forsøk på å ødelegge konferansens troverdighet og uavhengighet, og på sin Facebook får hun får støtte fra profilerte kommentatorer som Marie Simonsen i Dagbladet og Jens Kihl i Bergens Tidende.
Hva om man i stedet spør hvor modig det egentlig er å ikke stille til en åpen samtale om sin egen makt som kommentator, og en tematikk der Dagsavisens meningsbærende journalistikk har tatt og spilt en særdeles aktiv rolle?
Burde ikke vi mediefolk stille kritiske spørsmål når kolleger ikke ønsker å delta i debatter, for å teste sine synspunkter i møte med andres meninger? Er ikke det mildt sagt en underlig rolleforståelse? Hvis man har skrevet en lang rekke kommentarartikler med sterke synspunkter om adferden til en enkelt stortingsrepresentant, hvorfor vil man ikke snakke om det i et åpent debattrom?
Og hva mener Ulstein egentlig med at dette blir et “Giske-show”? Hvordan vet hun det på forhånd,om en samtale som ikke har funnet sted? Mener hun at moderator Anki Gerhardsen ikke er kompetent? Eller vil hun ikke debattere med Giske? Kan hun ikke selv – med sin tilstedeværelse – nettopp hindre at han stjeler showet?
Videre skriver Ulstein «premisset ser ut til å være at en toppolitiker som har krenket flere unge kvinner, skal framstilles som et offer». Hvor har hun det premisset fra? Dette er jo en alvorlig beskyldning om en samtale som ikke har funnet sted, og noe som heller ikke har vært signalisert av arrangørene i Tromsø.
Det nye er også at «Bar Vulkan ikke er en metoo-sak». Vel, hele poenget er jo at VG faktisk kjørte den som en metoo-sak, noe det raskt viste seg å ikke være dekning for. Og at Hege Ulstein var blant de som kastet seg på, eller i alle fall ikke satte foten ned for VGs tendensiøse kontekst, som nå kan lede fram til en rekke endringer i Vær Varsom-plakaten.
I det hele tatt virker det merkelig at redaktører og kommentatorer ikke ser ut til å ha noen hemninger når det gjelder å mistenkeliggjøre motivene bak en kritisk samtale om presseetikk, eller tillegge Svarte Natta suspekte motiver.
Å kunne ha et prinsipielt ordskifte om presseetikk, skal altså tvinges inn i en ramme vi kjenner så alt for godt. Er man for eller mot Giske? For eller mot varslerne? Faktum er at ingen slike svar eller standpunkter kan leses ut av debatten Svarte Natta legger opp til, om hvordan de norske mediene taklet metoo.
