I en sms til Medier24 skriver hun at det har kommet to kvinner til på plass i presselosjen i løpet av formiddagen, men at hun fortsatt ser på kjønnsubalansen som en utfordring.
– Jeg har ført en uformell statistikk over dette over tid, og det er ganske konstant problem med skjev kjønnsbalanse. Jeg syns absolutt det er et problem at er så få kvinnelige journalister tilstede og dekker Stortingets debatter. Det handler både om synlighet og representasjon, men også om perspektivet til de som dekker debattene, skriver hun.
Hun håper norske medier blir mer bevisst på hvem de sender til Stortinget.
– Jeg kan ikke den overordna kjønnsstatistikken, men jeg vil jo tro at fordelinga er bedre enn hva det ser ut som. Jeg håper redaksjonene vil sende flere kvinnelige journalister til Stortinget framover, skriver hun.
1 av 3 medlemmer er kvinner
Leder for Stortingets presselosje, Mats Rønning i Dagbladet, sier til Medier24 at Stortingets presselosje har 267 medlemmer totalt, og at 88 av disse er kvinner. Det utgjør i underkant av en tredjedel av medlemmene.
– Det er absolutt et godt stykke igjen. Men det er langt fra sånn at alle journalister som dekker politikk, eller stortingsdebatten generelt, sitter i den faktiske presselosjen i stortingssalen, sier han og viser til at for eksempel nett-TV er et konsept som trolig har kommet for å bli.
Han sier også at det er redaksjonene selv som melder inn medlemmer til presselosjen, og at mangfold derfor er et ansvar redaksjonene selv må være bevisst.
Bilde fra da Mats Rønning (til venstre) tok over som ny leder i Stortingets presselosje.Bibiana Piene
– Det er en gjeng godt voksne mannfolk, meg selv inkludert, som driver med dette. Og hvorfor det er sånn, har jeg egentlig ingen forklaring på, sier Rønning videre.
Han mener mannsdominansen i den politiske journalistikken er et problem, selv om han også understreker at mange av de mest profilerte politiske kommentatorene og politiske redaktørene i en rekke norske mediehus er kvinner.
– Det er en svakhet at det er så mannsdominert i presselosjen og den politiske journalistikken, sier han og fortsetter:
– Vi er også for dårlige til å ansette folk med minoritetsbakgrunn. Det er svært få i norsk presse generelt – og innenfor den politiske journalistikken spesielt. Det er også en svakhet, fordi vi skal speile et samfunn som vi alle er en del av, og når vi som holder pennen ser like ut, og har en tilsvarende bakgrunn, blir det ikke alltid slik, sier han.
Han kommer med en oppfordring til unge journalister som tenker på å prøve seg som politiske journalister:
– Det er en morsom og spennende jobb i pressen, og jeg håper at flere unge talenter søker på jobber som lyses ut internt, sier han.
– Ikke uvanlig
Dagsavisens Hege Ulstein var eneste kvinne til stede da bildet øverst i saken ble tatt. Hun forteller at det for henne ikke er et personlig problem at hun er eneste kvinne i losjen, men at hun mener lav kvinneandel blant journalistene under stortingsdebattene er en problemstilling det er verdt å diskutere.
– Jeg har ikke full oversikt, og har ikke selv ført statistikk, men det er ikke uvanlig at det er en stor prosentandel menn som dekker stortingsdebattene, sier hun til Medier24 og fortsetter:
– Det er jo ikke et problem isolert sett at det er mange menn én dag. Det er mange andre viktige jobber som skal gjøres i en redaksjon, utover å sitte i presselosjen og følge debatten i salen, men jeg tror det er viktig å telle av og til, og se på diversiteten vår. Kjønnsbalanse er et viktig element når det kommer til mangfold, sier hun.
Hege Ulstein fra DagsavisenBerit Roald / Scanpix
Hun mener det er viktig at mediene er bevisst på hvem de velger å sende ut på ulike oppdrag, men også på hvem de intervjuer og bruker som kilder i ulike saker.
– Hvem du er, sier også noe om hva du rapporterer, sier hun.
Hun forteller også at de i Dagsavisen forsøker å være bevisste på mangfoldet i egne spalter – og ha en opptelling i ny og ne om de er flinke nok til å ha bredde i kildegrunnlaget, om det er mulig å ringe en annen kilde en han de alltid ringer i en spesiell type sak.
Ulstein tror det er mulig å gjøre noe med situasjonen, og at bevissthet rundt kjønnsbalansen er viktig.
– Jeg tror ulike medier har litt ulike strategier for å holde seg selv litt i ørene, men det er åpenbare viktig når man ansetter, fordeler arbeidsoppgaver, setter sammen styrer eller liknende at man også tenker på kjønnsbalanse, sier hun.
