Sigrid Bonde Tusvik og Morten Hegseth møttes til podkast-toppmøte i Bergen forrige uke hvor de diskuterte alt fra kontroversene rundt Harm og Hegseths «oppgjør» med Sandefjords Blad-redaktøren og Anne B. Ragdes anklager om at Sigrid Bonde Tusvik er pedofil.
– Folk må slutte å sitere fra podkast. Man kan ikke forholde seg til podkast som om det er Dagsnytt 18, sa Hegseth og fortsatte med at mediene må slutte å lage saker basert på hva som blir sagt i en podkast:
– Man kan ikke sitte og transkribere podkaster. Da slutter jeg. uttalte Hegseth.
Han viste videre til det han har sagt før, om at podkasten er «en slags rebelsk lillesøster i medieverden», og at det er noe av både sjarmen og egenarten til podkasten - og som gjør at podkaster som for eksempel Harm og Hegseth i stor grad lykkes med å nå yngre lyttere - i motsetning til mye annet de store mediehusene leverer.
– Podkasten har hatt en god effekt for demokratiet, fordi man har hentet ung lyttere tilbake til de store mediehusene.
De siste månedene har debatten om podkast rast i norske medier. Det begynte med en innlegg i VG om at Tusvik og Tønne burde forholde seg til presseetikken og Vær Varsom-plakaten - og siden det har debatten rast om hvorvidt norske podkaster egentlig burde forholde seg til presseetikken.
Harm og Hegseth-podkasten ligger under VG-paraplyen, og følger derfor presseetikken. Tusvik og Tønne er uavhengig av noen mediehus, og følger dermed ikke Vær Varsom-plakaten.
– Vi må minne folk om at vi er komikere
Under sesjonen stilte Bonde Tusvik seg spørrende til hvorfor de burde følge Vær Varsom-plakaten. Moderator Mathias Nylenna stilte spørsmål om noen gjengangere i podkasten - tidligere VG-kommentator Frithjof Jacobsen og tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske.
– Hvorfor må Joffen og Giske bare regne med å bli hengt ut hos deg?
– Joffen må regne med det. Han trykker 50-årskrisa opp i ansiktene våre, med Biff Malibou på Lindmo. Det var der det begynte, sa Tusvik.
Hun pekte på at både hun og Lisa Tønne først og fremst er komikere, ikke journalister - selv om de opererer med mange hatter.
– Vi må minne folk om at vi er komikere. Det har vi alltid vært, og lytterne våre forholder seg til at vi er det, sa hun.
Også Tusvik tok til orde for at det de gjør med podkasten, også er å ha en slags oppdragende effekt på de unge lytterne.
– Vi prøver på en eller annen måte å lære opp generasjon prestasjon til å gi litt mer faen, sa hun.
– Ansvarsbevisst
Med flere hundre tusen lyttere, er det mange som får med seg både tone og innhold på de to podkastene.
– Ser dere at dere har et ansvar?, ville Nylenna vite.
– Ja, men er man bevisst det ansvaret hele tiden, så blir det dritkjedelig, svarte Hegseth.
Han viste til at det å skulle overredigere en podkast, ikke nødvendigvis ville gjort at den fungerte optimalt eller fikk noen særlig stor lytterskare.
– Det er jo gøy at podkaster engasjerer, og det er viktig at vi hele tiden diskuterer det, sa Tusvik og fikk støtte fra Hegseth.
De understreket begge at det er høyst frivillig å høre på podkastene deres.
– Dette er et eget valg du tar, når du laster ned podden.
Hegseth sa nei til NHO
Det er stadig mer snakk om hvordan man kan tjene penger på podkast, og både Harm og Hegseth og Tuvik og Tønne har annonser i sine podkaster.
Tusvik fortalte at det koster omlag 50.000 kroner for en annonse før podkasten deres, og mellom 20.000 og 30.000 kroner for en annonse midt inni.
Det finnes også eksempler på at de har sagt nei til annonsører.
– Lisa og jeg har for eksempel brutt med appen Kry, sa hun.
Kry tilbyr private legetjenester, og Bonde Tusvik understreket at det var en politisk valg for hennes del.
Hegseth på sin side, fortalte at han kunne komme på to anledninger hvor de har takket nei til annonsesamarbeid.
– Jeg tror vi har sagt nei to ganger: Vegard sa nei til Good for Me, som selger betakaroten. Så sa jeg nei da NHO ville sponse oss for å snakke om fordelene med EØS-avtalen, sa han og understreker at han mener at de som driver med podkast utelukkende for å hente inn annonsekroner, kanskje bør vurdere å finne seg noe annet å gjøre.
– Personlig og privat
– Hvorfor er lytterne så glad i podkasten deres?
– Fordi den er så personlig og privat - vi har flyttet grenser for hva som er greit å fortelle, sa Hegseth.
Han forteller at selv om han og Vegard Harm kan snakke om det aller, aller meste i podkasten, tar de også hensyn, for eksempel til Hegseths mann, som ikke nødvendigvis ønsker å bli omtalt i podkasten.
Han tror litt av sjarmen, og nøkkelen bak, podkastsuksessen, er det uredigerte uttrykket.
– Bloggen er kjemperedigert, mens jeg tror den rufsede og uforutsigbare er noe av sjarmen med det.
På spørsmål om hva de hadde som tips til mediehus - eller andre aktører - som vil begynne med podkast, var svaret klart.
– Alle bør ha en podkast. Det er rom for alle, og det er det som er så fint med internett. Gjør det man har lyst til, sa Tusvik.
