Mangeårig journalist og redaktør Harald Stanghelle debuterte i høst som forfatter, med boken «Kongen forteller», med og om Kong Harald. Det ble en helt ny erfaring for pressemannen.
– Det som overrasket meg var hvor enormt stor forskjell det var på å skrive en brukbar kommentar og en god bok. Jeg trodde lenge at det å skrive en bok var å ta med seg grepene man kjente fra journalistikken som jeg har jobbet med hele livet, men dette var noe helt annet.
Danskebåten blir aldri det samme
Stanghelle sier arbeidet har gitt han en veldig respekt for forfatteryrket.
– Jeg merket det da jeg begynte å jobbe med manuset. Da så jeg plutselig hvor dårlig det var. Og det var jo fortvilende å sitte der med en konge og et elendig manus. Men heldigvis fikk jeg hjelp til å komme meg videre.
Bokprosjektet var et forslag fra forlagssjef Erling Kagge, og for Stanghelle var det lett å si ja.
– Jeg var sikker på at Kongen ville si nei. Både fordi jeg er åpen republikaner og har kritisert kongehuset i en del kommentarer, og fordi da jeg intervjuet han for A-magasinet da han ble 80 år, slo han meg som en lite selvopptatt mann. Jeg trodde han ville bruke tiden sin på andre ting enn å snakke med meg.
– Der tok jeg feil.
Stanghelle hadde 11 samtaler over ganske mange timer med Kongen, i tillegg til at han ble invitert med på en tre-dagers tur på Kongeskipet.
– Det var virkelig en opplevelse jeg tar med meg. Både det å se hvordan det er når Kongen og Dronningen møter bygdefolk på Vestlandet, men også livet om bord. For å si det sånn, Danskebåten blir aldri det samme.
Sto fritt
Og veteranen forteller at han fikk større frihet enn han hadde forventet.
– For det første satte jeg stor pris på at Kongen ikke ønsket å ha med noen fra staben på møtene. Det var viktig for tonen mellom oss. Kongen fikk heller ikke spørsmålene på forhånd, bare et kort notat om hvilke temaer jeg ville snakke med ham om.
Det andre var at boken skulle gjennomleses av slottet før trykking.
– Jeg fikk noen tilbakemeldinger, men sto fritt til å ta de til følge. Og det er et friere forhold til sitatsjekk enn man oftest har som journalist når man intervjuer statsoverhoder og toppledere. Da kan man ikke bare se bort fra tilbakemeldingene om man ønsker det, sier han og forteller at han av om lag tjue korrigeringer, tok halvparten til følge.
Til tross for en debut som visstnok havner under mange juletrær i år, har ikke Stanghelle fått smaken på forfatterlivet.
– Jeg håper jeg får nåde til å si nei. Jeg har fått flere henvendelser, men må nå bruke litt tid før jeg svarer, så får vi se. Det kan hende jeg må bite det i meg.
Deadline-menneske
Og samtidig med å debutere som forfatter og ferdigstille boken, har Stanghelle også hatt sine vanlige arbeidsoppgaver med kommentarer i Aftenposten og radioprogrammet «Stanghelle på fredag» på NRK P1+.
– Jeg har ikke jobbet så mye på et år siden jeg var sjefredaktør i Dagbladet, tror jeg.
– Det sa du faktisk til oss i fjor også.
– Og det stemmer nok. Og i år har det vært mer, spesielt i sluttspurten av boken. Jeg er et deadline-menneske av natur, så alt blir utsatt til siste liten.
– Skal du ta det med ro neste år da?
– Snarere tvert imot. Jeg skal fortsatt skrive for Aftenposten, ha ansvaret for hovedprogrammet under Arendalsuka og radioprogrammet på NRK. I tillegg blir det nok flere prosjekter også.
– Hvordan synes du medieåret 2020 har vært?
– Det har vært imponerende vil jeg si. Norske medier har stått overfor en formidlingsoppgave og en pedagogisk oppgave større enn noe annet i min tid som journalist, og jeg synes måten mediene har taklet pandemien på har vært veldig imponerende. Det er faktisk lettere å både se og si når man som meg ikke er en del av en nyhetsredaksjon.