Medietoppene med sterk og klar støtte til Ragnhild Ås Harbo. De oppfordrer også andre til å melde fra om trakassering og overgrep

– Det er ikke noe ålreit at noen opplever seksuell trakassering og overgrep på jobben. Jeg blir lei meg for at det har fått lov til å skje.

Det sier Hege Iren Frantzen, som er leder i Norsk Journalistlag, til Medier24. 

Hun har fulgt debatten de siste ukene tett: Det begynte med Harvey Weinstein-skandalen, som så ble til #MeToo-kampanjen i sosiale medier. Og deretter flere omtaler av seksuell trakassering i svenske medieselskaper. 

Og denne uka: Flere historier fra journalister og redaktører i Norge. Først Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim, og onsdag kveld stod journalist Ragnhild Ås Harbo fram med sin opplevelse fra en reportasjetur for fire år siden.

- Blir ikke overrasket

NJ-leder Frantzen reagerer sterkt på det Harbo forteller, synes hun er modig - og mener det er bra at hun deler. 

– Jeg blir ikke overrasket, for dette er liknende historier som jeg har hørt om hele tiden mens jeg har vært i pressen. Men jeg både tror og håper at mediene har blitt flinkere til å ta tak i dette og følge opp på en helt annen måte. Slike holdninger er ikke greit.

– Hva gjør dere i NJ i slike sammenhenger?

– Vi snakker mye om dette i NJ-sammenheng - og vi kurser våre tillitsvalgte, verneombud, studenter og klubbene i hvordan de skal bistå når slike ting skjer på jobben, sier Frantzen. 

– Hva tenker du selv om disse temaene - som kvinne og medieleder gjennom flere år?

– Etter 25 år i pressen, så deler jeg nok ikke Harald Stanghelles oppfatning. Det er ikke så gjennomsiktig at det ikke kan skje i norsk mediebransje. Dette må tas på største alvor. 

Mandag uttalte presseveteran Stanghelle, som også er styreleder i Norsk Redaktørforening, at den systematiske seksuelle trakasseringen ikke kunne skjedd i Norge. 

- Håper folk velger å ta det opp

Hege Iren Frantzen sier videre at Norsk Journalistlag har hatt kontakt med flere personer de siste årene som forteller å ha opplevd seksuell trakassering eller andre uønskede forhold på jobben.

– Vi får alvorlige henvendelser og vi oppfordrer vedkommende til å følge opp, men noen velger å ikke gjøre det. Det kan være unge medarbeidere i utrygge kontrakter, som opplever at det setter dem i en vanskelig situasjon der de føler seg utrygge for fremtiden i karrieren. Det er synd. Jeg håper at folk velger å ta det opp og at lederne tar slike ting på største alvor.

Hun sier at journalister - både kvinnelige og mannlige - kan kontakte NJ for å snakke om ting de har opplevd. Alternativet er så mye verre:

– Det kan få store helsemessige konsekvenser, og man betaler en høy pris for å bli utsatt for noe slikt.

– Hva skal man gjøre dersom man opplever trakassering eller annet liknende på jobb?

– Jeg vil oppfordre til å si fra. Det er ikke holdbart dersom noen blir utsatt for noe og responsen er «slik har det alltid vært» - eller «han er bare sånn». Dette er et lederansvar og det må det tas tak i, avslutter NJ-lederen.

- Åpenhet er bra

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening opplyser at også NR har fått flere henvendelser om temaet den siste tida. Det tenker hun er naturlig, i lys av oppmerksomheten.

Og den oppmerksomheten er bra, ifølge den tidligere journalisten og redaktøren:

- Det bidrar til åpenhet om overgrep og trakassering, og dermed større bevissthet. Både i samfunnet generelt og i vår bransje. Så vil noen advare mot «gapestokk», men det ser ut til at vi er langt mer forsiktig i Norge, her er det lite «outing» av navngitte personer.

- Dette opplever jeg har bidratt til en positiv bevisstgjøring, blant både kvinner og menn, av hva som er greit og ikke greit, sier Kjelling Nybø.

Hun mener det var helt riktig av Sarah Sørheim å fortelle om sine opplevelser:

- Det handler om å gjøre klart hvilken type atferd vi godtar. Hun er også en rollemodell for yngre medieledere og journalister.

- Og hennes historie kan kanskje bidra til at andre tør å fortelle om egne, og kanskje enda verre opplevelser?

- Ja, det kan nok hende. Åpenhet om dette er bra, og vi er en bransje som står for det i alle andre sammenhenger. Det må vi gjøre her også, sier redaktørgeneralen.

Onsdag kveld fikk vi også lese en slik åpen historie. Ragnhild Ås Harbo (26) fortalte sine opplevelser fra fire år tilbake. Det støtter også Kjelling Nybø:

- Jeg synes det er veldig bra at hun forteller sin historie, til tross for den belastningen det nok må være.

– Behov for å løfte det

Randi S. Øgrey er adminstrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening. MBL har sammen med Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag tatt initiativ til en ny undersøkelse om seksuell trakassering og uønsket seksuell atferd i mediebransjen.

Øgrey melder samtidig at hun de siste dagene har fått flere henvendelser om seksuell trakassering enn noen gang - til sammen, forteller hun.

– Det viser at det er behov for å løfte dette høyere opp på agendaen. Derfor vil vi få ut en spørreundersøkelse, for å få fakta på bordet.

De som tar kontakt er alt fra mediefolk med egne opplevelser, til de som ønsker å påvirke hvordan undersøkelsen blir gjennomført. Noen ønsker for eksempel at man også skal spørre folk som har slutta i bransjen, for å plukke opp tendenser derfra.

– Også er det flere som forteller at de kjenner seg igjen og at de kjenner til ting som har skjedd. Jeg vil advare mot å tro at mediebransjen er noe bedre enn andre bransjer.

Øgrey er tydelig på at mediebedriftene må ha nulltoleranse for seksuell trakassering.

– Derfor er jeg veldig glad for å se at det er akkurat det medielederne forteller. Nulltoleranse for slike ting er helt nødvendig, ellers er det ikke attraktivt for folk å jobbe der. Dette henger sammen, forteller direktøren.

Kjønnsbalanse og åpenhet

Hun peker på at mediebedriftene bør etterstrebe en kjønnsbalanse - og det å skape en kultur for respekt - og det å ha en åpenhetskultur.

– Og når ting har skjedd, så må man ha gode rutiner for varsling, god oppfølging og sørge for å ha temaet på agendaen.

– Som kvinne og medieleder gjennom mange år, hvordan opplever du bransjen vår - sett i dette perspektivet?

– Jeg har ingen personlig fortelling, men jeg kom til Oslo på slutten av 80-tallet til en bransje som var mye fuktigere enn den er nå. Nå er det mer løpeskoene som er fremme.

- Jeg opplever en veldig positiv utvikling i mediebransjen, hvor vi har blitt mye mer profesjonelle og hvor lederen er blitt mer bevisste. Det er helt nødvendig i en moderne mediebransje.

– Kan det som nå begynner å rulles opp i Sverige og Danmark også ha skjedd her i Norge?

– Vi skal ikke utelukke at det også skjer i Norge. Og derfor skal vi nå få mer kunnskap om omfanget av seksuell trakassering - for så å vite hvilke tiltak man eventuelt kan sette inn, avslutter Øgrey.

- Det var verre før

For hvor ille er det egentlig? Nettopp for å få svar på det har de tre bransjeorganisasjonene tatt initativ til den nevnte undersøkelsen. 

Så langt har det vært mye synsing. Og den går gjerne i retningen av at «det var verre før», en opplevelse også Reidun Kjelling Nybø deler. Hun kom inn i bransjen for 25 år siden, har vært medlem av redaktørforeningen i ti og var med i styret seks år før hun i 2013 ble ansatt.

- En forening som tidligere har vært «de doble konjakkers klubb», skal vi tro Ellen Arnstads beskrivelser?

- Ja, redaktørforeningen hadde ord på seg for å være høye chesterfield-stoler og konjakker. Ellen og andre har virkelig vært med med på å endre foreningen, og den myten. Dette er en helt annen forening i dag enn for 20-30 år siden. Det fins mange historier om hvordan det har vært. Det har heldigvis vært en utvikling de siste tiåra. 

- En ting er myter og høye stoler, men hvis vi snakker om uønskede hendelser: Har du sett, hørt eller opplevd noe selv?

- Den siste tida har jeg tenkt nettopp på det: Hva har jeg selv sett, reagert på og opplevd? Jeg kan nok ha opplevd lignende ting som Sarah Sørheim fortalte om, men heldigvis ikke da jeg var så ung at jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle det.

Klart råd: Meld fra!

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler samtidig styreleder Harald Stanghelles analyse: Flere kvinner inn i bransjen og i ledergruppene gjør en forskjell.

- Det gjør noe med tonen, hele miljøet. Samtidig har vi gått gjennom en profesjonalisering i alle ledd. I dag vet alle hva som tolereres, og ting som ikke er greit, skal slås ned på, sier hun.

Redaktørforeningn gir råd til både toppledere og underordnede redaktører - i mange type saker. I disse tider kan det også være for ledere som lurer på hvordan de skal håndtere slike vanskelige saker.

- Dette er krevende spørsmål, og vi gir råd til medlemmene våre på alle typer problemstillinger - også disse, sier Kjelling Nybø.

Og hun er krystallklar på hva de som har opplevd, sett, eller hørt uønskede episoder, skal gjøre:

- Mitt råd til kolleger er helt klart. Meld i fra! Snakk med en leder, tillitsvalgt og kollega. For dette skal vi ha nulltoleranse på.