NAV-direktøren sto midt i medietrykket under trygdeskandalen: – Vi følte vi hang etter journalistene

Den store trygdeskandalen - eller NAV-skandalen som den først ble kalt - har preget nyhetsbildet i Norge siden saken smalt i slutten av oktober i fjor.

Skandalen handler i korte trekk om  at NAV siden 2012 har feiltolket en EU-forordning som omhandler retten til å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land. Dette har ført til at minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel, samt at rundt 2000 har fått urettmessige tilbakebetalingskrav.

Midt oppe i det hele sto NAVs kommunikasjonsdirektør Hege Turnes.

Hun skulle både koordinere og lede kommunikasjonsarbeidet utad til nyhetssultne journalister, men også ivareta informasjonsflyten internt i organisasjonen.

– Antallet avspeilet ikke opplevelsen

Onsdag snakket Turnes om sine opplevelser foran vel 550 fremmøtte på Kommunikasjonsdagen 2020 i Oslo. Etter fellesseansen utdypet hun om sine opplevelser overfor Medier24. 

– Det var et voldsomt medietrykk. Men NAV er godt rigget for og vant til et stort medietrykk. Vi har et godt mottaksapparat og veldig gode pressevakter, sier Turnes.

Hun er likevel rask med å påpeke én unik faktor ved denne saken, sett fra et medieperspektiv:

– Det spesielle i denne saken var at antallet mediehenvendelser ikke var så voldsomt. Det var ikke det som var den største utfordringen for oss. Jeg kjenner andre statlige etater som har stått i sånne kriser, hvor de for eksempel har hatt 100 mediehenvendelser om dagen. Det var det ikke hos oss, sier hun.

– Det som gjorde det vanskelig å håndtere var kompleksiteten i de henvendelsene som kom.  Fra pressekonferansen 28. oktober og frem til jul i fjor hadde vi 500 mediehenvendelser, men det føltes som langt flere, sier Turnes. 

– Vi opplevde et voldsomt trykk, men da vi talte opp, så avspeilet ikke det antallet opplevelsen av at det var veldig krevende, sier hun.

– Hva mener du med at henvendelsene var komplekse?

– De var ofte veldig omfangsrike og omfattende, og hadde mange spørsmål om ting som også krevde en vurdering av innsyn, sier hun

– Vi hadde for eksempel innsynshenvendelser som vi sendte ut som besto av 100 dokumenter. Dette skal gjennomgås og vurderes, og det tar tid, sier Turnes.

Media fikk deler av skylden

– Opplevde du redelighet og ryddighet fra mediene?

– Ja, jeg opplevde ikke noe annet enn at det var redelig. Mediene var også usedvanlig godt opplyste, kunnskapsrike og hadde veldig god oversikt over situasjonen, sier hun

– Ble det lettere for dere, eller ble det heller vanskeligere?

– Både og. Det er alltid enklere når man ikke trenger å forklare grunnleggende ting. Men samtidig: Når ting går så fort og er så komplekse, og mediene satte store ressurser på, så satt de med veldig stor kunnskap og oversikt over området. Innimellom følte vi at vi hang litt etter, rett og slett, sier en ærlig Turnes.

Mye har vært sagt og ment om hvem som har skylden for trygdeskandalen. Opposisjonen på Stortinget skylder på regjeringen, mens flere profilerte stemmer har også gitt mediene deler av skylden.

«Direkte pinlig at ingen journalister var i nærheten av å avdekke NAV-skandalen», skrev GK-rådgiverne Sven Stenvaag, Geir Ove Harnes og Martin Langaas i et debattinnlegg hos Medier24 i november.

«Saken forteller oss hvor galt det kan gå når pressen glemmer maktperspektivet i sin journalistikk», skrev nåværende politisk redaktør i Nidaros, Snorre Valen.

En felles interesse med mediene

Også NAV har følgelig fått mye kritikk. Turnes selv mener skylden må males atskillig bredere ut.

– Dette var en stor kollektiv misforståelse. Det var en stor kollaps som handler om at mange aktører, i tillegg til NAV, heller ikke hadde sett at det var en feiltolkning, og at det fikk pågå over så mange år, sier hun. 

Turnes er også opptatt av at oppgjøret etter skandalen blir gjort skikkelig.

– Jeg håper debatten og selvransakelsen rundt dette kommer til å pågå ganske lenge, og også flere steder enn i NAV, sier hun. 

– En av grunnene til det er for å få totaliteten i hvordan dette kunne skje, men også fordi det underbygger hvor utrolig viktig det er at det hele tiden er en offentlig og opplyst diskurs om viktige temaer som får konsekvenser for enkeltmennesker. Det har vi alle et ansvar for, sier hun. 

Og understreker:

– Der har både vi og mediene en stor felles interesse. Dette er viktigere enn noensinne at vi setter søkelys på, og både stiller spørsmål rundt og debatterer hele tiden. For hva skjer hvis ingen interesserer seg? Hva skjer hvis ikke diskursen holdes levende? Hvordan forvalter vi regelverket? Og hva slags konsekvenser får det?

Mindre medietrykk 

Medietrykket mot NAV er langt mindre nå, selv om skandalen fortsatt debatteres og det offisielle granskningsutvalget er ventet å levere sin endelige rapport seinere i vår. 

– Vi har ingen beredskapsorganisasjon lenger. Nå håndterer vi det med en normal organisering og bemanning. Men det er viktig å bidra til at oppryddingsarbeidet fortsetter med uforminsket styrke. Samtidig må vi også fortsetter å levere våre tjenester til brukene våre. Der er kommunikasjon en viktig bidragsyter, forteller Turnes.

Hun poengterer at det viktigste for NAV blir å lære av det som har skjedd, og bli bedre. Også når det gjelder kommunikasjonen utad.

De skal evaluere det som fungerte og se på hvordan de kan håndtere lignende situasjoner i fremtiden på en bedre måte. 

– Vi er ikke ferdige med hendelsen, og vi er ikke ferdig evaluert. Fasiten får vi om en stund, sier Turnes.

– Men vi må både bli en bedre organisasjon og en bedre kommunikasjonsavdeling etter dette. Det er det overordnede målet for oss, og det tror jeg også vi blir, sier hun.