Det som uroer han mest er at det er ytterkantene som blir dyrket.
- Jeg er svært urolig for tonen i det norske ordskiftet, fordi det er en tone som dyrker hatet og sinne, men også begeistringen. Det er ytterkantene som blir dyrket og det å tro at den norske samfunnssamtalen skal leve og blomstre bare med ytterkanter - de tar skammelig feil.
- Er det sosiale medier som har skylden, eller har den gjort den offentlige samtalen mer demokratisk på sett og vis? spør programleder Torp.
- På sett og vis har den gjort det, men den har også innført en «lik og del»-kultur der alt blir målt i sinne eller begeistring, svart eller hvitt. Jeg tror på en samtaleform med nyanser, analyse og ikke minst respekt for de du er dypt uenig med. Den er i ferd med å bli devaluert.
Faksimile fra Aftenpostens artikkel.Faksimile
Stanghelle tok opp trusler og sjikane på nettet som et stort problem og la vekt på at man må imøtegå «kloakken», for hvis man gir opp, så er det «ute med oss», sa han.
Den avtroppende redaktøren fikk spørsmål om A-magasinets reportasje i sommer som dokumenterte hets mot Utøya-overlevende. Avisen valgte å ringe opp flere av de som kom med hets og trusler, men anonymiserte personene.
Stanghelle mente internt i Aftenposten at hetserne i reportasjen skulle få være anonyme - blant annet fordi de ikke var samfunnstopper eller søkt offentlighetens lys.
- Jeg har tenkt veldig mye på dette senere og jeg tror kanskje at jeg tok feil.
- Dere burde navngitt disse folkene som hetser andre mennesker? spurte Torp.
- I sommer mente jeg at vi ikke burde gjort det. Men jeg tror vi i presse-Norge må ta en debatt om hvorfor de skal få bevare en anonymitet - og hvorfor de ikke blir stilt til ansvar for skjellsordene, truslene og hatet. Men de som er offer for det samme, de må stå i det. Kanskje bør vi nå komme til det punktet der vi sier at «Ja, ytrer du deg i form av hat og trusler, så er risikoen for at vi blir navngitt».
