Denne uken ble det kjent at NJ-nestleder Hege Iren Frantzen (42) utfordrer Thomas Spence (58) til ledervervet i Norsk Journalistlag. Spence har hatt denne rollen siden 2013.
Frantzen ønsker nå å ta et oppgjør med en ukultur som hun mener har fått utfolde seg for lenge i organisasjonen.
– NJ trenger å være en mer åpen organisasjon. Vi trenger å være mer synlig. Av og til tenker jeg at vi har distansert oss for mye fra våre 9.000 medlemmer og at de ikke helt vet hva vi driver med. Sånn kan det ikke være. De må vite mye mer om hva vi driver med. De må blande seg mer, sier hun.
– Synes du det er et paradoks at NJ, som blant annet skal jobbe for mer åpenhet, er så lukket, slik du hevder?
– Jeg tenker at vi må være best i klassen på åpenhet. Noen ting må vi være lukket på, for eksempel når vi diskuterer tariffstrategi - vi kan ikke informere motparten. Men jeg mener at hver gang vi lukker en sak, skal vi ha en diskusjon på det, fordi vi krever meroffentlighet hele tiden og da må vi være bevisste på hva som kan være offentlig hos oss.
– Jeg tror ikke det skal være små rom som tar store beslutninger, jeg tror det skal være store rom som tar store beslutninger. Vi fikk kritikk i vår om åpenheten i NJ og det har vi tatt på alvor. Derfor har jeg tatt initiativ til at vi utfordrer oss selv på åpenhet i et eget punkt på agendaen i landsstyremøtene i september. Jeg tror ikke vi har vært flinke nok til å huske på at vi må være tydeligere ute.
Har vært tillitsvalgt i 10 år
Frantzen lanserer nettopp åpenhet som en av sine fanesaker når hun nå tar opp kampen om ledervervet i NJ, mot sittende leder Thomas Spence. 42-åringen har jobbet for Østlandets Blad, men primært NRK, der hun har vært tilknyttet redaksjoner som Dagsnytt 18, Her & Nå, Søndagsavisa, Østlandssendingen og Dagsnytt, for å nevne noen.
– Hvorfor ønsker du å bli leder?
– Jeg tenker at det er lurt med en ny retning. Det er lurt å skifte ledelse en gang i blant. Jeg ønsker å legge til at jeg har stemt på Thomas Spence i både 2013 og 2015, men at det nå føltes rett å gå for ledervervet selv. Dette er en mediehverdag som endrer seg fort og det kan være lurt å skifte også hos oss.
– Du ønsker å bytte ut ledelsen, men du har selv sitter som nestleder i fire år og som tillitsvalgt på heltid siden 2006 - i 10 år. Når du har vært så lenge ute av daglig drift i redaksjoner, hvordan kan du vite hvordan deres hverdag er og representere det der ute?
– Det synes jeg er et kjempeviktig spørsmål. Den Dagsnytt-redaksjonen jeg gikk fra i 2006 og den som er der i dag, er helt forskjellige. Arbeidsoppgaver og måten de gjør ting på er annerledes i dag. Samtidig er jeg ganske opptatt av å si: Det å gjøre journalistikk er det samme, selv om verktøyene og publiseringen er ny. Jeg omgås journalister 24/7 og håper jeg klarer å tilegne meg kunnskapen gjennom det. Det er ikke slik at det å drive NJ er noe jeg gjør alene - skal gjøre det sammen med andre og jeg kommer til å være veldig lydhør for hvordan hverdagen faktisk er for de med skoene på. Jeg vil aldri kunne komme med forslag som ikke funker i redaksjonene, da kan jeg jo slutte.
– Har du mye støtte der ute, nå som valgkampen er i gang?
– Det har vært veldig hyggelig etter at meldingen kom ut på onsdag om at jeg ønsker å stille til valg som leder. Det har vært overveldende mye støtte, sms-er, i sosiale medier og telefoner av folk som synes jeg har gjort en god jobb som nestleder. Det er jeg veldig glad for.
– På hvilken måte er du og Thomas Spence forskjellige?
– Det er ingen hemmelighet at vi er ulike. Valgkomiteen sa da de innstilte på at oss at vi er to forskjellige personligheter, har ulik alder, ulik måte å jobbe på. Det kan være veldig bra for organisasjonen.
– Hvordan er du som leder da?
– Jeg er grundig, nøye, liker teamwork, liker samarbeid, liker å lytte, diskutere med folk, jeg er åpenbart uredd, jeg er ikke redd for å stå i konflikter eller å ta beslutninger og stå for det. Jeg tåler en storm og vinternatt, men jeg liker det samarbeidet som ligger i det å lede. Jeg likte veldig godt å lede NRKJ med nesten 2.000 medlemmer.
– Hva betyr journalistikken for deg?
– Jeg er utrolig opptatt av den. Jeg har drillet barna mine på det også. Jeg hørte datteren min snakke med venninnene om viktigheten av journalistikk - da tenkte jeg at de er miljøskadet, hehe. Jeg sier for eksempel alltid at jeg er journalist før jeg introduserer meg som tillitsvalgt.
Bekymret for journalistikken
Frantzen er rask med å legge til:
– Jeg er også bekymret på vegne journalistikken. Jeg synes det er for mange kolleger som sier at «jeg lurer på om jeg har mistet troen på journalistikken nå» og det blir jeg utrolig lei meg for, det er farlig for yrket vårt. Vi må få tilbake troen og stoltheten på journalistikken og vi må jobbe med vilkårene for journalistikk.
– Hvordan synes du NJ har håndtert nedgangene i bransjen?
– Vi har brukt mye tid på de som har blitt nedbemannet i bransjen vår. Det har vært utrolig tøft for ansatte og mediehusene har blødd. Vi skal fortsette å ta vare på de, men vi må også ha fokus på de som er igjen i redaksjonene. Det er de som skal drive journalistikken fremover. Jeg er også opptatt av at journalistikken skal være et yrke man kan leve av og i når man er 25, 35, 45, 55 eller 65. Jeg er bekymret for at det er få kolleger over 60 år i bransjen vår. Jeg tror vi trenger alle for å kunne speile samfunnet når vi jobber.
– Hvordan er du som leder?
– Jeg liker å kaste ball om ideene mine før jeg konkluderer, for å få testet de. Det gjør at det noen ganger tar litt lengere tid å fatte beslutninger, men det kan godt hende at det er riktig. Det er tross alt 9.000 journalister med sterke meninger og da kan det være greit å ha gjennomtenkt det før det kommer ut..
– Du er sammen med leder Richard Aune i NRKJ. Kan det være utfordrende når du nå ønsker å bli leder i NJ?
– Jeg er veldig bevisst på det. Vi er i samme organisasjon og jobber for de samme tingene. NJ har ikke noe konfliktlinje med NRKJ. Det eneste som kan være en utfordring er på pengebevilgninger, men det gjør jeg ikke alene, det er vi flere om. Dette ble et tema i landsstyret, da Richard ble leder for NRKJ. Hvis noen mener at det er vanskelig, så snakker vi om det.